Gresshoppen Prionotropis rhodanica er en av artene som er ille ute. Insektet lever bare i Sør-Frankrike og er i dag kritisk truet.
(Foto: Axel Hochkirch)
Eksperter advarer:
Vi er dypt bekymret over insektdøden
Av hensyn til både naturen og menneskehetens overlevelse må vi sette i gang tiltak for å redde insektene umiddelbart, skriver forskerne.
Det er liten tvil om at insektene er i trøbbel mange steder på jorda. Mange undersøkelser har pekt i samme retning: I løpet av bare noen tiår har enorme mengder insekter forsvunnet.
Nå har en gruppe internasjonale eksperter innen bevaringsbiologi gått igjennom hva vi vet om insektkrisa. De har sett på både årsakene til og konsekvensene av svinnende insektpopulasjoner. Og beskjeden er klar:
Vi mennesker har skylda for at verdens insekter bokstavelig talt faller som fluer. Og om vi ikke snur utviklinga temmelig umiddelbart, kan konsekvensene for oss bli alvorlige.
Les saker med enkel tekst om dette temaet:
Vår skyld
Det er nesten utelukkende menneskelig aktivitet som driver insektene mot stupet, skriver Pedro Cardoso fra Finnish Museum of Natural History i siste utgave av forskningstidsskriftet Biological Conservation.
Vi ødelegger og stykker opp leveområdene deres, ifølge Cardoso. Vi forurenser miljøet med insektmidler og andre stoffer insektene ikke tåler. Vi sprer fremmede arter som spiser opp eller fortrenger stedegne insekter eller plantene de lever av. Og vi endrer klimaet.
Resultatet er en dramatisk reduksjon i både artsrikdom, variasjon av gener og totalt antall insekter, skriver forskeren. Det er et stort problem. Insektene spiller nøkkelroller i mange økosystemer. Så når insektene sliter, lider andre arter i økosystemene.
– Dypt foruroligende
Insektdød reduserer igjen kvaliteten på tjenestene som økosystemene i verden leverer til oss mennesker, skriver Cardoso og co.
Det dreier seg for eksempel om pollinering av nytteplantene våre og bekjempelse av skadedyr. Insekter er også med på å bryte ned dødt materiale slik at næringsstoffer og gjøres tilgjengelig for andre organismer.
Innen medisinen bidrar insektene med en rekke stoffer som kan brukes i legemidler.
– Den pågående utryddelseskrisen er dypt foruroligende, skriver forskerne.
Og foreløpig ser vi bare toppen av isfjellet. For de fleste kjente arter har vi ikke gode nok data til å kunne si noe om tilstanden. De fleste insektarter er ikke engang beskrevet av vitenskapen. Dem vet vi ingenting om.
Mange av disse artene kan bli utryddet før vi rekker å finne dem, skriver Cardoso og co.
Verner det spektakulære
Nå må vi handle, mener forskerne.
Men hittil har ikke innsatsen vært noe særlig å skryte av.
Vi konsentrerer ofte bevaringstiltakene våre rundt karakteristiske fugle- og pattedyrarter. Og i den grad vi har tenkt på insekter, har vi også her prioritert enkelte iøynefallende arter, som sommerfugler, skriver Cardoso og kollegaene.
Men få har tenkt på at økosystemene henger sammen og at artene er avhengige av hverandre. Skal vi bevare enkeltarter, må vi tenke på alle de andre også.
Og det nytter ikke bare å satse på bevaring i små vernede naturområder.
- Ikke klipp plena!
Her må vi både verne viktige naturområder, som store deler av regnskogen, og sørge for mer insektvennlig bruk av arealene vi benytter til landbruk, skogbruk og bebyggelse.
Dette er så klart opp til beslutningstagere. Men det er viktig at også folk flest får mer kunnskap om og engasjement for insektenes overlevelse, mener forskerne bak den nye rapporten.
Både fordi det i sin tur vil påvirke beslutningstagerne. Og fordi hver og en av oss faktisk kan bidra med litt.
I en pressemelding fra University of Helsinki gir forskerne følgende råd til alle som bryr seg:
- Ikke klipp plena så ofte. La ugresset gro til glede for insektene.
- Plant planter som naturlig finnes i området. Mange insekter er avhengige av dem for å overleve.
- Ikke bruk insektmidler i hagen.
- La gamle stubber og stammer ligge. De er hjemmet til myriader av insekter.
- Bygg et insekthotell.
- Reduser ditt eget karbonavtrykk – dette hjelper alle organismer.
- Støtt eller bli medlem av naturvernorganisasjoner.
- Ikke introduser fremmede arter som kan skade de lokale organismene.
- Ha økt bevissthet om småkryp!
Referanse:
Pedro Cardoso m. fl., Scientists' warning to humanity on insect extinctions, Biological Conservation, februar 2020. Sammendrag.