– For å håndtere miljøutfordringene på en rettferdig og bærekraftig måte, må vi få en langt dypere forståelse av hva som er årsakene til problemene. Tiltakene må være tilsvarende dyptgående, sier Karen O’Brien.

Hun er professor, klimaforsker og en av tre redaktører bak Naturpanelets siste rapport.

Det er første gang en norsk forsker har en så sentral posisjon i utformingen av anbefalinger fra Det internasjonale naturpanelet Ipbes. 

Arbeidet har pågått i tre år. 101 forfattere fra 42 land står bak rapporten. 

Den tar til orde for dyptgripende systemskifter for å berge naturen og biomangfoldet før utviklingen fortsetter i feil retning. 

At det haster, legger ikke forskerne skjul på. Handling må til – og det nå, insisterer de. 

Både globalt og i vår egen hage

– Vi ser at regnskogen stadig minsker, som i Amazonas. Vi ser at isen i Arktis smelter. Vi ser en dramatisk nedgang i dyrebestander over hele verden. Og tett på oss ser vi at trær blomstrer på andre årstider enn før og at noen fugler forsvinner lokalt. Natur er i endring og tap av biodiversitet påvirker alt, sier Karen O’Brien.

Forskeren sier vi har behov for innovative løsninger på alle områder i samfunnet: i næringslivet, i det offentlige og i alle sektorer og lag av samfunnet. 

– Vi har alle en viktig rolle å spille for å få til gjennomgripende endringer som er rettferdige og bærekraftige, sier O’Brien.

 Hun understreker at de sektorene som har størst påvirkning, har et spesielt ansvar.

 – Den gode nyheten er at endring er mulig og at all endring som settes i gang til fordel for det grønne skiftet har betydning. Her må alle på banen, understreker hun.

Helhetlige strategier

Karen O`Brien er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi på Universitetet i Oslo. Hun er klimaforsker med blant annet lang fartstid som ekspert i FNs klimapanel og naturpanel. 

Som medredaktør bak Naturpanelets siste rapport har hun vært særlig opptatt av at dokumentet skal tas i bruk og bidra både til ny kunnskap og til å involvere og engasjere.

– Det er dessverre mange hindre for å få til gjennomgripende samfunnsendringer som gagner det grønne skiftet. Det som nå trengs, er at tiltakene forankres i helhetlige strategier og prinsipper som rettferdighet og inkludering slik at små og store endringer utgjør en reel forskjell, sier O’Brien.

Må få langt større effekt enn hittil 

– Det er nå vi har sjansen til å få fart på den omstillingen som må til om vi skal få en rettferdig og bærekraftig verden. Ønsket vårt er at rapporten legger grunnlag for nye samtaler og engasjement verden over. Det er maktpåliggende at tiltakene vi setter i gang de neste årene, får langt større effekt enn tiltak til nå har hatt. Rapporten gir verdifull kunnskap om hvordan, sier O’Brien.

Forskeren er også opptatt av at det grønne skiftet krever langt mer fokus på å endre økonomiske og finansielle systemer. Så langt har dette vært årsaken til problemene. Det er derfor viktig å involvere og engasjere alle i omstillingsarbeidet.

Rapporten baserer seg på den nyeste tilgjengelige forskningen på feltet og skisserer mulige løsninger. 

5 strategier

Rapporten skisserer fem strategier. 

Disse er alle, ifølge Karen O’Brien, nødvendige og utfyller hverandre. 

Dette er prinsipper som sier noe om hvordan man skal jobbe med strategier som rettferdighet, pluralisme, inkludering, og respektfullt og gjensidig forhold til naturen. 

Til grunn ligger disse fem punktene:

1. Bevare gjenværende naturmangfold og restaurere steder av verdi for mennesker og natur.
2. Iverksette tiltak som fremmer endringer i sektorer med størst påvirkning på natur.
3. Gjøre gjennomgripende endringer i økonomien, som blant annet legger vekt på natur og likhet. Et eksempel er naturregnskap.
4. Sikre involvering og åpenhet i beslutningsprosesser. 
5. Endre samfunnets verdier og syn på forholdet mellom mennesker og natur, blant annet ved å ta innover seg ulike type verdier og ved å stille spørsmål ved dagens sosiale normer rundt forbruk.

Gjennomgangen av kunnskapsgrunnlaget skal å gi verden retning i endringene som må til. Målet er en mer rettferdig og bærekraftig fremtid. 

Miljødirektoratet og Norges forskningsråd følger dette internasjonale arbeidet tett.

Referanser: 

Sammendrag av rapporten for beslutningstakere. IPBES, 2024.

IPBES Nexus Assessment, desember 2024.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Hva kan Jordan lære av Norge? – Demokratisering handler ofte om viljen til å gi opp makt

• 

  Forskere er på sporet av hvorfor det er så mye kreft i blære og tarm i Norge

• 

  Forsker Navdeep Kaur Brar tenker nytt i bekjempelsen av antibiotikaresistens

• 

  Forsker: – Det er en økt risiko for bruk av kjernefysiske våpen

• 

  Ny undersøkelse: – Norske niendeklassinger presterer betydelig dårligere i naturfag enn sine nordiske jevnaldrende

• 

  Denne roboten spiller trommer raskere enn noe menneske

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER