- Det er svært vanskelig å tilskrive ekstreme hendelser til enten naturlige variasjoner eller menneskeskapte faktorer, fordi de er viktige begge to.

Det sier en av hovedforfatterne bak en den nye rapporten fra FNs klimapanel, Managing the Risks of Extreme Events and Disasters to Advance Climate Change Adaptation, geofysikeren Asgeir Sorteberg fra Universitetet i Bergen.

Noen hovedkonklusjoner fra rapporten kom allerede ut i november i fjor.

• Les om funnene: Mye uvisst om ekstremvær

De mange ekstremværhendelsene i Norge det siste året har fått mange til spørre seg om vi nå ser konsekvensene av de menneskeskapte klimaendringene. Til dette svarer forskerne bak rapporten både ja og nei.

- Det vi allerede har sluppet ut av drivhusgasser gjør at sannsynligheten for ekstreme hendelser har økt, dermed kan vi ikke lenger si at slike hendelser i sin helhet kan tilskrives naturlige variasjoner, sier Sorteberg.

Han og flere av forfatterne av spesialrapporten som blir lansert i februar var denne uka samlet på konferanse på Universitetet i Oslo, for å presentere funnene.

Rapporten som er produsert av Klimapanelets naturvitere og samfunnsvitere i fellesskap, belyser forholdet mellom klimaendringer, ekstremvær og naturkatastrofer.

- Ekstremtemperaturer gir hint

Rapporten tyder på at utviklingen til ekstremt klima er ganske konstant i de forskjellige utslippsscenarier for de neste tjue til tretti år. Det menneskeskapte fingeravtrykket på klimaekstremer ikke blir tydelig før mot slutten av århundret, mener forskerne.

Samtidig finnes det tegn på at menneskene har påvirket dagens klima på måter som er relevant for dannelsen av ekstremvær, mener de.

De tydeligste tegnene er en økning i de ekstreme minimums- og maksimumstemperaturene, samt flere tilfeller med kraftig nedbør, ifølge Sorteberg.

Dager med ekstremvarme som i dag i de fleste steder i verden opptrer hvert 20 år, vil mot slutten av århundret sannsynligvis opptre annethvert år. I land på den nordlige halvkule vil de opptre hvert femte år, ifølge rapporten.

Det er sannsynlig at dager med ekstremt mye nedbør, som i dag opptrer hvert 20 år, mot slutten av århundret vil opptre et sted mellom hvert femte og femtende år i mange regioner, ifølge rapporten.

- Ekstremvær trenger ikke gi katastrofer

Forskerne mener at sannsynligheten for ekstremvær vil altså øke i løpet av dette århundret. Men betyr dette at vi i framtiden vil rammes av flere naturkatastrofer?

Ifølge professor i samfunnsgeografi, og en av hoveforfatterne bak rapporten, Karen O’Brien fra Universitetet i Oslo, er det avhengig av hva vi gjør i dag.

- Ekstremvær trenger ikke å føre til katastrofer. Alt avhenger av menneskenes evne til å håndtere risiko og til å tilpasse seg endringer i risikobildet, sier O’Brien.

Rapporten handler mest om hva vi kan gjøre for å tilpasse oss dagens og framtidens ekstremvær.

I hvilken grad ekstremvær medfører en katastrofe avhenger av samfunnets sårbarhet; det vil si hvor vi velger å bosette oss, hvordan vi bygger husene våre og hvordan vi organiserer samfunnet vårt.

Men det er ikke bare fattige land som er sårbare, advarer O’Brien.

- Vi kan ikke anta at fremskritt og teknologisk utvikling vil gjøre oss mindre sårbare for ekstremvær i framtiden, i noen tilfeller kan det tvert i mot gjøre oss mer sårbare, sier O’Brien.

Ekstremværet vi opplevde like før jul i Norge kostet ingen menneskeliv, men medførte store kostnader, og avslørte hvor avhengige vi er av at telefonene våre og strømnettet vårt virker.

- Kutt viktig

Klimagassutslippene våre de neste tiårene er avgjørende for hva slags framtid vi må tilpasse oss. Derfor må vi bestemme oss nå, mener O’Brien. 

- Det er stor forskjell på om vi tilpasser oss en global temperaturøkning på to, tre eller seks grader.

- Forskjellige utslippsscenarier beskriver framtiden, men det er i dag vi må bestemme oss for hvilket scenario vi skal tilpasse oss, og det er i dag vi må bestemme hvor mye vi skal kutte i klimagassutslippene, sier hun.