– For at det grønne skiftet skal være vellykket, må vi ha ett forvaltningsapparat som håndterer de løpende utfordringene man står overfor, sier førsteamanuensis Kathrine Broch Hauge. (Foto: Håkon Sparre, NMBU)

Kystsone for folk, fisk og energi

Verdien på naturen i sjøen og ved kysten øker. Samtidig er kystsonen viktig for rekreasjon og friluftsliv. Her ligger flere interessekonflikter.

Dette er «Det grønne skiftet»

Norge står foran det som omtales som et grønt skifte.

Vi har mange muligheter til å utvikle landbruk, havbruk og skogbruk til å bli en motor i det grønne skiftet.

Svaret ligger i bioøkonomien. Vi har overflod av biologiske ressurser som kan utnyttes i bærekraftige kretsløp i produksjon av mat, energi og produkter.

Det kan gjøre oss mindre avhengig av oljen. 

I denne artikkelserien har vi utfordret forskere ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) til å fortelle hvordan bioøkonomien er med på å forme deres forskerhverdag.

Veterinæren: Avler fram morgendagens kyr

Juristen: – Jussen må endres

Utviklingsforskeren: – Må se på motivene bak

Økonomen: Kalkulerer våre grønne valg

Energiforskeren: Fornybart og robust

Forskeren i husdyrernæring: Tryller med trær, alger og gras

Naturforvaltningsjuristen: Kystsone for folk, fisk og energi

Virusforskeren: – Det grønne skiftet bør være blått

Skogforskeren: – Vi vil se store endringer i skogbruket

Turistforskeren: – Kan endre folks reisevaner

Matforskeren: – Vi kan bidra ved å endre matvaner

Kystsonen er en attraktiv arena for både matproduksjon og energiproduksjon. Dette er aktiviteter som etter alt å dømme blir enda viktigere som følge av et grønt skifte. Forskning skal bidra til en helhetlig forvaltning av arealer og ressurser i kystsonen på tvers av sektorer og myndighetsnivå.

Førsteamanuensis Kathrine Broch Hauge ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) forsker på det juridiske rundt kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven, særlig på interessekonflikter i kystsoner.

– Hvorfor er din forskning viktig for det grønne skiftet?

– Forvaltning av områder med sammensatt og mangfoldig bruk er utfordrende. Med det grønne skiftet vil næringer som gjerne holder til i kystsonen trolig bli enda viktigere for verdiskapingen landet rundt, og det kan endre bruk av de kystnære områdene mange steder langs kysten vår. Samtidig har vi politiske ønsker om å bevare deler av kysten uberørt av større inngrep og tilgjengelig for allmennheten. En konsekvens er at vi allerede har fått opprettet de første nasjonalparkene i kystnære områder.

– For at det grønne skiftet skal være vellykket, må vi ha ett forvaltningsapparat som håndterer de løpende utfordringene man står overfor. Planlegging etter plan- og bygningsloven er det mest sentrale redskapet for integrert forvaltning av kystsonen i dag. I områder der enkelte interesser dominerer, eller kanskje er det flere ulike interesser i samme område, blir forvaltningen i praksis mer sammensatt.

– Myndighet til å treffe avgjørende beslutninger er gjerne delt mellom kommunale og statlige myndigheter eller er fullt ut flyttet ut av det kommunale regimet som er plan- og bygningslovens utgangspunkt. I et av forskningsprosjektene våre undersøker forvaltningen av den belastede kystsonen med særlig vekt på aktuelle sektorer som energitiltak og akvakultur. Vi har som mål å komme med konkrete forslag til forbedringer gjennom å kople juridiske og samfunnsvitenskapelige metoder.

– Sett fra ditt ståsted, hvilke endringer tror du blir viktige i tiden fremover?

– Kunsten blir å balansere en stadig økende bruk av kystsonen til blant annet akvakultur og energiproduksjon med andre interesser og hensyn langs kysten som fiskeri, natur- og kulturvern, ferdsel og friluftsliv. En bærekraftig vekst i oppdrett og vindkraft og andre miljøvennlige energiformer fordrer at man har en felles arena for å kunne balansere de ulike interessene på en legitim måte.

– Den viktigste felles arenaen vi kjenner i dag er kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven. I min forskergruppe undersøker vi hvordan planleggingen faktisk fungerer, både når det gjelder å balansere ulike interesser, hvordan og i hvilken grad sektorlovverket er integrert i planprosessene og ikke minst hvordan private rettighetsforhold blir håndtert.

– Endret bruk av arealer i kystsonen aktualiserer spørsmålet om hvordan private rettigheter håndteres i planleggingen. Manglende forutsigbarhet for private rettigheter kan være ett hinder for de bruksendringer av arealer og ressurser som skal til for å gi økt matproduksjon og energiproduksjon.

Powered by Labrador CMS