Patagonia er et stort geografisk område i den sørlige delen av Sør-Amerika, som strekker seg over både Argentina og Chile og omfatter den sørlige delen av Andesfjellene. 

Regionen har et bredt spekter av værforhold med snørike vintre og milde somre, og favner om utrolige landskap, hvor flere er nasjonalparker.

Her finnes landskap med dype fjorder, innsjøer, strie elver, høye fjell, og mange isbreer. I regionen finnes også ismassivet som kalles de patagonske isfeltene. 

Isfeltene er det største ismassivet på den sørlige halvkule, om man ser bort fra Antarktis.

Store og små breer sliter i varmen

Likeens med isbreer her i Norge sliter også isbreene i Sør-Amerika i varmen. Men i en ny studie i Scientific Reports har et forskerteam publisert et overraskende funn om isbreene i Patagonia. 

Forskerne tok for seg tre isbreer sør i Chile: HPS19, Penguin og Europabreen. Disse isbreene ligger på den våte og vindfulle vestsiden av Andesfjellene i sørlige Chile. 

Penguin Glacier beveger seg om lag 40 meter per dag, 15 kilometer i året og er uoffisielt verdens raskeste isbre.

Ved hjelp av simuleringer gjort av avanserte datamodeller kan forskerne forstå hvordan naturlige klimaendringer har påvirket de tre breene de siste 6.000 årene.

Snø avgjørende for brebalansen

Forskernes funn fra datasimuleringene kan kanskje overraske noen.

– Resultatene fra våre simuleringer viser at det er nedbøren som er sjefen her og ikke temperaturen. Hvor mye snø det falt om vinteren, er det som i størst grad bestemte om breene vokste eller minket over denne historiske perioden som var 6.000 år, forklarer Henning Åkesson ved Institutt for geofag.

Med dette utgangspunktet gikk forskerne et steg videre og simulerte hvordan breene ville utvikle seg i et fremtidens klimascenario gitt ulike klimagassutslipp. 

Mer snø kan utligne økt temperatur, men bare til en viss grad

De fant at for å opprettholde dagens isbremasse i de tre isbreene må nedbøren øke med 10 til 50 prosent i fremtiden. Dette er også avhengig av hvor mye klimagasser som verden slipper ut de neste tiårene.

– For eksempel hvis oppvarmingen i Sør-Patagonia begrenses til 1,5 grader, vil økt snøfall om vinteren klare å utligne økt smelting om sommeren. Men, hvis det blir enda varmere i regionen, vil det ikke lenger være mulig å stoppe storstilt nedsmelting av breene. Med dagens klimagassutslipp er Patagonia på vei mot en oppvarming frem mot år 2100 større enn 2,8 grader, sier Åkesson.

Matthias Troch, postdoktor ved Universitetene i Ghent og Colorado forklarer hva som kan skje hvis oppvarmingen blir større.

– I et for varmt klima vil det ikke lenger hjelpe med mer nedbør fordi snøen faller som regn. Vår studie viser at disse breene i Patagonia ikke har opplevd et slikt regime på minst 6.000 år.

Isbreer og milde somre

Den nye studien indikerer hva som kan skje med isbreer andre steder der det er et klima med snørike vintre og milde somre slik som vi for eksempel har på Vestlandet her i Norge.

Svært mange vitenskapelige studier viser at flere av verdens isbreer vil forsvinne hvis ikke klimagassutslippene går kraftig ned. 

Nedsmelting av isbreene fører til at havnivået stiger. Den nye studien gir imidlertid et lite håp. 

Hvis vi får ned utslippene, kan mer snørike vintre begrense eller avverge tap av isbreer i områder med typisk vestlandsklima, viser den nye studien.

– Funnene våre viser at mer snø om vinteren kan forhindre at noen isbreer minker. Men da må oppvarmingen ikke bli for stor. Om utslippene av drivhusgasser fortsetter som nå, viser våre datamodeller at det er usannsynlig at økt snøfall forhindrer at breene smelter, sier Åkesson.

Borekjerne viser utviklingen av isbreene

Forskerteamet baserte sin studie på en detaljert datamodell av hvordan isbreene i Patagonia har vokst og minket i de siste 6.000 årene.

Modelldataene ble testet mot prøver fra en borekjerne fra bunnen av en fjord i Sør-Chile. Prøver viste hvordan breene hadde utviklet seg over flere tusen år. Forskerne kunne se materiale som breen fraktet med seg, og som ble avsetninger på sjøbunnen.

Med lavere klimautslipp kan flere isbreer bevares, og vi kan forhindre for mye havnivåstigning. Men Åkesson sier flere analyser trengs for å avgjøre i hvilken grad mer snørike vintre kan redde isbreer andre steder i verden, for eksempel i Alaska, New Zealand, Island og Norge. 

– Funnene våre viser at mer snø om vinteren kan forhindre at noen isbreer minker. Men da må oppvarmingen ikke bli for stor, sier Åkesson.

Referanse:

Matthias Troch, Henning Åkesson mfl.: Precipitation drives western Patagonian glacier variability and may curb future ice mass loss. Scientific Reports, 2024. Doi.org/10.1038/s41598-024-77486-4

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Ny kvantebrikke fra Google: Kommer endelig kvante­datamaskinene?

• 

  Dette kan vere nøkkelen til å behandle beinskjørheit

• 

  I desse landa spreier elbilar seg raskast

• 

  – Nyutdannede lærere må ofte ta til takke med smuler

• 

  Verdens største musikkeksperiment viste at publikum holdt pusten samtidig

• 

  Hvordan ruster vi ungdom til å møte samfunns­utfordringer?

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER