Symptomene kommer plutselig: Feber, sår hals, rennende nese, hoste, hodepine og muskelsmerter. Husket jeg å ta influensavaksinen i år? 

For å gi god beskyttelse må influensavaksinene tas årlig. Men i fremtiden behøver du ikke huske på ta vaksinen hvert år.

Nå har nemlig norske forskere utviklet en universell influensavaksine som beskytter mot flere varianter av influensaviruset. Forskerne har så langt testet ut vaksinen på mus – ifølge dem selv med stor suksess. 

En universellvaksine betyr at vi slipper å ta vaksiner mot nye og ulike virus hvert år. Kanskje den nye vaksinen til og med beskytter mot influensatyper som ennå ikke er kommet. 

– Vår vaksine kan gi en bredere beskyttelse mot alle influensavirus. Det vil redusere behovet for en oppdatering med den årlige «booster»-vaksinen som mange må ta, sier Ranveig Braathen.

Hun er forsker ved Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus. 

Sammen med førsteforfatter Daniëla Maria Hinke og professor emeritus Bjarne Bogen har hun utført studien som er publisert i Nature Communications. 

Hvordan lages en influensavaksine? 

En vanlig influensavaksine lages ved å bruke virustyper man tror kommer det neste året. Vaksinen består av tre til fire varianter av influensaviruset. 

Slik kan kroppen vår lage antistoffer mot disse virusene uten at vi har vært gjennom sykdommen selv.

– Alle vaksiner som finnes på markedet i dag, gir beskyttelse bare mot de virusvariantene som er inkludert i vaksinen når den ble laget, forteller Braathen.

Laget med flere forskjellige typer virus

Den nye universellvaksinen er laget med enda flere forskjellige typer influensavirus. 

– Denne vaksinen fokuserer responsen sin mot det som er felles for flere varianter av influensaviruset. Den kan også beskytte mot varianter som ikke er inkludert i vaksinen. På den måten gir den oss en bredere beskyttelse, sier forskeren.

– Det er nytt i forhold til andre vaksiner som bare gir en god beskyttelse mot de inkluderte virusene. 

Influensaviruset endrer seg hele tiden

På verdensbasis er det rundt fire millioner tilfeller av alvorlig influensasykdom. Mellom 290.000 og 650.000 mennesker dør hvert år av influensa, viser tall fra WHO.

Ifølge Folkehelseinstituttet blir omtrent ti prosent av Norges befolkning smittet med influensaviruset hvert år. Flere hundre personer dør som følge av influensa.

– Alvorlig sykdom og dødsfall skjer selv om vi har velfungerende vaksiner. Det er fordi influensaviruset endrer seg kontinuerlig. Det kommer hele tiden forskjellige varianter av viruset, forteller Braathen.

– Vår måte å vaksinere på vil beskytte bedre mot flere av disse virusvariantene, sier hun.

Kan hindre influensapandemi

Influensavirus kan også overføres mellom andre bærere av viruset, som for eksempel gris eller fugl. Noen virus kan smitte fra dyr til mennesker. 

Når det skjer, kan det føre til større pandemier, slik som svineinfluensaen som kom i 2009 eller SARS-CoV-2-viruset som ga covid-19-pandemien i 2020. Slike pandemier kan være farligere for oss mennesker, siden vi har mindre immunforsvar mot virusene som smittes fra dyr.

– Kanskje kan denne universelle vaksinen til og med hindre en ny pandemi, mener forskeren.

Kunnskap om hvordan vi bør vaksinere i fremtiden

Braathen og forskningsgruppen har jobbet for en universell influensavaksine i mange år. 

Hun påpeker at denne studien er viktig for kunnskapen vår om hvordan vaksiner bør lages. Den gir også innblikk i hvordan vi bør vaksinere i fremtiden.

– Det er veldig viktig å prøve å lage en vaksine så spesifikk som mulig. Men vår måte å lage vaksiner på gjør at du også kan dekke over flere influensavarianter, sier hun.

Også mot hiv, malaria eller covid-19?

Denne kunnskapen kan også ha betydning for forebyggingen av andre infeksjonssykdommer.

– Det finnes flere sykdommer hvor det er vanskelig å skape god vaksinebeskyttelse. Dette er fordi arvestoffet i viruset eller parasitten endres kontinuerlig, på grunn av mutasjoner i arvestoffet, forklarer hun.

Eksempler på slike sykdommer er hiv, malaria og covid-19. Vi mangler vaksiner mot hiv og malaria som gir full beskyttelse. Mutasjoner i SARS-CoV-2-viruset viser at vaksinene mot korona trenger oppdateringer slik som for influensa. 

– Vi mener denne vaksinestrategien gjerne kan overføres til andre infeksjonssykdommer. Vi har stor tro på at vår vaksinestrategi kan brukes mot andre sykdomsfremkallende virus eller parasitter som endrer seg, sier hun. 

Gir virusets genetiske informasjon til cellene

Braathen og kolleger har utviklet en DNA-vaksine. Det er en type genomisk vaksine, tilsvarende mRNA-vaksinene som Pfizer og Moderna laget mot covid-19. 

Genomiske vaksiner fungerer ved å levere en del av virusets genetiske informasjon til en persons celler. 

Det gir cellene instruksjon om å lage proteiner som immunsystemet kan bruke til å identifisere sykdomsfremkallende virus og lage antistoffer mot dem. 

Enklere, billigere og mer stabile vaksiner

DNA-vaksiner har noen fordeler i forhold til de vanlige vaksinene, ifølge forskeren.

– De er enklere å endre og billigere å produsere og å oppskalere hvis det kommer en pandemi, sier Braathen.

I tillegg er DNA-vaksiner mer stabile ved romtemperatur. 

– DNA-vaksiner trenger derfor ikke en såkalt kuldekjede når de skal distribueres. Det betyr at de ikke er avhengig av spesialfrysere som andre vaksiner er. Dette er viktig for en pandemisk vaksine som skal distribueres til mange pasienter globalt, forteller Braathen.

Flere spesielle egenskaper

Vaksinen som Braathen og kolleger har utviklet, har flere egenskaper som gjør den spesiell. 

– For det første er den målstyrt rett til de cellene som starter immunresponsen i kroppen. I tillegg er den en miks av mange proteiner fra flere ulike influensavarianter, forteller hun.

– Det siste som er spesielt, er at disse proteinene er koblet til målstyringen på en slik måte at antistoffene som dannes fra vaksinen, også kan gjenkjenne deler som er felles for flere virus. 

Samlet gir dette en blandet vaksine som øker stimuleringen av immunforsvaret. 

– Immunforsvaret gjenkjenner de ulike virusene, men særlig det som er felles. Dette gjør at vaksinen kan virke universelt. Med det mener vi at vaksinen også beskytter mot andre virusvarianter som ikke er en del av vaksinen, sier forskeren.

Neste skritt er testing på pasienter

Braathen presiserer at det vil ta noen år før denne vaksinen er på plass og kan gis til mennesker. 

– Dette er en preklinisk studie av en vaksine gjort på mus. Så det er et stykke fra denne studien til den er godkjent for klinisk bruk, forklarer hun.

Det var annerledes med koronavaksinen.

– Med covid-19 gikk det mye fortere fordi vi der sto foran en dødelig sykdom. Så lenge vi har vaksiner mot influensa, så er det ikke det samme insentivet for at dette skal gå fort, sier hun.

Neste skritt for denne vaksinen er derfor gjennom et vanlig løp med klinisk uttesting hos pasienter.

– Mindre influensa blant folk generelt betyr færre dager syk fra jobb eller hjemme med syke barn. Så en bedre og universell influensavaksine vil spare store ressurser, sier hun.

– I tillegg vil det jo åpne opp ressurser når helsepersonell ikke trenger å sette så mange influensavaksiner hvert år, legger hun til.

Referanse

Hinke, D.M., Anderson, A.M., Katta, K. et al. & Braathen, R. Applying valency-based immuno-selection to generate broadly cross-reactive antibodies against influenza hemagglutinins. Nat Commun 15, 850 (2024). https://doi.org/10.1038/s41467-024-44889-w

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.