Flere bønder gjennomfører nå klimarådgiving på eget bruk enn for to år siden. Det viser undersøkelsen Trender i norsk landbruk.

Tilbakemeldingene fra disse bøndene er positive. Likevel er det fortsatt mange som ikke har planer om å benytte seg av tilbudet.

– Vi anbefaler tiltak for å øke både oppslutningen og kjennskapen til klimarådgivning. Bondelagets ordning med spydspissbønder er viktig. De forteller andre bønder om egne tiltak og positive erfaringer med klimaråd. Så har vi fysiske møter, for eksempel bondekaféer i regi av kommunale landbrukskontor med tema klimarådgiving, sier forsker Jostein Brobakk i Ruralis.

Han slår fast at fylker med lav kjennskap til ordningen også har lav oppslutning om den. Disse fylkene bør prioriteres.

Dybdeintervjuer og spørreundersøkelser

Brobakk har evaluert ordningen med tilskudd til klimarådgivning. Det har han gjort sammen med kollegene Hilde Halland i Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Sunniva Solnør i Ruralis.

Forskerne har dybdeintervjuet 18 personer. Det er ni bønder som har gjennomført klimarådgiving på eget bruk og ni klimarådgivere fra Norsk Landbruksrådgivning (NLR) og Tine. 

I tillegg har de hatt to spørreundersøkelser blant norske bønder. Det har vært som en del av Trender i norsk landbruk 2022 og 2024.

I denne perioden har både oppslutning og kjennskap til ordningen økt. 

I 2024 oppga én av tre at de har gjennomført eller planlegger å gjennomføre klimarådgiving. Syv av ti kjenner til ordningen. 

I 2022 opplyste én av fem at de enten hadde gjennomført eller planla å gjennomføre klimarådgivning.

Fire av ti er skeptiske

– Bønder som har gjennomført klimarådgiving, forteller at rådene har bidratt til ny og mer helhetlig kunnskap. Det har også gitt dem økt motivasjon for å iverksette tiltak på eget bruk, sier Halland.

Hun forteller at syv av ti oppgir at de kommer til å følge opp tiltaksplanen som ble utarbeidet i forbindelse med rådgivingen. Det er for eksempel tiltak knyttet til kvaliteten på grovfôr, dyrehelse og håndtering av gjødsel.

Fortsatt oppgir nær fire av ti bønder at de ikke har noen planer om å benytte seg av tilbudet om klimarådgiving. 

Begrunnelsen er at de ikke føler noe ansvar fordi landbruket allerede drives bærekraftig nok. De mangler også tiltro til klimatiltak på bruksnivå. 

En like stor andel frykter økte forpliktelser knyttet til en tiltaksplan. De mangler kapasitet til å iverksette tiltak.

Virker positivt på produksjon og dyrehelse

For å øke oppslutningen og redusere skepsisen blant bøndene, mener klimarådgiverne at det er viktig å kommunisere at mange klimatiltak også har driftsmessige fordeler. 

Tiltakene behøver ikke å innebære økt arbeidsmengde eller utløse store investeringer. De kan derimot ha positive effekter på produksjon og dyrehelse.

– Det viktige er ikke å få skeptikere til å endre holdning. Det er å motivere dem til å søke klimaråd og iverksette tiltak på eget gårdsbruk, fastslår Halland.

Trenger mer kunnskap om klima

Klimarådgiverne mener det er behov for økt klimakunnskap blant bøndene. Spesielt gjelder det kunnskap rettet mot driften av bruket. 

Rådgiverne vurderer at ordningen med klimaråd sånn sett treffer målgruppa godt. De beskriver likevel manglende kapasitet som en barriere for å få med flere bønder. 

Forskerne peker på at ambisjonen om at alle skal ha fått et tilbud om å gjennomføre klimarådgiving innen 2025, fremstår i overkant ambisiøs.

– Det kan være vanskelig å se for seg at alle gårdbrukere vil benytte seg av tilbudet. Det behøves mer kunnskap om gårdbrukere som er skeptiske til klimarådgiving, og hva som kan bidra til å motivere dem til å endre praksis. Det er viktig fordi de utgjør en relativt stor andel av norske bønder, sier Brobakk.

Belyser aktuelle problemstillinger

I evalueringen har forskerne sett på følgende problemstillinger:

• Oppslutning og kjennskap til ordningen.
• Bønders motivasjon for å søke klimaråd og iverksette klimatiltak på eget bruk.
• Bønders behov for klimarådgiving og en bruksspesifikk tiltaksplan.
• Rådgiveres strategier og opplevelse av hvordan tilbudet treffer brukergruppen.

I tillegg skal forskerne gi innspill til eventuelt revidering av ordningen. 

Referanser:

Alexander Zahl-Thanem og Anders Mahlum Melås: Trender i norsk landbruk 2024 (PDF). Rapport fra Ruralis, 2024. 

Alexander Zahl-Thanem og Anders M. Melås: Trender i norsk landbruk 2022 (PDF). Rapport fra Ruralis, 2022.

Hilde Halland, Jostein Tapper Brobakk og Sunniva Midthaug: Klimarådgiving som omstillingsrettet virkemiddel i jordbruket (PDF). Rapport fra NIBIO, 2024. 

Artikkelen er produsert og finansiert av Ruralis

Ruralis – Institutt for rural- og regionalforskning er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen

Les også disse sakene fra Ruralis:

• 

  Koster de nye kostrådene mer enn de smaker?

• 

  Dyrepåkjørsler er et betydelig og økende problem

• 

  Hva syns nordmenn om å bruke insekter i dyrefôr?

• 

  Jordbruket blir stadig mer komplekst. Bedre rådgiving kan være en del av løsningen

• 

  Forskere: Overskuddet fra natur­ressursene våre gis bort til private

• 

  Soltørking av frukt og grønnsaker kan redusere matsvinn

Les flere saker laget av Ruralis her.