Bier og sommerfugler er blant insektene som er mest utsatt. (Foto: M.M.art / Shutterstock / NTB scanpix)
Hva skjer hvis insektene forsvinner?
Insekter verden over er under press fordi mennesket insisterer på å rydde mark og legge asfalt.
ThomasHoffmannJOURNALIST, VIDENSKAB.DK
Publisert
Opp mot 40 prosent av jordens insektarter er truet av utryddelse.
På fire tiår har antallet insekter i regnskogen falt dramatisk. På 1970-tallet var tallet 10–60 ganger høyere enn i dag. Firfisler, frosker og fugler – som spiser insekter – har gått tilsvarende tilbake i samme periode.
Flere studier og en grundig rapport fra en forskergruppe i FN-regi har de siste månedene skapt fokus på verdens insekter.
– Både antallet arter og antallet individer er i tilbakegang. Det er bekymringsverdig, mener Annette Bruun Jensen, førsteamanuensis ved Institut for Plante- og Miljøvidenskab ved Københavns Universitet.
Bier, sommerfugler og biller lider
Forskning viser at det særlig er sommerfugler, møll, bier, veps, maur og biller som er hardt rammet. En tommelfingerregel er at jo mer avhengig et insekt er av en enkelt plante, jo hardere rammet er det.
En utbredt bekymring er at færre insekter betyr mindre bestøvning av planter og mindre mat til dyr som lever av insekter.
I verste fall kan det bli vanskelig for mennesker å skaffe seg mat fra frukt, bær og kanskje også visse dyr.
Men ikke alle forskere er like bekymret. Det vender vi tilbake til.
Vi skal bestemme alt
Forskerne er derimot helt enige om at den viktigste årsaken til insektenes tilbakegang er at vi mennesker ødelegger de stedene der de holder til.
Vi feller trær, drenerer elver og fjerne villmark for å dyrke mat eller bygge byer.
De færreste insekter trives med store flater med korn, trær eller asfalt.
– Vi vil på død og liv bestemme hva som skal foregå på hele planeten. Det store problemet er at vi ikke er villig til å gi fra oss en kvadratmeter, men at vi skal drive skogbruk, landbruk og fiskeri overalt, konstaterer Rasmus Ejrnæs, seniorforsker ved Institut for Bioscience – Biologisk mangfold ved Aarhus Universitet.
– For å hjelpe insektene må vi la store områder være i fred. Det er kjernen, mener Ejrnæs.
Derfor er insekter truet
De største og grundigste studiene bekrefter bildet fra de danske forskerne.
De viktigste årsakene til press på insektene er, ifølge en stor gjennomgang fra april 2019, i prioritert rekkefølge:
Annonse
Mangel på leveområder
Forurensning, særlig fra gjødsel og sprøytemidler
Biologiske faktorer som giftige bakterier, virus og mikroorganismer og invasive arter
Klimaendringer (i tropene, ikke i kaldere strøk)
Rasmus Ejrnæs tviler imidlertid på at klimaendringer er den store synderen.
– Det er utrolig mye redundans i naturen. Hvis én art forsvinner, vil andre utnytte de ressursene som er til rådighet. Hvis regnskogen blir varmere eller kaldere, vil visse insekter flytte eller dø, men andre vil rykke inn, sier Ejrnæs.
Insektstudier har store mangler
Ejrnæs mener at mange studier av insekter har store mangler.
Noen mangler historiske data å sammenligne med, andre samler så å si inn insekter i hauger.
Forskerne kaller det biomasse; det er et uttrykk for den samlede vekten eller det samlede omfanget av insekter. Det gir et grovt og usikkert bilde av hvordan verdens insekter har det.
I moderne samfunn samler vi inn massevis av data om mennesker, blant annet om sykdommer og andre ting. Men vi har på ingen måte samme oversikt over insektene.
Forskere har bare i enkeltstående tilfeller overblikk over utviklingen innenfor en enkelt art. Det skyldes blant annet at det er vanskelig og dyrt å kategorisere hvert enkelt insekt som blir fanget inn i et prosjekt.
Vil neppe påvirke mennesker
Bare i enkelte land som Nederland, England og Tyskland har forskere samlet inn nok data over tid.
Her er det tradisjon for at privatpersoner gjør en stor innsats for å hjelpe forskerne med å registrere insekter – kalt citizen science eller borgervitenskap.
Annonse
Bedre insektanalyser
To metoder kan gjøre det lettere å få orden på verdens insekter:
DNA fra insektprøver
Billedgjenkjenning
Begge metoder sammenligner nye og gamle data. De har ifølge Rasmus Ejrnæs vist lovende tegn. Problemet er at det ikke er godt nok datamateriale over tid. Men det kan komme i takt med at metodene blir mer utbredt.
Hvis du selv vil leke med å identifisere insekter, andre dyr eller planter, kan du prøve appen «iNaturalist». Den bruker nettopp billedgjenkjenning.
I de tre landene er det tydelig at visse arter av bier og andre store insekter har problemer; det er en tendens forskere også har sett i andre land.
Men ifølge Ejrnæs er det ingen grunn til å frykte en mangel på frukt eller bær, eller at hele økosystemer kollapser.
– Vi bør være skeptiske. Folk er veldig flinke til å finne mønstre. Hvis vi frykter at økosystemer bryter sammen, så ser vi etter det og får det bekreftet. Men det skal veldig mye til før et økosystem bryter sammen. Vi trenger flere og bedre studier før vi kan si noe om konsekvensene for natur og mennesker, sier Ejrnæs.
Seniorforskeren henviser som eksempel til en studie som konkluderer med at de mest truede biene sjelden bestøver avlinger som mennesker er avhengige av.
Vi har opplevd verre
Rasmus Ejrnæs påpeker at det tidligere har skjedd mye større omveltninger i naturen enn at enkelte insektarter har blitt utryddet.
Viktigst av alt er at vi for tusener av år siden fjernet store planteetere fra naturen – urokser, elefanter og ville hester – slik at vi kunne dyrke jorden.
– Det har betydd mye mer for økosystemene enn et par insektarter. Etter at vi utryddet de store dyrene, er det ingen som spiser plantene lenger. Det har antagelig betydd at vi har mange flere snegler, skrukketroll og andre dyr som spiser visne planter, sier Ejrnæs.
– Det har ikke ført til noe kollaps for økosystemene. Se ut. Det vokser planter, det er dyr, det er produksjon av næringsstoffer, muligheter for liv. Men det ser helt annerledes ut enn hvis mennesket ikke hadde blandet seg.
– Det er det samme som vil skje hvis noen insektarter forsvinner. Ingenting vil bryte sammen, men vi får en fattigere natur. Dermed er det vår uvilje mot å la naturen være i fred som begrenser det. Det er ikke om vi mangler flygende insekter, mener Ejrnæs.
Kan naturen holde følge?
Annette Bruun Jensen mener verden kan klare seg uten visse insektarter. Men en viktig faktor er at insekter forsvinner raskt.
Annonse
– Ser man på den måten vi dyrker landbruk på i dag, har vi ikke så mye biologisk mangfold. Vi har jorder med én matplante, og så kommer det insekter som raskt kan blomstre opp noe enormt. Det kan være bladlus som suger plantesaft, og plantene produserer så ikke lenger det de skal.
– Kanskje kommer det andre insekter til som kan regulere det, slik at naturen fortsetter å arbeide. Men jeg vil være nervøs for om det kan gå raskt nok. Spørsmålet er hvor raskt tilpassingene kan skje i forhold til konsekvenser for oss eller det biologiske mangfoldet, mener Jensen.
Hvis vi vil ha både byer og bier, må vi gi mer plass til blomster i kolonihager, villahager, veisider og parker, konkluderer en forskergruppe som har simulert hvordan bestøvere som bier og blomsterfluer ville reagere på endringer i store byer. (Foto: UNIKYLUCKK / Shutterstock / NTB scanpix)
Sett pris på livet for livets skyld
De to forskerne er enige om at den grunnleggende debatten om insektene bør handle om verdien av å ha et mangfold av planter og dyr – høy biodiversitet.
Om det er riktig at mennesket kommer til å lide hvis visse arter av bier forsvinner, er mindre viktig. (Et synspunkt som gjennom årene har fått støtte av blant annet en leder i tidsskriftet Conservation Biology.)
Et stort biologisk mangfold gir god balanse i naturen, påpeker Annette Bruun Jensen. Hvis en art går litt tilbake, kan en annen art overta oppgavene.
Rasmus Ejrnæs kommer med en filosofisk tilføyelse: Vi bør også ha en grunnleggende respekt for liv.
– Tror man at man kan begrunne livet med at det skal være nyttig, har man ikke forstått en døyt av det miraklet det er at det er liv på jorden, som det eneste kjente stedet i universet. Verden blir et fattigere sted hvis vi begrenser den livsutfoldelsen ved å kreve at alt skal være nyttig og planlagt.
– Det er naturlig at vi dyrker mat og lager andre ting som mennesker trenger for å overleve. Men skal man mer enn det og også leve et rikt liv, så hører det biologiske mangfoldet og skapelsesprosessen med, mener Ejrnæs.
Samme synspunkt har en forsker nylig luftet i en artikkel på videnskab.dk om en stor rapport om verdens biologiske mangfold.
– Forestill deg en verden med bare én art sommerfugl eller med bare noen få fuglearter. Det går utover livets mangfold, og det blir en mye fattigere verden. Det handler ikke om vår overlevelse, men om arter som betyr noe i seg selv, sier Hans Henrik Bruun, førsteamanuensis ved Biologisk Institut ved Københavns Universitet.
