Akkurat som vår avhengighet av olje har påvirket mange sektorer, så vil det grønne skiftet skape muligheter og utfordringer. I denne serien har vi utfordret forskere ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet til å fortelle hvordan bioøkonomien er med på å forme deres forskerhverdag.

Førsteamanuensis Marina Aspholm forsker på bakterier i mat som har påvirkning på tarmhelse og kan medføre sykdommer.

– Hvorfor er din forskning viktig for det grønne skiftet?

– Vi skal sikre trygg og sunn mat til opp imot ti milliarder mennesker innen 2050. Samtidig skal vi gjerne gjenopprette skader vi allerede har påført miljøet. For å gjennomføre en grønn omstilling i matproduksjonen, og samtidig sikre en økt produksjon av mat, må vi få bedre utnyttelse av råvarer, forhindre svinn av mat og se til at matavfall blir en ressurs.

– Trygg mat er et vesentlig grunnlag for god folkehelse. Sykdomsfremkallende bakterier, virus, parasitter og muggsopp kan overføres til mennesker gjennom mat og vann. For å utvikle mer bærekraftig matproduksjon må vi sørge for å sikre at maten er trygg og unngå risiko i alle trinnene i verdikjeden fra jord til bord.

– Kontroller i en intensivert matproduksjon krever kontinuerlig oppmerksomhet og årvåkenhet, og vi forskere skal ha god kunnskap om hvordan mikrober oppfører seg i verdikjeden. I tillegg trenger vi kunnskap om i hvilken grad forbruker vil bli eksponert og påvirket av disse farene på kort og lang sikt.

– Som mikrobiolog studerer jeg blant annet hvordan bakterier overlever produksjonskjeder i mat og hvordan de forårsaker sykdom hos mennesker. For lite kunnskap om bakteriene og for lite kontroll i produksjon, hos utsalgssteder og spisesteder øker risikoen for at en krise oppstår. En krise resulterer ikke bare i sykdom og i verste fall tap av liv, men forbrukerne mister tilliten til berørte produkter og produsenter. Dette fører til store økonomiske tap for næringsmiddelindustrien og samfunnet.

– Sett fra ditt ståsted, hvilke endringer tror du blir viktige i tiden fremover?

– I Norge har vi en god kontroll på klima, befolkningsvekst, matsikkerhet og mattrygghet, men vi bør bidra i den globale dugnaden som en grønn omstilling krever. Matsikkerhet – mat til alle – og trygg mat krever et felles engasjement langs hele verdikjeden fra primærprodusenten til forbruker.

– Forbrukerne står på toppen av matverdikjeden og kan stå sammen om å kreve en omstilling til en grønnere og mer miljøvennlig matproduksjon. Bevisstheten hos folk flest om at det må en endret forbrukeratferd til, tror jeg vi vil se fremover.

– Vi kaster mye spiselig mat i industrialiserte land. Veldig mye blir kastet før det rekker å nå forbruker, blant annet fordi det ikke ser pent nok ut: En agurk med feil bøy eller en banan med svart flekk går rett i søpla. Dette avfallet må vi finne løsninger for. Vi kaster også mye mat hjemme. Her kan hver enkel av oss bidra med enkle tiltak som å planlegge innkjøpene og måltidene, og å kontrollere temperaturen i kjøleskapet slik at maten holder seg bedre.

– Mange trenger også mer informasjon om når vi kan spise mat etter utløpsdato og når ting blir farlig å spise. Jeg tror dessuten vi blir mer bevisste på å spise mat det er sesong for, kjøpe mer nærprodusert og spise mindre animalske produkter.