Denne artikkelen er produsert og finansiert av Ruralis – Institutt for rural- og regionalforskning - les mer.
Debatten om grunnrenteskatt går heftig. Særlig innen havbruksnæringen.
(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
Forskere: Overskuddet fra naturressursene våre gis bort til private
Svaret på problemet er ikke nødvendigvis grunnrenteskatt, men å fordele overskuddet på en bedre måte, mener forskere.
Trenger vi grunnrenteskatt på flere områder enn vannkraft og utvinning av olje? Debatten går heftig, særlig innen havbruksnæringa.
Grunnrente er enkelt forklart høy avkastning av naturressurser som for eksempel jord, skog, hav og olje. Og velferdsstaten vår er i stor grad basert på reguleringer som sikrer at verdiskapningen fra naturressursene kommer fellesskapet til gode.
I forskningsprosjektet BioShare har forskerne sammenlignet hvordan godene fra olje, vannkraft, vindkraft, havbruk og bioprospektering fordeles.
Bioprospektering er leting etter nyttige stoffer i naturen, særlig fra marine bioressurser som alger i havet.
Brudd mellom forvaltningsregimene
– Konklusjonen er at grunnrenta gis bort til private innen både vindkraft, havbruk og bioprospektering. Det er et brudd i forvaltningstradisjonen mellom vannkraft og olje på den ene siden til vind, havbruk og bioprospektering på den andre, sier Ruralis-forsker Maggi Brigham.
Hun forteller at de førstnevnte regimene var innrettet mot å innhente grunnrente til staten og dermed befolkningen, de sistnevnte ikke.
Hvis de nye, grønne næringene skal bli bærebjelker i velferdsstaten, må det være på plass prinsipper og ordninger som sikrer fellesskapet en andel av overskuddet.
Katrina Rønningen
I BioShare har forskerne analysert systemene for fordeling av goder i olje- og vannkraftsektorene. Hensikten er å dra lærdom herifra inn i de pågående prosessene med å etablere systemer for fordeling av goder innenfor havbruk, bioprospektering og vindkraft.
Forskerne registrerer at det er i ferd med å skje endringer. I første omgang for vindkraft og oppdrett.
Den nye, grønne oljen
Her står ordningene som ble bygd opp rundt produksjonen av vannkraft og olje, i en særstilling, men i det grønne skiftet pekes det på næringer som skal bli vår nye olje.
Havbruk, vindkraft og bioprospektering er blant næringene som skal bære bortfallet av inntekter og arbeidsplasser fra oljeindustrien.
– Hvis de nye, grønne næringene skal bli bærebjelker i velferdsstaten, må det være på plass prinsipper og ordninger som sikrer fellesskapet en andel av overskuddet som blir skapt gjennom utnyttelse av naturressursene, sier prosjektleder og forsker Katrina Rønningen.
Hun sier at svaret ikke nødvendigvis er grunnrenteskatt eller naturressursrenteskatt som vi også kan kalle det, men å fordele overskuddet på en bedre måte.
Foreslår en tredeling av grunnrenta
Forskerne har også undersøkt grunnrenteskatt som prinsipp gjennom å analysere historikken og ideene bak ordningen.
En av anbefalingene de kommer med, er at grunnrente fra tilgang til visse naturressurser bør fordeles ut fra en tredeling mellom kommune, stat og et distriktspolitisk grunnrentefond.
– Grunnrente eller naturressursrente er aktuelt der særskilt høyt utbytte oppnås gjennom en eksklusiv eller monopollignende tilgang til naturressursene i allmenningen. Ordningen må brukes på måter som samtidig stimulerer viljen til å utvikle og skape nye, nyttige produkter, sier Rønningen.
En klok utforming er selvsagt avgjørende.
Ifølge forskerne kan en av årsakene til motstanden fra blant annet havbruk være at grunnrente kommer på toppen av flere andre former for beskatning.
– Det sentrale er at prinsippet bør være på plass i forkant av at noen får eksklusiv tilgang til allmenningen, forklarer Rønningen.
Sammenligner også på globalt nivå
Prosjektet ser også på internasjonale forhold og flere ressurser, inkludert undersjøiske mineraler og ressurser på havbunnen. De sammenligner forvaltningsregimer internasjonalt.
Utgangspunktet er at naturressurser er eid av fellesskapet.
Anbefalingene er at det bør innføres en form for naturressursrente også for internasjonal forvaltning knyttet til blant annet Den internasjonale Havbunnsmyndigheten (ISA) og Det internasjonale havpanelet, som Norge leder.
Videre kan det være aktuelt å diskutere hvordan reiselivet, for eksempel cruiseturismen, på en bedre måte kan bidra til de områdene som brukes og forbrukes som en del av opplevelsesproduktet.
I forlengelsen av funnene fra prosjektet stiller forskerne også spørsmålet om grunnrente eller naturresursrente kan bidra til styre veksten i retning av en mer bærekraftig bruk av naturressursene.
Så langt har forskerne i BioShare publisert flere vitenskapelige artikler og ei bok, og mer er under utgivelse. Prosjektet avsluttes ved utgangen av 2023.
Referanser:
Jonathon Moses og Maggi Brigham: Den nye oljen. Norsk statsvitenskapelig tidsskrift, 2021. Doi.org/10.18261/issn.1504-2936-2021-01-01
Jonathon Moses og Maggi Brigham: Whose benefit? A comparative perspective for the ISA. Marine policy, 2021. Doi.org/10.1016/j.marpol.2021.104550
Eirik M. Fuglestad og Reidar Almås: Tilbake til grunnrentelandet – ei idehistorisk utgreiing om grunnrenteskatt som prinsipp. Nytt Norsk Tidsskrift, 2021. Sammendrag. Doi.org/10.18261/issn.1504-3053-2021-03-0
Ivus Braverman (red): Laws of the Sea: Interdisciplinary Currents. Bok utgitt på Routledge, 2022. Sammendrag.
Louise Billie Grønneberg-Fensbekk: Eiendomsskatten på oppdrettsanlegg. Kan grunnrenten i havbruket beskattes gjennom eiendomsskatten? Masteroppgave ved UiT Norges arktiske universitet, 2022. Sammendrag.
Les også disse sakene fra Ruralis:
