Svindel tar stadig nye former. Det kan være en tekstmelding om en postpakke, en nettannonse for en kryptovalutainvestering eller en KI-generert stemme som etterligner datteren din.

De siste tre årene har prosjektet ID-juristen gitt rundt 20.000 timer rettshjelp til personer utsatt for ID-tyveri og svindel, eller som har problemer med tilgang til digitale betalingssystemer. 

Når prosjektet nå avsluttes, må tilbudet til svindelofre igjen dekkes av studentdrevne rettshjelptiltak.

– Det er viktig at svindelofre har tilgang til offentlig rettshjelp. Svindlerne bruker alle redskaper tilgjengelig, og de er flinke til å tilpasse seg. En liten endring i svindelmetodene kan gjøre at den som svindles, står uten rettslig vern, sier Lars Petter H. Omland, forsker ved Juridisk fakultet, Universitetet i Oslo (UiO).

Bankene overholdt ikke pliktene sine

ID-juristen er en del av et større forskningsprosjekt. ID-juristen har samlet empiriske data til forskningen og gitt et unikt innblikk i hvordan jussen på feltet opererer i praksis. 

Forskerne har brukt disse erfaringene i forskning på gjeldende rett og i vurderingene av om rettsreglene blir riktig praktisert.

Forskningskunnskap har også blitt tilbakeført til rettshjelptiltakene, som så har brukt den i sitt arbeid.

Noe av det ID-juristen og forskerne har erfart, er at svindelmetoder endres mye raskere enn lovverket, og at det da oppstår et vakuum som banker kan utnytte. Banker har også latt være å oppfylle sine plikter, ifølge Omland.

– Når noen er svindlet, har bankene plikt til raskt å tilbakeføre penger til den svindledes konto slik at personen ikke står uten penger mens saken behandles. Her har vi sett mange lovbrudd, sier Omland.

Etter ID-juristens erfaringer sendte Forbrukertilsynet i 2022 brev til alle norske banker med beskjed om at de måtte oppfylle tilbakeføringsplikten. Da bedret situasjonen seg, men man ser fortsatt lovbrudd, ifølge Omland.

Trykker du på knappen selv, er rettsvernet dårligere

En av de problemstillingene som er aktuelle i dag, er at det er en betydelig forskjell i rettsvernet hvis du blir lurt til å gi fra deg BankID kontra at du blir manipulert til selv å overføre pengene.

Årene 2021-2022 var preget av mange såkalte Olga-svindelsaker der folk ble oppringt og lurt til å gi fra seg innloggingsinformasjon til BankID. 

Her var ID-juristen med på å få igjennom en høyesterettsdom som sa at den svindlede ikke kan holdes ansvarlig for hele svindelbeløpet hvis han eller hun er blitt lurt.

I tiden etterpå har det ifølge Omland vært en dreining mot saker der folk som blir oppringt, får beskjed om at de er i ferd med å bli svindlet. De forledes til å overføre pengene sine til en såkalt «sikker konto», som i virkeligheten disponeres av svindlerne.

Hvis personen overfører pengene selv, er rettsvernet et helt annet enn om vedkommende har blitt lurt til å gi fra seg BankID-opplysninger, forklarer Omland.

– Fram til 2023 handlet de rettslige spørsmålene gjerne om hvordan BankID-en kom på avveie: om personen hadde vært så uforsiktig at han eller hun måtte dekke hele eller deler av tapet. Nå handler det oftere om hvorvidt det var svindlerne eller svindelofferet selv som trykket på knappen, sier han.

Har du samtykket hvis du er manipulert?

Fordeling av tap mellom bank og svindeloffer reguleres av finansavtaleloven, som blant annet gjennomfører EUs betalingstjenestedirektiv. Utgangspunktet er at banken bærer ansvar for tap som skyldes overføringer kunden ikke har samtykket til.

I slike tilfeller er svindelofferets ansvar begrenset til en egenandel på 12.000 kroner der de har opptrådt svært uforsiktig. Kun der personen med viten og vilje om pliktbrudd og konsekvenser har gitt fra seg BankID-informasjon, må han eller hun stå for hele det tapte beløpet selv.

Hva som utgjør et samtykke etter loven og direktivet, er imidlertid uklart. Den norske Finansklagenemnda har i flere saker tatt svindelofferets parti når personen er blitt manipulert til å gjøre en transaksjon ved å innfortolke et krav om vilje bak svindelofferets handling.

– Likevel ser vi at dette stadig problematiseres av banker, som sier at de ikke har noen tilbakeføringsplikt og at kunden må bære tapet selv. I verste fall må svindelofferet stå for hele det tapte beløpet selv om de etter finansavtaleloven ville hatt krav på tilbakeføring fra banken, sier Omland.

Den svindlede må selv bringe forholdet inn for Finansklagenemnda eller domstolene.

– Folk i en slik situasjon er helt avhengige av rettshjelp for å vinne fram.

Ønsker gratis rettshjelp i svindelsaker

Omland mener at svindelsaker med BankID bør bli en del av det offentlige rettshjelptilbudet. 

Han mener også at bankene må gjøre mer for å møte svindelofrene og at tilsynsmyndighetene, altså Finanstilsynet og Forbrukertilsynet, må sørge for effektivt tilsyn og kontroll av at forbrukervernreglene blir oppfylt.

Professor i rettsvitenskap Marte Eidsand Kjørven, som leder SODI-prosjektet, er enig.

– Rettshjelpsbehovet er enormt, og det er stor forskjell på å ha rett og få rett. Rettslig uklarhet går alltid ut over den svake parten, som i disse sakene klart er svindelofrene, sier hun.

Til deg som har blitt svindlet eller har problemer med eID: ID-juristen er avsluttet, men du kan ta kontakt med JURK eller Jussbuss (se faktaboks). Muligheten for hjelp er begrenset av at studenter fører sakene. Gatejuristen gir rettshjelp til de som har eller har hatt et rusproblem, og Barnas jurist gir rettshjelp til barn og unge opp til 25 år. Du kan også undersøke om innboforsikringen din dekker ID-svindel, eventuelt betale for juridiske tjenester.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Ny rapport: – Langt mer dyptgripende tiltak må til for få til et reelt grønt skifte

• 

  Hva kan Jordan lære av Norge? – Demokratisering handler ofte om viljen til å gi opp makt

• 

  Forskere er på sporet av hvorfor det er så mye kreft i blære og tarm i Norge

• 

  Forsker Navdeep Kaur Brar tenker nytt i bekjempelsen av antibiotikaresistens

• 

  Forsker: – Det er en økt risiko for bruk av kjernefysiske våpen

• 

  Ny undersøkelse: – Norske niendeklassinger presterer betydelig dårligere i naturfag enn sine nordiske jevnaldrende

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER