Denne artikkelen er produsert og finansiert av Ruralis – Institutt for rural- og regionalforskning - les mer.
Det må lønne seg å være bonde. Ikke minst for å stimulere unge til å velge yrket.
(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
Jordbruket blir stadig mer komplekst. Bedre rådgiving kan være en del av løsningen
Kunnskapen og samarbeidet mellom rådgiverne som bistår bøndene må styrkes, konkluderer forskere.
Jordbruket står overfor en rekke utfordringer, både
nasjonalt og globalt. Bøndene må håndtere virkningen av klimaendringer,
redusere utslippet av klimagasser, produsere mer fôr og mat og ta i bruk ny
teknologi og kunnskap.
Samtidig skal bonden ha et rimelig økonomisk utbytte av
arbeidet. Denne problemstillingen var utgangspunktet for forskningsprosjektet AgriLink.
Stimulere til mer bærekraftig jordbruk
– Hovedmålet med prosjektet var å stimulere til et mer
bærekraftig europeisk jordbruk. Det skal skje ved å øke kunnskapen om hvordan
rådgivere deltar når bønder tar beslutninger om innovasjon. Det skal også skje gjennom
å styrke rådgivernes bidrag til læring og innovasjon.
Det sier seniorforsker Gunn-Turid Kvam i Ruralis.
Rådgiverne er i all hovedsak private rådgivere ansatt i landbrukets samvirkeorganisasjoner. De kan også komme fra andre selskaper som selger varer og tjenester til jordbruket eller
kjøper råvarer fra jordbruket.
Et bærekraftig jordbruk vil enkelt si å produsere fôr og mat
på en måte som er i tråd med klima og natur. Samtidig skal bønder og dyr ha det
bra.
Det må lønne seg å være bonde. Ikke minst for å stimulere unge til å velge
yrket.
Må utvikle seg faglig og relasjonelt
Rådgivere i jordbruket har en stor oppgave i å bistå bøndene
med å møte disse utfordringene. Derfor må de få muligheten til å
utvikle både sin faglige og relasjonelle kompetanse, så de kan bidra på en god
måte.
I tillegg vil rådgiverorganisasjonene selv ha behov for i større
grad å samarbeide både seg imellom og med andre aktører.
Jordbruket blir stadig mer komplekst. Det krever eksperter
som samarbeider tverrfaglig for å gi gode og mer helhetlig råd til bonden når
store beslutninger skal tas.
Når en bonde skal investere i ny og radikal
teknologi, kan det være behov for rådgivere med spisskompetanse for eksempel innen
data, dyrevelferd og klima.
Det kan for eksempel være en melkerobot i fjøset, droner, presisjonsverktøy i
jordbearbeiding, verktøy for dataanalyse eller elektroniske bjeller på beitedyr.
For å løse utfordringer hos den enkelte bonden og i
jordbruket som helhet, kreves det at disse ekspertene samarbeider.
Fem områder for bedre rådgivning
Økt samarbeid mellom ulike rådgiverorganisasjoner er en
viktig anbefaling fra forskerne i AgriLink for at jordbruket skal nå utfordringene sine
innen bærekraft.
På en workshop i regi av et eget prosjekt kalt MerAgriLink diskuterte deltakerne fem områder med potensial
for økt samarbeid for bedre rådgivning til bønder.
Deltakerne var rådgivere og ledere fra landbrukets samvirkeorganisasjoner som TINE, Nortura, Norsk landbruksrådgiving og Felleskjøpet Agri.
Dette prosjektet ble startet for å forsterke resultater fra AgriLink.
De fem områdene var:
- Klimarådgivning.
- Dyrevelferd og bondevelferd.
- Driftsbygninger og omlegging hos bonden.
- Datasamarbeid.
- Opplæring og etterutdanning.
Gjennom workshopen samarbeidet organisasjonene om å
konkretisere hva de med fordel kan samarbeide mer om. De så også på veien videre for å få
til dette i praksis.
– Målet med MerAgriLink var å gi viktige aktører innen
jordbruksrådgivning i Norge tilrettelagt og lettere tilgjengelig kunnskap fra
AgriLink. Det gjør dem bedre i stand til å bidra til forbedret rådgivning til
bønder. Å forsterke samarbeidet mellom rådgiverorganisasjoner både i
kompetanseutvikling og rådgivning er et viktig bidrag, sier forsker Egil Petter Stræte
i Ruralis.
I tillegg til å gjennomføre workshop ble seks notater med
anbefalinger utviklet som del av forsterkningsprosjektet. De er basert på ulike funn
og metoder bruk i AgriLink.
Om AgriLink og MerAgriLink
AgriLink-prosjektet («Agricultural Knowledge: Linking farmers, advisors and researchers to boost innovation») ble finansiert fra juni 2017 til november 2021 av EUs Horizon 2020 forsknings- og innovasjonsprogram.
Prosjektet Mer AgriLink, finansiert av Norges forskningsråd (nr. 333131), var et prosjekt med mål om å forsterke resultatene fra AgriLink ved å formidle resultater fra prosjektet direkte til målgruppene i Norge.
Les også disse sakene fra Ruralis: