– Vi har kjempeflinke lærere, men de vet ikke mer enn direktørene i selskapene, sier skoleelev Ferdinand Pfanzelter.
I mars tok tre klasser i samfunnsøkonomi ved Blindern videregående skole i Oslo kontakt med tretti nasjonale og internasjonale bedrifter for å spørre dem hvordan de forholder seg til det grønne skiftet, klimarisiko og utslippsreduksjoner.
I april skal elevene og forskerne analysere resultatene og i mai skal de presentere dem for Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge. Senere får allmennheten innsyn, på Deichman Majorstuen.
– Dette gir elevene en nærhet til arbeidslivet som de ikke får på skolen. Samtidig gjør det klimatrusselen og mulige løsninger mer reelle for dem, sier lærer Maren Sandbu.
Bærekraftig utvikling som tema i skolen
Rommer problemstillinger om miljø og klima, fattigdom og fordeling av ressurser, konflikter, helse, teknologi, likestilling, demografi og utdanning.
Elevene skal lære om sammenhengen mellom dem.
Elevene skal utvikle kompetanse som gjør dem i stand til å ta ansvarlige valg og handle etisk og miljøbevisst.
Elevene skal få forståelse for at handlingene og valgene til den enkelte har betydning.
Spørsmålene elevene stiller, er utviklet sammen med forskere fra Universitetet i Oslo (UiO), Cicero Senter for klimaforskning og Oslo Science City.
Målet er å finne ut hvorfor norske utslippsreduksjoner ikke skjer fortere på bedriftsnivå.
Hva driver omstillingen av næringslivet? Hva gjør bedrifter for å redusere direkte og indirekte klimagassutslipp? Hvorfor gjør de ikke mer?
Elever på bedriftsbesøk hos Aker Biomarine der de får intervjue selveste toppsjefen, Matts Johansen. Fra venstre Theodor Skarning, Aksel Johan Fismen, Ferdinand Pfanzelter Vetleseter og August von der Lippe Biserød.(Foto: Privat)
Må forstå endringsprosesser
Bakgrunnen kjenner vi: Kloden er på full fart inn i en omfattende natur- og klimakrise og likevel klarer vi ikke å redusere CO2-utslippene fort nok.
Den norske regjeringens mål er å kutte 55 prosent av landets klimagassutslipp innen 2030 sammenlignet med 1990. Hittil har vi fått til 4,2 prosent.
Vi skal med andre ord kutte mer hvert år de neste årene enn vi har gjort de foregående 30 årene til sammen.
– For å få til et reelt grønt skifte må vi forstå endringsprosesser – sosiale og materielle – og hva sammenhengene mellom dem er, sier professor Alfredo Jornet Gil ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning på UiO, som står bak skoleeksperimentet.
Han har startet opp samarbeids- og samskapningsarbeidet mellom skole, akademia, lokalsamfunn og næringsliv gjennom prosjektet Action for Sustainability through Knowledge Co-creation (ASK).
Håpet er å vise hvordan skoler kan samarbeide med eksterne aktører for å bidra til omstilling til et mer bærekraftig samfunn.
– Vi tester nå ut nye arbeidsmåter som vi tror kan inspirere andre til å prøve det samme senere, både lokalt og nasjonalt, forteller utdanningsforskeren.
Elevene fikk møte Cicero-forskerne Bjørn Samset og Asbjørn Torvanger som blant annet forklarte hva som er skjedd med klima de siste to hundre årene, hva som driver endringene og om finansiell klimarisiko.(Foto: Alfredo Jornet Gil/UiO)
– Personlig, politisk og alt imellom
– Skoleeksperimentet tvinger på en måte lærerne, elevene og de eksterne partnerne til å løse en oppgave sammen. Slik utfordres de til å tre ut av sine vanlige praksiser og tøye de institusjonelle grensene. Elevene må sette seg inn i driverne av klimakrisen for så å analysere utvalgte bedrifters konkrete arbeid med grønn omstilling, sier Jornet Gil.
Han mener arbeidsmåten vil gi elevene et personlig forhold til oppgaven og dermed en dypere læring om temaet.
Annonse
– Samtidig skal de produsere oversikt og kunnskap om firmaer som vil være nyttig for andre å lære om, blant andre Finans Norge, sier han.
– Dyptgripende samfunnsendring er personlig, politisk og alt imellom og koker ned til at vi må alle mestre én ting: samarbeid. For å kunne overleve i en verden i så drastisk endring er vi nødt til å lære oss å samarbeide på tvers av institusjoner og disipliner, sier Jornet Gil.
Samskaping har et kreativt element i seg som er viktig når vi skal arbeide med store og komplekse samfunnsproblemer, sier professor Alfredo Jornet Gil.(Foto: Shane Colvin/UiO)
Fikk tre råd fra klimaøkonom
Asbjørn Torvanger ved Cicero er en av forskerne som møtte elevene i forkant av at de kontaktet bedriftene. Han rådet dem til å spørre om tre ting:
– For det første må dere kartlegge hvordan bedriften ser på klimarisiko, både fysisk risiko og risiko ved en strammere klimapolitikk. Hvilke utfordringer vil dette gi bedriftene framover? sa han.
Videre rådet han elevene til å be bedriftene fortelle hva de så langt har gjort for å håndtere klimarisikoen.
Sist anbefalte han dem å be bedriftene si noe om hvilke planer de har for tiltak som kan ruste dem til å håndtere klimarisikoen bedre, så som organisering, kompetansebygging, rekruttering, nye rutiner og prosesser med mer.
– Håpet mitt er at elevene skal bringe kunnskapen min videre slik at den blir enda mer samfunnsnyttig. Og at folk, skoler, bedrifter og forvaltningen blir bedre i stand til å forstå klimautfordringene og finne gode løsninger for seg og for oss som samfunn, sier Torvanger.
Rektor Hege Haugland ved Blindern videregående skole på kick-off for prosjektet før elevene fikk møte fagfolk fra akademia og næringsliv.(Foto: Alfredo Jornet Gil/UiO)
– Oppleves som svært relevant
Prosjektleder Alfredo Jornet Gil er på sin side opptatt av at alle deltakerne skal lære: bedriftene, forskerne, lærerne og lokalsamfunnet.
– Mitt inntrykk er at prosjektet oppleves som svært relevant for elevene, forteller lærer Maren Sandbu.
Hun forteller at mange av elevene besøker bedriften fysisk, noen har til og med fått snakket med toppledelsen. Dette mener hun gir en nærhet til arbeidslivet som de ikke får på skolen.
Annonse
– Hos bedriftene får de se og oppleve at den grønne omstillingen faktisk skjer, at de gjør en innsats for å redusere klimagassutslippene sine, og at dette er noe de selv kan velge å jobbe med senere om de ønsker, sier Sandbu.
Hun legger til at det var motiverende for elevene å få to av landets mest profilerte klimaforskere på besøk. I tillegg til Torvanger, møtte de fysiker og FNs klimapanelforfatter Bjørn Samset.
– De to gav et veldig godt bilde av situasjonen vi står i og gav oss knagger vi kunne henge prosjektet på, sier Sandbu.
– Hos bedriftene får elevene se og oppleve at den grønne omstillingen faktisk skjer og at bedrifter gjør en innsats for å redusere klimagassutslippene sine, sier lektor Maren Sandbu ved Blindern videregående skole.(Foto: Alfredo Jornet Gil/UiO)
Samskaping er nøkkelen
– Slik samskaping har et kreativt element i seg som er spesielt viktig når vi skal arbeide med et så stort og komplekst samfunnsproblem som klima- og naturkrisen. Arbeidsmåten gir en type læring som får for lite oppmerksomhet, sier Jornet Gil.
Sammen med kollega Erik Knain er han snart ute med en ny vitenskapelig artikkel om temaet.
– Forskning på hvordan endring kommer i stand og hvordan individer, organisasjoner og demokratiske institusjoner kan bidra til endring, er et svært viktig felt nå, understreker Knain ved UiO.
I det internasjonale forskningsprosjektet «Science Education for Action and Engagement towards Sustainability» arbeider de to for å gjøre skoleelever, lærere og lokalsamfunnet omkring skolen i stand til å samarbeide om å mestre store samfunnsutfordringer knyttet til klima og bærekraft.
Dette arbeidet er utgangspunkt for det lokale skoleeksperimentet til Jornet Gil.
– Natur- og klimakrisen krever at vi går på tvers av disipliner for å finne løsninger. I tillegg blir vi mer nyskapende og visjonære når vi må løse oppgaver i fellesskap, sier han.
ASK: omstilling via samskaping
Testprosjektet Action for Sustainability through Knowledge co-creation (ASK) hører inn under programmet for samfunnsinnovasjon SPARK ved UiO. Prosjektleder er Alfredo Jornet Gil.
ASK prøver å utvikle nye relasjoner mellom vitenskapelig kompetanse og allmennheten for å sette fart på det grønne skiftet. Metoden er å bringe akademikere, skolelærere, næringsliv og andre aktører i lokalsamfunnet sammen for å løse bærekraftutfordringer.
Målet er å skape mer relevante pedagogiske modeller, formelle og uformell, for hvordan akademisk kunnskap bedre kan støtte, og bli støttet av, praksiser i skole, politikk og næringsliv i det grønne skiftet vi står midt i.
Referanser:
Giulia Tasquier, Erik Knain og Alfredo Jornet: Scientific Literacies for Change Making: Equipping the young to tackle current societal challenges. Frontiers in Education, 2022 (kommer).
