– Det innebærer alltid en viss risiko å bruke sorter som gir høy avling i nordlige områder. De som gir mest avling, er tilpasset en lengre og varmere vekstsesong, men er ofte utsatt for overvintringsskader. Det sier forsker og prosjektleder Sigridur Dalmannsdottir i Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO.

Gjennom prosjektet Timotei for nordlige strøk har de testet ulike sorter timotei for blant annet varighet og toleranse for isdekke. Det skjer over fire år på fem ulike steder i Nord-Norge. Både ved kyst og innland, fra Tjøtta i sør til Alta i nord.

Timotei under isdekke

Ut over vanlige feltforsøk testes sortene også i forsøk med isdekke. Forsker Marit Jørgensen ved NIBIO Holt i Tromsø forteller at plantene etableres i potter i veksthus før de herdes ute. Deretter helles isvann over pottene for å etablere et isdekke.

– Isdekkebehandlingen varer i 1–4 måneder. Deretter tines pottene og plantenes gjenvekst kartlegges, sier Jørgensen.

Timoteien får gradvis mindre gjenvekst jo lenger de er under isen, men det er stor forskjell mellom sortene.

– Engmo er den sorten som ser ut til å være mest tolerant overfor isdekke, og gjenveksten er minst påvirket sjøl ved langvarig dekke av is, sier Jørgensen.

Annet vekstmønster i nord enn i sør

Sortene som er tilpasset nordlige forhold, har et annet vekstmønster enn sørlige sorter, påpeker Sigridur Dalmannsdottir.

Med lange lyse netter vokser de mest tidlig og midt på sommeren, men vekstkurven faller fortere mot høsten enn hos sørlige sorter. Det betyr mindre avling andre gang de slår graset.

Det er store klimatiske variasjoner mellom de ulike regionene i Nord-Norge, samtidig som det er store variasjoner mellom år, presiserer NIBIO-forskeren. Derfor er det ikke lett å finne den optimale sorten som gir årlige gode avlinger.

Gamle og nye sorter

– Den gamle sorten Engmo, som ble erstattet av Noreng i 2005, er nå på markedet igjen. Den har meget god overlevelsesevne, men gir nesten ikke gjenvekst etter første slått, sier Dalmannsdottir.

Engmo egner seg derfor best til bruk i områder med kort vekstsesong og som er svært utsatt for langvarig isdekke gjennom vinteren. For eksempel indre Troms og andre områder med jordtyper som er utsatt for isdekke.

Langs kysten i Nordland og i mer lett drenert jord kan det lønne seg å bruke sorter som har større potensial for avling, mener Sigridur Dalmannsdottir. For eksempel Lidar og Grindstad. Sorten Grindstad tåler dårligere langvarig isdekke, men gir større avling enn de vinterherdige nordlige sortene.

– I prosjektet «Timotei for nordlige strøk» har vi også testet sorten Snorri som har god overvintring. Den har også større avlingspotensial på sensommeren enn de fleste vintersterke sortene, sier forskeren.

Snorri er en felles nordisk sort som er et resultat av felles nordisk samarbeid, hvor målet var å foredle fram en sort timotei for Nord-Skandinavia og Island. Den har vært brukt på Island, men lite i Norge.

– Liljeros er den nyeste sorten fra planteutvikleren Graminor og har et stort avlingspotensial. Men vi er fortsatt usikker på overlevelsesevnen her i nord, sier Dalmannsdottir. Det kan føre til en større risiko for utgang dersom det blir en utfordrende vinter.

– Det viktigste er uansett å ta hensyn til at den enkelte sort er tilpassa til området der en dyrker, poengterer Dalmannsdottir.

Gjennom prosjektet er det også laget en egen video om valg av sorter og klimatilpasning. For eksempel om endringer gir mulighet for en ekstra slått.

Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO

NIBIO er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NIBIO:

• 

  Slik skil du mellom markblomar og ugras tidleg på våren

• 

  Slik skal de sikre en mer bærekraftig håndtering av planteavfall fra blomsterhandelen

• 

  Hundre år gammel skog gir ny kunnskap om ulike former for hogst

• 

  Forskarar vil verne granskogen med ei duft av sjasmin

• 

  Forskere mener genredigering har et enormt potensial, men at reglene er for strenge: – Risikoen er minimal

• 

  Økt fare for større barkbilleutbrudd – også i Norge

Les flere saker fra Nibio her.