Annonse

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.

Ifølge Språkrådet kan «nasjonal dugnad» forstås som en sammenkomst i overført betydning så lenge det er snakk om pandemien: Vi gjør en felles innsats, men helst hver for oss.

Når myndighetene bruker ordet «dugnad» i krisetider, kan det gi større helseforskjeller

Et begrep som  «nasjonal dugnad» kan være problematisk for innvandrergrupper.

Publisert

Under koronapandemien brukte norske helsemyndigheter begrepet «nasjonal dugnad» for å oppfordre til kollektive smitteverntiltak. En ny studie viser at bruk av slike kulturelt spesifikke begrep kan være problematisk.

Norske myndigheter brukte begrepet aktivt i den offentlige kommunikasjonen sin. Det ble brukt både muntlig under pressekonferanser og skriftlig i dokumenter fra Helsedirektoratet til lokale styresmakter.

Ifølge Språkrådet kan «nasjonal dugnad» i sammenheng med pandemien forstås som en sammenkomst i overført betydning: Vi gjør en felles innsats, men helst hver for oss. 

Selve ordet kommer fra norrønt dugnaðr. Det betyr «hjelp, støtte» eller «dyd, god egenskap». 

Innocovid.Norge

Den nye UiB-studien er en del av forskningsprosjektet Inncovid.Norge.

Pandemisenteret satte i gang prosjektet i 2020. Formålet er å undersøke innvandreres tilgang til informasjon, risikoforståelse og måter å håndtere sykdom på i den første fasen av covid-19-pandemien i Norge. 

Studien er et tverrfaglig prosjekt der Pandemisenteret samarbeidet med Det psykologiske fakultet, Legeforeningen og Namsos kommune.

Blandede reaksjoner

I studien har forskere som er tilknyttet Pandemisenteret ved Universitetet i Bergen, telefonintervjuet totalt 55 innvandrere fra land som Polen, Syria, Somalia, Sri Lanka og Chile. Samtlige bodde i Norge og ble intervjuet på sitt eget morsmål.

Ett av spørsmålene som ble stilt, var hvordan de oppfattet bruken av ordet dugnad i en pandemikontekst.

Raquel Herrero-Arias har intervjuet innvandrere som ser det som et paradoks at dugnadsordet brukes for å fremme tilhørighet samtidig som de fikk skylden for økende infeksjonstall.

– Vi fant at selv om alle informantene var enige i og fulgte smitteverntiltakene, var det ulike reaksjoner og meninger om bruken av dette ordet i denne konteksten. Noen av innvandrerne reagerte med forvirring, skepsis eller irritasjon rundt bruken av ordet, sier forsker Raquel Herrero-Arias ved Universitetet i Bergen.

De ulike reaksjonene skyldtes blant annet at noen av innvandrerne forbandt «dugnad» med en sosial sammenkomst som gjøres frivillig, mens under pandemien var det i praksis en oppfordring til sosial isolasjon. Det var heller ikke alle som forsto den overførte betydningen av ordet som et kollektivt tiltak for å bli kvitt sykdom.

Språkbarriere

Studien viser også at forståelsen av selve ordet «dugnad» varierte. Mens informanter fra Somalia og Sri Lanka var kjent med et lignende begrep fra sitt eget morsmål, var det flere fra Syria som aldri hadde hørt om ordet. 

Det var heller ingen klar sammenheng mellom hvor lenge de hadde bodd i Norge og kjennskapen til ordet.

Ifølge Raquel Herrero-Arias er det viktig at helsekommunikasjon tar hensyn til språklig og kulturelt mangfold. Befolkningen er mangfoldig, og det går ikke an å ta ord og begreper for gitt.

Tilliten spiller inn

Tilliten til myndighetene påvirker hvordan dugnadsbegrepet oppfattes. Det gjør også om innvandrerne selv opplevde diskriminering. 

At myndighetene bruker ordet dugnad for å fremme tilhørighet, blir trukket fram som et paradoks i en debatt som samtidig i stor grad la skylden på innvandrere for økende infeksjonstall. 

– Forskning har vist at grupper som opplever diskriminering, har større sannsynlighet for å være skeptiske til helsekommunikasjon. Dette kan være med på å forklare hvorfor vi fant stor variasjon i reaksjonene, fra dem som støttet og forsto ordbruken til irritasjon, sier Herrero-Arias.

I studien blir det konkludert med at kulturspesifikke begrep kan være et hinder for god helsekommunikasjon. I neste omgang kan dette føre til større helseulikheter. Dette kan for eksempel være dersom innvandrere ikke får viktig informasjon om vaksinering eller informasjon som er tilpasset eller oversatt til sitt språk.

«Dette er avgjørende under en helsekrise som en pandemi, siden effektiv folkehelsekommunikasjon er nøkkelen til å redusere infeksjonsrater og kontrollere sykdomsspredning», konkluderer forskerne.

Referanse:

Raquel Herrero-Arias mfl.: Norwegian “dugnad” as a rhetorical device in public health communication during the COVID-19 pandemic. A qualitative study from immigrant’s perspectives. Archives of Public Health, 2024. Doi.org/10.1186/s13690-024-01237-0

Powered by Labrador CMS