Planen innebærer blant annet at sterkere juridisk beskyttelse av insektsrike områder. (Foto: Alicia G. Monedero / Shutterstock / NTB scanpix)
Tyskland legger frem ambisiøs plan for å bevare insekter
Den tyske regjeringen har besluttet å bevilge 100 millioner euro årlig til å beskytte insekter, en fjerdedel av pengene skal gå til forskning og overvåking. – Fantastisk, sier norsk insektforsker.
– Vi ville være fortapt i en verden uten insekter, sa Tysklands miljøminister Svenja Schulze.
Onsdag i forrige uke la den tyske regjeringen frem en handlingsplan for å stoppe insektsdød.
– Insektsnedgangen har nådd dramatiske nivåer, og det er flere årsaker til denne utviklingen. Men, hvis vi tar de riktige avgjørelsene på forskjellige områder, vil vi kunne snu trenden. Handlingsplanen gir oss en pakke med tiltak som presiserer hva regjeringen vil gjøre, sier Schulze, i en pressemelding fra det tyske miljødepartementet.
Tyskland skal bevilge 100 millioner euro, eller omtrent 1 milliard norske kroner i året, til bevaring av insekter. Av disse pengene skal 250 millioner kroner gå til forskning på insektspopulasjoner og til å opprette et nasjonalt overvåkningsprogram.
– Dette tar oss flere steg i riktig retning, sier Lars Krogmann, insektsforsker ved det naturhistoriske museet i Stuttgart, til tidsskriftet Science.
Krogmann og kolleger utarbeidet i fjor en rapport med anbefalinger til regjeringen, og flere av anbefalingene er kommet med i handlingsplanen, skriver Science.
– Dette er fantastisk, sier professor ved NMBU, Anne Sverdrup-Thygeson, som blant annet har skrevet boka Insektenes planet.
– Endelig tas insektene på alvor i politikken, det er ikke et øyeblikk for tidlig. Vi vet jo at insektene er vesentlige for livet slik vi kjenner det. Selv om dette ikke på noen måte er tilstrekkelig, er det en god start, sier Sverdrup-Thygeson til forskning.no.
Miljøminister i Tyskland, Svenja Schulze, snakket med medier i hagen til departementet 4. september, da planen ble lagt fram. (Foto: REUTERS/Hannibal Hanschke).
Sterkere juridisk beskyttelse
En studie som ble publisert i 2017, viste at mengden insekter i tyske naturreservater hadde sunket 75 prosent på bare 30 år. Dette satte en støkk i mange, og forskningsresultatene ble omtalt verden rundt.
Etter dette ble det satt i gang et arbeid i Tyskland for å se på hvordan forholdene for insekter kan bedres.
Handlingsplanen går blant annet ut på å styrke den juridiske beskyttelsen av områder med mye insekter, som enger og halvville frukthager. Det vil bli forbudt å bruke insektsmidler eller ugressmidler i store deler av slike beskyttede områder, skriver det tyske milødepartementet. Videre skal insekt-leveområder restaureres både på landet og i byer. Områder skal knyttes bedre sammen, slik at insektene ikke bare får små øyer å være på.
Forbyr ugressmiddel
Tyskland har også besluttet å forby glyfosat, virkestoffet i det mye brukte ugressmiddelet Roundup. Sprøytemidler med glysofat er de mest brukte plantevernmidlene i Norge, og brukes særlig til å bekjempelse av ugress på kornåkere.
Tyskland forbyr glyfosat fra 2023 og skal begynne utfasingen før. Blant annet er det statlige tyske jernbaneselskapet i gang med å prøve ut andre måter for å fjerne gress fra jernbanesporene. Hvorvidt bruk av glysofat skader insekter eller ikke, er gjenstand for diskusjon.
– Jeg mener det er lurt å være føre var på dette punktet, sier Sverdrup-Thygeson.
– Glyfosat brukes for å fjerne ugress og annen vegetasjon og gjør dermed at det blir færre blomstrende planter, som igjen betyr mindre mat for insekter. Slik har det en indirekte effekt på insektpopulasjonene. I tillegg er det nye studier som peker på at middelet kan endre biers tarmflora, og gjøre dem mer sårbare for sykdom, sier Sverdrup-Thygeson.
– Det er europeiske studier som viser at insektenes adferd påvirkes av kunstig lys. For eksempel er det vist at by-populasjoner av møll har evolvert slik at de sitter mer stille, sier Sverdrup-Thygeson.
Ifølge planen skal det bli mer utbredt å bruke bevegelsessensorer i lyskilder, slik at lyset bare skrus på når det trengs om natten. Videre anbefales det å bruke lys med bestemte bølgelengder som skal være mer insektsvennlige.
Det skal også satses på opplæring i barnehager og skoler og på nasjonale kampanjer som informerer om hvordan folk kan gjøre hagene sine mer insektsvennlig.
– Gledelig, sier norsk forsker
Jens Åström forsker på insekter ved Norsk institutt for naturforskning. Han har tatt i bruk skoletysken og tatt en titt på den nye handlingsplanen.
– Det er gledelig at Tyskland setter av så store ressurser, både med tanke på å forbedre overvåkingen av insekter, men også at de setter av så mye midler til tiltak og til å finne ut av årsakssammenhenger, sier Åström.
Han tror at studien fra 2017, som viste kraftig nedgang i insektbestander, har gjort temaet hett i tysk politikk.
Planen er likevel ganske generell foreløpig.
– Det handler først og fremst om å ta vare på insektshabitater. I landbruket gjelder det mye arealene utenfor åkrene, som kantsoner og restarealer. Men det er klart at det også handler om hvordan det intensive landbruket skjøttes. Et forbud mot glyfosat er en del av en stor internasjonal diskusjon, med tanke på effekter på mennesker, men også effekten det har på plantelivet i kantsoner ved åkrene.
Annonse
Vurderer overvåkning i Norge
Åström og kolleger har utarbeidet en rapport på oppdrag fra Miljødirektoratet som tar for seg anbefalinger til overvåkning av insekter i Norge.
Rapporten slår fast at vi vet lite om status og trender for insekter her til lands. Videre foreslår forskerne metoder for å kartlegge bestander. Miljødirektoratet har som mål å styrke kunnskapen, men det er ikke tildelt midler til et slikt arbeid enda.
– Vi har ingen god måte i dag for å følge utviklingen. Det betyr ikke at historien har stoppet. Følger vi ikke med, så kan vi ikke oppdage endringer og finne ut hva vi skal gjøre. Derfor er det positive nyheter at Tyskland ser på dette med stort alvor og dedikerer midler for lang tid fremover. Jeg håper det samme vil skje i Norge, sier Åström.
Et mer intensivt landbruk
Landbruket i Norge har endret seg de siste tiårene, og det antas at dette påvirker insekter.
– En moderne kornåker går gjerne helt ut til veikanten, og kantsonene er blitt smale, ofte sprøytes de også. Tidligere så fantes det mye mer kantsoner og restarealer, men også mer engmark som ikke var i intensiv bruk, sier Åström.
I dag blir mange gressarealer gjødslet og pløyd opp slik at det bare vokser gress der.
– Beitende dyr på blomstrende enger er viktig for insektsmangfoldet. Bare i kumøkk er det hele økosystemer med alt fra biller til fluer, sier Åström.
Tidligere så var det også vanligere å drive med vekselbruk på åkeren, hvor kløver ble brukt for å tilføre nitrogen til jorda.
– Skulle man gå tilbake til det, så hadde det økt mengden blomstrende vekster i landbruket betydelig.
Ofte legges ansvaret for å ta vare på insekter over på enkeltindivider sier Åström, ved å informere om hva vi kan gjøre for å bevare insekter i egen hage.
Annonse
– Det setter temaet på dagsorden og utgjør en viktig forskjell. Men når man regner på arealene det er snakk om, så er det umulig å snu en storskala utvikling bare med det. Vi må også se på hvordan skog og landbruk drives.
Åström understreker at man likevel ikke må glemme de økonomiske realitetene landbruket har å arbeide ut ifra.
– Det er konkurranseutsatte næringer som ofte opererer på et internasjonalt marked. Det er tross alt bøndene som opprettholder en stor del av biomangfoldet i landet, og det handler om å gi dem forutsettinger for å fortsette med det. Der kan både støtteordninger og regler være aktuelle. Dette er politiske spørsmål.
Dette hjelper insektene
Det aller viktigste for å ta vare på insektene er å redusere hvor hardt og intensivt vi bruker arealene rundt oss, mener Anne Sverdrup-Thygeson.
– Vi må la det bli mer plass til natur. Det betyr mer blomsterrike arealer rundt åkrene, mindre flatehogst i skogbruket og flere grønne lunger og hundremeterskoger i byer og tettbygde strøk.
Videre handler det om å begrense bruken av sprøytemidler og spredning av fremmede arter.
– Jeg mener også at det er viktig å jobbe med hvordan vi tenker og snakker om småkryp. Det er en fantastisk verden som venter rett utenfor stuedøra, hvis vi bare kan ta oss tid til å se og lære litt om livene til insekter.
– Det er et ordtak som sier at det hjertet er fylt med, renner munnen over av – altså at det vi er glad i , bryr vi oss om og engasjerer oss i. Derfor er det viktig å spre kunnskap om småkryp, mener Sverdrup-Thygeson.
