Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges Geotekniske Institutt - les mer.

De siste 10-20 årene har forskere sett nærmere på hvordan biokull kan brukes til karbonlagring og jordforbedring i landbruket.
De siste 10-20 årene har forskere sett nærmere på hvordan biokull kan brukes til karbonlagring og jordforbedring i landbruket.

Matavfallet vårt kan bli til en ren svamp som renser bort mikroplast

Organisk avfall kan omdannes til biokull som binder miljøgifter og karbondioksid.

Nordmenn etterlater seg over en million tonn hageavfall, matavfall, rester av tre og kloakkslam hvert eneste år.

Dette organiske avfallet er ofte forurenset med diverse kjemiske stoffer og mikroplast, som er én av de største kildene til plastforurensning i havet.

Forskere undersøker nå en prosess som kan bryte ned de kjemiske forbindelsene og mikroplasten i avfallet vårt.

Bioavfall som varmes opp på svært høy temperatur uten luft, blir til det som kalles biokull.

– Dette biokullet kan brukes til å filtrere forurenset vann, absorbere luktgasser fra industri og lagre de klimagassene karbondioksid og metan, sier Gerard Cornelissen.

Han er teknisk ekspert i Norges Geotekniske Institutt (NGI) og leder av et forskningsprosjekt om denne prosessen.

Biokull fungerer som en svamp som kan lagre væske og også holde på giftstoffer.

Biokullet kan brukes til karbonlagring

De siste 10-20 årene har forskere sett nærmere på hvordan biokull kan brukes til karbonlagring og jordforbedring i landbruket.

Ved å forkulle bioavfall, blir mesteparten av karbonet i det organiske avfallet stabilt innkapslet i biokullet. Dette bidrar til at karbonet blir lagret i stedet for å slippe ut i atmosfæren.

– Menneskeskapt karbondioksid- og metanutslipp regnes som den viktigste årsaken til klimaendringer. I tillegg har biokullet vist seg å forbedre jorda ved at det bidrar til å holde på fukt og næringsstoffer. Biokullet fungerer dermed både som et verktøy i bekjempelsen av klimaendringene og forbedrer utarmet landbruksjord, sier Cornelissen.

Biokullet binder miljøgifter

NGI-forskeren forklarer hvordan biokullet evner å ta opp flytende stoffer eller gass:

– Biokullet suger til seg vann, næringsstoffer og miljøgifter i jordsmonnet. Etter hvert vil vannet og næringsstoffene sakte men sikkert slippe ut av biokullet. Miljøgiftene er imidlertid så sterkt bundet i biokullet at de blir sittende fast i overskuelig fremtid.

Hvordan kan vi bruke biokull fra avfall?

Forskerne tester nå ut å lage biokull fra forurenset materiale, til og med kloakkslam, og resultatene er lovende.

Biokull fra forurenset masse og slam fjerner både forurensningen i den opprinnelige biomassen og blir et nyttig biokullprodukt som kan binde miljøgifter i avfallsdeponier og oppdrettsanlegg.

I laboratoriet ser forskerne hvordan biokullet kan binde forskjellig forurensning.

– Vi håper å kunne omdanne noe som i utgangspunktet er skittent avfall til å bli en gevinst for miljø og klima, sier Erlend Sørmo, forsker ved NGI.

Flere avfallsdeponier tester nå biokull som en filtreringsløsning til vann som renner ut av deponiene. Forskerne skal jobbe videre med dette, men også teste annen bruk av biokullet.

– Vi vil undersøke om vi kan bruke biokull også som en luftfilterløsning. Målet er å absorbere gasser som slippes ut fra industri, som for eksempel skorsteiner. Får vi til dette, vil det være et viktig bidrag i å redusere utslippet av klimagasser, sier Sørmo.

Forskningsprosjektet «VOW»

  • VOW står for Valorization of Organic Wates into Sustainable Products for Clean-up of Contaminated Water, Soil and Air
  • VOW er et forsknings- og utviklingsprosjekt hvor målet er å omgjøre organisk avfall til bærekraftige produkter.
  • Man brenner organisk avfall på høy temperatur uten luft (pyrolyse) og gjør det om til biokull.
  • Biokull fungerer som en såkalt sorbent ved at den evner å binde miljøgifter og CO2 i overskuelig fremtid.
  • Biokullet kan brukes for å rense forurenset jord, vann og luft.
  • Forskerne skal forsøke å endre egenskapene til biokullet. Målet er å kunne optimalisere biokullet slik at den kan brukes til å rense de fleste typer forurensning.
  • Norges Geotekniske Institutt (NGI) leder prosjektet.
  • Prosjektet har fått støtte fra Forskningsrådets satsning innen bærekraftig innovasjon.
Powered by Labrador CMS