Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.
– Vi må ikke være for raske med å si at polarisering og «woke»-debatten i USA er det som styrer dette, sier valgforsker Jana Birke Belschner.(Foto: Solfrid Langeland)
– Det har ikke blitt større politisk avstand mellom kjønnene
Mange unge gutter stemte på Høyre og Frp ved forrige valg. Valgforsker Jana Birke Belschner mener det ikke trenger å bety at et stort ideologisk skifte er i emning blant de unge.
Hvis vi bryter tallene ned på kjønn og alder, ser vi at både Høyre og Frp hadde sin aller beste velgergruppe i menn under 25 år. Nesten 60 prosent av unge menn stemte på disse to partiene.
Jana Birke Belschner er forsker ved Institutt for sammenliknende politikk på Universitetet i Bergen (UiB). Hun vil ikke trekke for sterke konklusjoner fra disse tallene.
– I våre data ser vi ikke at unge menn orienterer seg mer mot høyre enn før. Ideologisk sett har det ikke blitt større avstand mellom kjønnene enn før. Endringen her handler om hvem av Høyre og Arbeiderpartiet som vinner, sier Belschner og legger til:
– Vi må derfor ikke være for raske med å si at polarisering og woke-debatten i USA er det som styrer dette, sier hun.
Woke er ifølge Store norske leksikon betegnelsen på en tilstand av kritisk årvåkenhet og motstand mot særlig rasisme og diskriminering av minoriteter.
Egne tendenser ved lokalvalg
Valget i 2023 var et lokalvalg. Folk
stemmer ofte litt annerledes ved lokalvalg enn ved Stortingsvalg. Hvilket parti
de ender opp med å stemme på, påvirkes også av mange andre ting enn ideologi,
ifølge Belschner.
– Også innenfor andre aldersgrupper var
det mange som byttet fra Arbeiderpartiet til Høyre ved dette valget. Vi må
huske på at dette lokalvalget skjedde på et tidspunkt da veldig mange var
misfornøyde med Støre-regjeringen. Vi vet at den politiske situasjonen
nasjonalt påvirker lokalvalg, sier hun.
Hun trekker fram velgerundersøkelsen til
SSB fra 2019. Der ble unge kvinner og menn spurt hva som hadde størst betydning
for valg av parti eller liste ved lokalvalget.
33 prosent av unge menn sa at
rikspolitiske saker var viktigst. Bare 23 prosent av de unge kvinnene sa det samme.
Langt flere kvinner oppga at de lokalpolitiske sakene var viktigst for hva de
ville stemme ved lokalvalget.
Det er klare kjønnsforskjeller på
hvem som særlig stemmer på SV, Høyre og Arbeiderpartiet, men slik har det vært
lenge.
– Det de yngste stemmer på, gjenspeiler
først og fremst trender i den eldre befolkningen, sier Belschner.
Har vært en aktiv strategi
Ragnhild Muriaas er professor i statsvitenskap ved UiB. Hun sier at resultatene ved fjorårets lokalvalg passer ganske
godt med de politiske trendene det siste tiåret.
– Menn stemmer i større grad til høyre, og
kvinner stemmer i større grad til venstre. Hvor mye utdanning de har og hvorvidt
de jobber i offentlig eller privat sektor, påvirker også hva de stemmer. Flest
menn jobber i privat sektor, mens flest kvinner jobber i offentlig sektor, sier
hun.
Annonse
Professor i statsvitenskap Ragnhild Muriaas.(Foto: Eivind Senneset)
Muriaas trekker fram at Frp har hatt en
bevisst strategi om å kommunisere til unge menn.
– De har gått aktivt inn for å mobilisere
denne velgergruppen. Det har tydeligvis fungert.
Hun forklarer at Frp har snakket mye om den
delen av politikken som handler om at de er kritiske til stat og statlig
inngripen. Det er typisk liberalistiske saker som tradisjonelt appellerer til unge
menn, sier hun.
I likhet med Jana Belschner mener også
Ragnhild Muriaas at nasjonale politiske trender er en viktig forklaring på
høyresidens gode resultater.
– Det har vært et regjeringsskifte, og
Arbeiderpartiet og Senterpartiet har nå fått ganske mye slitasje. Da Frp satt i
regjering, var det vanskeligere for dem å mobilisere på sin politikk fordi de
hadde ansvar for politikken regjeringen hadde ført i mange år. Ved forrige
lokalvalg var valgdeltakelsen blant unge menn ganske lav. Dette er det viktig å
tenke på når vi ser at andelen unge menn som stemmer Frp nå, er så høy, sier
Muriaas.
