Sannsynligheten for at magmaen når overflaten langs en sprekk er fremdeles stor, ifølge forskere ved Institutt for geofag ved UiO. 

Likevel er det mye som er usikkert med tanke på å forutsi hvordan magmaen og bevegelsene i jorda vil oppføre seg videre.

– Magmaen forplanter seg nå langs et brudd på tre til fem kilometer dybde. Noe av jordskjelvaktiviteten er mer grunn enn tidligere, på rundt en kilometer dybde, forklarer Francois Renard.

Han er professor ved Institutt for geofag på Universitetet i Oslo (UiS) med ekspertise på jordskjelv. Selv om sannsynligheten for et vulkanutbrudd etter skjelvene fremdeles er stor, er det ikke gitt at dette vil skje.

Blir ikke nødvendigvis et utbrudd

Olivier Galland, som forsker på jordskorpen, sier at det ikke er gitt at jordskjelvaktiviteten vil ende i et vulkanutbrudd.

– Observasjoner av lignende vulkanske systemer viser at tilsig av magma i sprekkene ikke systematisk ender opp med utbrudd.

Han viser til Krafla-utbruddene på 1970-tallet.

– Der så vi at mindre enn halvparten av magmatilstrømning endte i utbrudd. Derfor er det foreløpig ikke mulig å forutsi om et utbrudd vil skje, forklarer Galland.

Eksperter kan i dag følge utbredelse av magma på dypet ved å måle skjelv og deformasjonen av jordens overflate. Når magma siger inn, er det vanlig å måle bevegelser i jordens overflate med GPS og annen satellitteknologi. Dette jobber de med hele tiden på Island.

– Selv om disse målingene viser at magma flytter seg under overflaten, kan ikke vulkaneksperter forutsi sikkert om det vil bli utbrudd eller ikke, sier Galland.

Mange større utbrudd har det samme forløpet

Likevel er det mye forskerne kan forutsi. 

På Island startet krisen rundt 25. oktober. Det ble først oppdaget en økning i grunnforskyvning målt med GPS ved overflaten og mange små jordskjelv. 

Bakkeoverflaten hadde beveget seg oppover med syv centimeter. Det ble oppdaget av satellittbilder og GPS.

– Basert på dette bestemte myndighetene seg for å evakuere byen. Ser vi på økningen av vulkansk aktivitet de siste to ukene og bakkeforskyvningen, er denne beslutningen fornuftig, påpeker Renard.

Han forteller at dersom magma bryter ut i løpet av de kommende dagene, kan man konkludere med at hendelsen er forutsagt. 

– For slike vulkaner ser vi ofte forløperaktivitet dager før hovedutbruddet, forklarer han og viser til Merapi i Indonesia, Réunion Island i Det indiske hav, Hawaii. 

Alle disse vulkanene viser forløperaktivitet før et større utbrudd.

Det er også eksempler på lignende forløperaktivitet som ikke har ført til store utbrudd. Dette gjør det vanskelig å forutsi hva som vil skje.

Modellerer flere utfall

– Vi er absolutt bedre på at forutse vulkanutbrudd nå enn for bare 10–20 år siden. Ved hjelp av informasjon som kommer før et utbrudd som skjelv og deformasjon, kan eksperter modellere hva som kan skje. Likevel er det sånn at naturen og jorden er uforutsigbar. Det som faktisk skjer, stemmer ikke alltid med modellene.

Det sier Ingrid Anell. Også hun forsker ved Institutt for geofag på UiO.

Den store drømmen for mange geologer er å kunne forutse jordskjelv på en bedre og sikrere måte. Det er dessverre et stykke frem dit. 

Hun forklarer at oppbygningen av spenning i jordskorpen skjer veldig langsomt. Det er vanskelig å si når denne spenningen frigjøres. Selv om det ofte finnes mange indikatorer, er det vanskelig å forutsi nøyaktig når ting vil skje. 

– Det skjer en del forskning på å forutse jordskjelv, men det er mye mer arbeid som legges ned på forberedelser og forebyggende tiltak. Det vil si å minske risikoen for store ødeleggelser eller tap av liv, sier Anell.

Island får ikke de største skjelvene

Island er som kjent godt vant til jordskjelv og vulkanutbrudd.

– De lever på en veldig aktiv øy og må jobbe med forebyggende tiltak for jordskjelv. De må også planlegge for utbrudd. Det skjer hundre- tusentalls mindre skjelv på Island hvert år. Det er også ganske vanlig med skjelv om måler mellom seks og syv momentmagnitude, forteller Anell.

Momentmagnitude-skalaen brukes av seismologer for å sammenligne størrelse på jordskjelv. Metoden ble utviklet i 1979 og erstattet Richters skala. Tallet forteller om den relative størrelsen av et jordskjelv.

Disse skjelvene kan betegnes som store jordskjelv, men er ikke så kraftige som de største som skjer på jorden.

– På Island beveger de tektoniske platene seg fra hverandre, så der bygges det ikke opp like mye spenning. De aller største skjelvene, som måler mellom åtte og ni, skjer der tektoniske plater kolliderer. Da kan bevegelsen sette seg fast og bygge opp masse spenning som til slutt brister. Da skjer det plutselige forskyvninger som frigir masse energi, forklarer Anell.

Dermed er det usannsynlig at Isand må være forberedt på et av de virkelig store jordskjelvene, samtidig som de kan få kraftige ristninger og store skader.

Vanskelig å forebygge vulkanske skader

Ved vulkanutbrudd er det ikke så mye man kan gjøre for å forebygge skade, ifølge Anell.

– Her må naturen nesten få gjøre som den vil. Island er heldigvis plassert over en spredningssone og ikke en kollisjonssone. Dermed pleier vulkanutbruddene å være veldig spektakulære, men mindre eksplosive, forklarer hun.

Renard og Galland synes også det er vanskelig å spå om det vil bli mulig å bo i Grindavik i fremtiden.

– Her har jeg ikke noe svar. Hvis utbruddet skjer og frigjør mye magma som når landsbyen, vil det kunne forårsake irreversible skader, sier Renard.

– Dersom det blir utbrudd oppstrøms Grindavik, kan byen bli helt eller delvis ødelagt. Dette avhenger veldig av hvor utbruddet oppstår, dersom det oppstår. Et lignende scenario skjedde i 1973 på øya Heimaey. Der ødela delvis et utbrudd byen. Havnen ble beskyttet ved å kaste store mengder sjøvann på lavastrømmen for å kjøle den ned, sier Galland.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  – Andre verdenskrig har fortsatt en spesiell plass i norsk historiebevissthet

• 

  Er det greit at kunstig intelligens leser følelsene dine?

• 

  Disse kreftflekkene øker mest

• 

  Elevenes erfaringer gir bedre undervisning i samfunnsfag

• 

  Filosof: – Det moderne mennesket har et distansert forhold til dyr

• 

  Phishing-sikker innlogging med fingeren skal stoppe svindlere

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER