– Det gjøres for lite selv om teknologien og viljen til
endring er til stede, sier forsker Aina Winsvold i Ruralis.
På norske bilveier og jernbanelinjer blir årlig opptil
20.000 dyr registrert påkjørt. Det viser tall fra Hjorteviltregistreret. Samtidig blir kun noen få arter registrert og de registrene som finnes, er ikke
komplette.
Mange dyr lider
En fallviltjeger er en person som har ansvar for å håndtere situasjoner der ville dyr blir påkjørt eller skadet, for eksempel i trafikken.
Fallviltjegere som har blitt intervjuet, anslår at over en tredjedel
av påkjørslene aldri blir rapportert. Dårlig merking og usikkerhet om
ulykkesstedet fører dessuten til at opptil en tredjedel av de registrerte dyrene aldri
blir funnet.
Det tilsier at mange dyr lever resten av livet med store lidelser.
Studier viser at trafikken påvirker faunaen i langt større
grad enn hva man tidligere har trodd. Dette er trolig den mest avgjørende
årsaken til at ville dyr dør globalt.
Dyrepåkjørsler har negative konsekvenser
for både dyrevelferd og samfunnsøkonomi. I tillegg til at dyrene påføres store
lidelser, påvirker tapet av produktive dyr forvaltningen negativt.
Risikerer alvorlige skader og dødsfall
– Dyrepåkjørsler innebærer risiko for alvorlige
skader og dødsfall. I Norge skades i gjennomsnitt 50–70 personer i kollisjoner
med hjortevilt hvert år. 1–2 personer omkommer.
Både tog- og bilførere utsettes for psykiske belastninger, sier Winsvold.
Hun forteller at påkjørslene også fører til omfattende skader på kjøretøy.
Hele 72 prosent av folk i distriktene er bekymret for å møte
vilt på veien. Det viser tall fra NAFs Trafikantbarometer 2023.
Kommuner med mange dyrepåkjørsler opplever store
kostnader knyttet til håndtering og ettersøk av skadde eller døde dyr. I
Sverige ble kostnadene i 2023 anslått til 10 milliarder svenske kroner. Og det var kun for
påkjørsler med elg, hjort, rådyr og villsvin på vei og 1,5 milliarder
langs jernbanen.
Enorme kostnader også i Norge
Winsvold forteller at det i Norge ikke er gjennomført en helhetlig samfunnsøkonomisk analyse av
kostnadene ved dyrepåkjørsler. Hun antar likevel at det handler om milliardbeløp.
I 2017 ble det gjort en begrenset analyse av Statens vegvesen. Kun noen av
kostnadene ble inkludert.
Analysen viste at kollisjoner med dyr kostet 900
millioner kroner årlig. For forsikringsbransjen alene utgjorde de materielle
skadene på kjøretøy kostnader for 350–400 millioner kroner per år.
I 2024 har bilene blitt langt dyrere å reparere.
Oppdager faren for sent
Årsakene til dyrepåkjørsler er mange og komplekse, ifølge Winsvold. Utfordringene krever derfor ulike tiltak.
– Dyr beveger seg naturlig gjennom landskapet
og tiltrekkes ofte av mat langs veier og jernbanelinjer. De oppdager ofte faren
for sent, blir blendet av lys og kobler ikke lyden av tuting til fare, forklarer hun.
Reinsdyr trekker for eksempel ofte opp i høyden ved fare.
Det kan føre dem opp på veien eller jernbanen.
Gjerder kan være effektive, men
har negative konsekvenser for dyrelivet. Fôring av dyr for å holde de unna
veier kan øke risikoen for spredning av sykdommer som skrantesyke. Ryddig av
vegetasjon kan dessuten føre til at nye fristende skudd vokser opp langs veien eller
jernbanen. Dette viser en studie fra NIBIO i 2021.
Bilførere kan være uoppmerksomme eller kjøre for fort uten å ta hensyn til for eksempel skumring, tett vegetasjon, store snødybder,
jaktperioder, dårlig sikt og skilting.
Et forsøk utført av Statens vegvesen
viste at et gult blink førte til at hastigheten ble
redusert med kun en km/t. Lyset varslet bilistene om stor elgfare.
Kombinere kunnskap og teknologi
Winsvold etterlyser mer forskning på hvordan man best
kan påvirke både dyr og sjåfører for å redusere ulykkesrisikoen.
Forskere i Sintef forsker
på løsninger som kan påvirke sjåførenes atferd. Andre forskningsmiljøer
som de i Ruralis og Nibio undersøker hvordan man kan påvirke dyrenes bevegelser.
– For å utvikle effektive metoder for å holde dyr borte fra
veier og jernbaner, er det nødvendig å kombinere kunnskap om dyrs atferd med
moderne teknologi. I tillegg må vi kunne gjennomføre tilstrekkelig med
praktiske forsøk, sier Winsvold.
Mangler presis informasjon
Winsvold har gjort en undersøkelse blant fylkeskommuner og
fallviltjegere. Den har avdekket misnøye med dagens system for håndtering av dyrepåkjørsler.
Fallviltjegere gjør en stor innsats for å finne påkjørte dyr. Mangel på
nøyaktige koordinater gjør imidlertid ofte søket utfordrende.
Bilførere er også usikre på
hva de skal gjøre etter en dyrepåkjørsel.
Angivelse av sted og hendelsesforløp formidles ofte
muntlig. Kvaliteten på informasjonen varierer dessuten med førerens forutsetninger og
stressnivå.
Frykt for erstatningsansvar kan også føre til manglende innmelding.
Dyrepåkjørsler skal meldes på telefonnummer 02800, men på
grunn av stor pågang kan det være vanskelig å komme igjennom. Fallviltjegere
opplever at mange gir opp når de ikke får svar. Dermed forlater de stedet uten å melde
fra.
Utenlandske sjåfører på norske veier vet ofte ikke hva de skal gjøre ved
en dyrepåkjørsel. Det finnes ikke noen systematikk i å gi dem informasjon, som
SMS-varsel ved innreise eller informasjonsmateriell på tollstasjoner.
Etterlyser standardisert system
I Sverige utgjør dyrepåkjørsler 60 prosent av alle
innrapporterte trafikkulykker langs vei. Det viser tall fra en internutredning utført
av Rikspolisen og Nationella Viltolycksrådet.
Videre viser en intern studie de har gjennomført at en gjennomsnittlig nødsamtale om en dyrepåkjørsel tar 5 minutter og 33 sekunder. Ifølge Nationella Viltolycksrådet kommer det årlig inn i gjennomsnitt inn 70.000 samtaler.
– Dette krever store ressurser, noe som er overførbart til
Norge. Et standardisert system for varsling og håndtering av dyrepåkjørsler kan
både forenkle prosessen og avlaste politiet, mener Winsvold.
Erfaring fra Sverige viser at spesialkompetanse
hos operatører kan effektivisere ressursbruken ved dyrepåkjørsler.
En
vaktsentral med standardiserte prosedyrer og kontinuerlig oppdatert informasjon
om kommunegrenser, kontaktinfo til fallviltjegere, beitelagsledere og
veterinærvakter, kan sikre rask respons.
Det kan også forbedre dyrevelferden og frigjøre
ressurser.
Egen knapp i 113-appen
Winsvold forteller at Norsk Luftambulanse har undersøkt mulighetene for å innlemme
en knapp for dyrepåkjørsler i 113-appen. Det vil gi nøyaktig koordinat og
mulighet til å filme.
Politiet skulle også kunne omdirigere anrop fra de andre
nødnumrene til en slik sentral.
Bane NOR og Statens vegvesen er engasjert i problemene
rundt dyrepåkjørsler.
De er villige til å teste ut tiltak både for å forebygge
ulykker og minske konsekvensene for dyr og mennesker når en ulykke først skjer.
– Til tross for dette er viljen til nytenkning fortsatt sterkt begrenset hos
myndighetene. Det samme er finansiering av forskning på området, sier Winsvold.
Hun mener problemet best løses gjennom samarbeid på tvers av sektorene og
koordinert innsats.
– Med tanke på de store kostnadene knyttet til dyrepåkjørsler kan selv en liten reduksjon i antall ulykker gi betydelige økonomiske
besparelser. Det kan bidra til å beskytte både dyr og mennesker, sier Winsvold.
Referanser:
Aina Winsvold, Anders Lyngstad og Geir Lyngstad: Dyrepåkjørsler – hvordan håndteringen kan bli mer effektiv (PDF). Internt
notat finansiert av Forregion Innlandet, 2023.
Johanna Skrutvold, Johanne Sørensen og Heidi Granum: Tiltak for å redusere vegers påvirkning
på dyrelivet. En oversikt over hva som finnes av nyere kunnskap.
Statens Rapport fra Statens vegvesen Nr. 502, 2017. Sammendrag.
Svein Eilertsen mfl.: Utprøving av skremmelyder mot hjortevilt ved fôringsplass, med langsiktig mål om å redusere omfanget av viltpåkjørsler langs jernbane. Rapport fra NIBIO, 2021. Sammendrag.
Henrik Wildenschild: Statens vegvesen sine forsøk for å redusere antallet
viltpåkjørsler. Erfaringsrapport fra forsøk utført 2014–2021.
Trafiksikkerhetsavdelingen Rapport Nr. 803, 2022. Sammendrag.
Les også disse sakene fra Ruralis:
[xii] Intervju med Kenneth Kronberg, Kriminalkommisarie,
Bitr. Processledare NOA, NVR Nationella viltolycksrådet, Regionsansvarig
NVR/Jakt o Vilt. 15.12.23
