Denne artikkelen er produsert og finansiert av Veterinærinstituttet - les mer.
Børstemark (fjæreorm, Nereis pelagica) forstørret 120 ganger. Børstemarken vrenger munnen når den skal fange et bytte. To kjever stikker frem, griper byttet og holder det fast når munnen vrenges tilbake.(Foto: Jannicke Wiik-Nielsen)
Forskerens bilder gir unike glimt fra småkrypenes skjulte verden
Bildene til Jannicke Wiik-Nielsen gjør det mulig å se stort på det bitte små.
Jannicke Wiik-Nielsen studerer bakterier og
parasitter som gir sykdom hos fisk. Det var i forbindelse med forskning på
amøben Paramoeba perurans at hun tok i bruk et elektronmikroskop for å ta bilder. Amøben gir skader på gjeller hos laks.
På det tidspunktet hadde forskerne lite kunnskap om denne amøben.
– Noe av det første vi må gjøre når vi står overfor nye mikroorganismer, er å studere dem i elektronmikroskop. Jeg fortsatte å fotografere ulike parasitter som Veterinærinstituttet kunne bruke til formidling, forteller Wiik-Nielsen.
Bildene ble oppdaget av nettbiblioteket Science Photo Library. De lisensierer dem nå ut. Siden har ballen rullet.
Podcast: Om forskerens bilder
Jannicke Wiik-Nielsen forteller mer om de unike bildene i en episode av podcasten VETpodden. Der forteller hun blant annet om hva elektronmikroskop er og hvordan hun bruker det i sitt arbeid.
Elektronmikroskopet Wiik-Nielsen bruker til å ta bildene av parasitter og andre småkryp, kan forstørre over 100.000 ganger.
– Elektronmikroskopet er annerledes
enn et vanlig mikroskop. Det bruker en stråle av elektroner istedenfor
lys for å se på prøven. For å tåle elektronstrålen må prøven prepareres på en annen
måte enn til vanlig lysmikroskopi, sier hun.
Forskeren forklarer at i det siste trinnet legges det på et syltynt
lag av metall. Uten metallaget ville prøven brent opp når den blir bombardert
av elektronstrålen.
Siden prøven er dekket av metall, blir fargene bare svart-hvitt. Wiik-Nielsen fargelegger dem derfor i programmet Photoshop i
etterkant.
– Jeg bruker å si at jeg sminker
dem litt. Det som er litt morsomt, er at jeg ser med en gang hvilke detaljer
jeg synes er spennende og vil fremheve. Det er som om de har sin egen
personlighet fra første blikk, sier hun.
Fascinert av småkrypenes sanser
Wiik-Nielsen synes at noe av det som er fascinerende ved å studere småkrypene, er alle løsningene de har for å overleve.
– De lukter, smaker,
puster, ser og hører, men på en helt annen måte enn oss. Jeg synes det er
spennende å finne litteratur om de ulike funksjonene. Det er mye forskning på
dette, men den er gjerne godt «gjemt». Jeg er heldig som kan kombinere jobben
min med interessen for kunst og formidling, sier hun.
Akkurat nå bruker forskeren
elektronmikroskopet i et prosjekt der hun ser på gjelleoverflaten hos ung og
voksen laks.
I prosjektet undersøker forskere blant annet om laks som har dårlige
gjeller som settefisk, er mer utsatt for å få sykdommer når de blir eldre.
Viktig å videreformidle
Jannicke Wiik-Nielsen har nå gitt
ut to bøker med sine bilder som hun har tatt med elektronmikroskop. Som forsker
ser hun på det som viktig å videreformidle arbeidet sitt.
– Det er svært få som har mulighet til å benytte et slik mikroskop. Da ser jeg på det som min oppgave å formidle det jeg er så heldig å få se. I
jobben min er jeg vant til at vi er flere forfattere som samarbeider om vitenskapelige artikler.
Derfor var det naturlig for meg å bringe inn flere forfattere også i dette
prosjektet for å sikre et best mulig resultat, understreker hun.
Annonse
Wiik-Nielsen tok kontakt med biolog og professor Dag
O. Hessen ved Universitetet i Oslo. Han har selv gitt ut flere bøker.
Hun sendte ham noen av bildene og spurte om han trodde de kunne være av
interesse i en bok. Han ble veldig entusiastisk og ville gjerne være med på
prosjektet.
De to var litt usikre på hvilke
lesere de skulle henvende seg til. Men så hadde Wiik-Nieslen en stor utstilling på vegne
av Veterinærinstituttet på Rådhusplassen. Der kom sjefen for Fontini Forlag forbi.
– Hun tenkte at dette måtte bli en bra bok for barn og unge og tok kontakt. Hun satte
oss også i kontakt med journalist Ole Mathismoen som har skrevet mange bøker
for barn. Dermed ble vi et team på tre som fungerte veldig godt, forteller
Wiik-Nielsen.
Resultatet ble boken Tett på
insekter og småkryp. Det er en faktabok for hele familien, som pirrer
nysgjerrighet hos både store og små.
Priser og utstillinger
Boken fikk Kulturdepartementets
fagbokpris for barn og unge i 2020. Bildene som Jannicke har blitt brukt både i National Geographic og i Nature. De har også vært
stilt ut i både New York Hall of Science og Royal Albert Hall.
Og det ender ikke der. I år
kom oppfølgeren Tett på livet i vann. Der viser forskeren frem unike bilder
av små dyr i vann tatt med elektronmikroskop. Enkelte av bildene er forstørret
hele 15.000 ganger. Boken er skrevet i samarbeid med Dag O. Hessen og barnebokforfatter
Line Renslebråten. Den ble også nominert til Brageprisen.
– Nominasjonen er en anerkjennelse
av et arbeid som har tatt mye tid, men som har vært veldig givende.
Veterinærinstituttet skal ha mye av æren for at jeg har hatt anledning til å
bruke elektronmikroskopet. Entusiasmen fra kollegaene mine har vært en viktig
motivasjon underveis, forteller Wiik-Nielsen.
Skal se tett på mennesket
Arbeidet med bildene og bøkene
krever mye tid og energi. Forskeren og forfatteren har derfor lovet seg selv at
boken Tett på livet i vann skulle bli den siste. Men det gikk ikke lang tid
før en ny bok dukket opp i tankene.
Neste prosjekt er boken Tett på
mennesket.
– Det blir ikke småkryp denne gangen, og det blir heller ikke bare mine bilder, sier Jannicke
Wiik-Nielsen.
Annonse
I podcasten gir hun et lite innblikk i hva den nye boken skal
handle om.