Metamorfoser er et stort epos på 12.000 verselinjer, fordelt på 15 bøker. Thea Selliaas Thorsen, som er professor ved Institutt for historie og klassiske studier på NTNU, har brukt til sammen 16 år på å gjendikte verket på norsk.
– Hvorfor tok det så mange år å gjendikte boka?
– Latin er et dødt språk, og ikke et levende språk, så tar det rett og slett lenger tid å oversette, sier Thorsen.
– Man må få en klarhet i hva et ord kan bety på latin, og det igjen kommer jo veldig an på hvordan ordet opptrer. Og da må man skaffe seg en oversikt over andre steder hvor det ordet opptrer, for å danne seg en forståelse av hva ordet eller uttrykket kan romme.
Forfatteren Ovid, som levde i Romerriket fra år 43 før vår tid til cirka år 17 etter vår tid, skrev Metamorfoser i en bestemt stil, som må gjendiktes hvis man skal yte verket rettferdighet.
– Jeg kunne ikke bare starte på begynnelsen og pløye igjennom, sier Thorsen.
– Jeg måtte gå fram og tilbake og oversette på nytt og endre etter hvert som jeg fikk nye innsikter i Ovids språk og stil. Jeg kunne dra på en konferanse og høre et foredrag, og så skjønte jeg plutselig at det var et ordspill i åpningen. Og da måtte jeg rett hjem ikke sant og bytte om ordene og skrive om basert på den nye innsikten, forteller hun.
60.000 timers poesi
Thorsen forteller at hun nok har brukt 4-5 timer per linje, noe som til sammen blir rundt 60.000 timers jobb. Det har blitt mye lesing og konferering med kolleger nasjonalt og internasjonalt.
– For det skal være poesi på norsk også, forklarer hun.
– Metamorfoser har en distinkt form som et uavbrutt dikt, og du kan ikke ha hvilken som helst rekkefølge på ordene. Og det skal flyte fint.
En del av verdensarven
Metamorfoser er høydepunktet i den litterære karrieren til poeten Ovid. Det finnes 83 tidligere oversettelser av verket til skandinaviske språk, og få av dem er komplette.
– Å få tilgang til litteratur som dette på sitt eget morsmål, er et viktig verktøy for forståelse, sier forskeren.
– På en måte er dette prosjektet litt personlig, for jeg er veldig glad i Ovid. Han er jo en fantastisk, helt uforlignelig forfatter. Men jeg hadde jo ikke giddet eller orket å gjøre dette arbeidet hvis ikke det var for at jeg er overbevist om at dette er noe alle bør få tilgang på.
– Det er et delingsprosjekt. Metamorfoser er en del av verdensarven vår. Det er et relevant verk også i dag, men det må løses ut i en oversettelse.
Ateisme og narsissismekritikk
Metamorfoser kan leses som en større kritikk og advarsel mot å bli for overopptatt av seg selv. Selvopptatthet eller selvoppslukthet dramatiseres i mange forskjellige myter gjennom verket.
Annonse
– Du har Narcissus som forelsker seg i seg selv, mens Myrrha forelsker seg i pappaen sin. Og så har du Erysichthon, som er den mest ekstreme kannibalen man kan tenke seg, før han ender opp med å spise seg selv.
– Alle disse tingene, narsissisme, incest og kannibalisme er dramatiseringer av en problematisk overopptatthet av seg selv, sier Thorsen.
Metamorfoser er på mange måter et ateistisk verk.
Keiser Augustus betraktet seg selv som en gud og var en kontrollfrik.(Foto: Colourbox)
– Gjennom måten han bruker språket på, tømmer han gudene for deres innhold, forteller Thorsen.
Opptatt av dyrevelferd
Ovid bruker navnet på guden Apollon for å betegne sola, han bruker Bacchos for ordet vin, og Venus for sex. Ved å bruke gudenes navn for å betegne helt vanlige ting, så fjernes noe av guddommeligheten.
– Du blir trent opp til å tenke på et naturlig fenomen når du leser ordet for en gud, og det er det et poeng med. Det handler om å gjøre det moralsk utfordrende å betrakte seg selv som en gud, å være veldig selvopptatt.
– Metamorfoser er gjennomgående opptatt av dyrevelferd. Også dette kan tolkes inn i en kritikk av makt og narsissisme.
I romertiden var det å ofre dyr og deretter spise dem en måte å tilbe gudene på.
– Kritikken mot dyreofring kan sees på som en kritikk av tilbedelse av gudene. Slik kan dette også leses som en kritikk av selveste keiser Augustus, som selv ønsket å bli sett på som en gud. Motstanden mot dyreofring og derigjennom motstand mot tilbedelse av gudene handler kanskje egentlig om å ikke akseptere tilbedelse av mennesket Augustus som en gud, forklarer forskeren.
Augustus regnes som Romerrikets første keiser.
Hele verket har til hensikt å utfordre oss moralsk på en måte som ikke har gått ut på dato, rundt dette med overdreven selvopptatthet eller å være ufølsom overfor andre. Og hvis du får for mye makt, så kan du begynne å se på deg selv som en gud. Det er verken bra for deg eller noen i omgivelsene dine.
Annonse
– Nå som vi nettopp har hatt innsettelse av en viss president, kan vi jo tenke på det, sier hun.
Perpetuum carmen (uavbrutt dikt)
Selv får Thorsen gåsehud av fortellerkraften i Metamorfoser.
– Det er så spennende! Det er et driv i tekstene til Ovid, et narrativt driv som er noe helt eget. Så jeg har brukt de 16 årene på å få til å gjendikte den formen på norsk, dramatisk og medrivende. Ovid slår jo pusten ut av deg, og det må flere få tilgang til å oppleve.
I Metamorfoser finnes transpersoner, skildringer av homoerotisk kjærlighet og mange andre ting man ikke tenker på å finne i et verk som er to tusen år gammelt og fra samme tid som juleevangeliet finner sted.
– Ofte når jeg tror at jeg har skjønt et eller annet i verket, så dukker det opp noe nytt eller annet enn jeg tenkte at det handlet om. Jeg blir alltid veldig takknemlig når jeg får sånne opplevelser fordi jeg innbiller meg jo at sannheten ligger et sted mellom alle perspektivene.
Alt av Ovid til norsk
Thorsen har som mål å oversette alt av Ovid.
– I 2001 kom min første gjendiktning, og siden har jeg bare fortsatt. Jeg har en liten sånn utskriftskø med ting nå, men når jeg får unna den, så skal jeg gå i gang med det neste verket.
Den neste oversettelsen blir verket Fasti, som Ovid skrev parallelt med Metamorfoser. Fasti kan også sees på som kritisk mot Augustus, som var en kontrollfrik, forteller Thorsen. Hun er stadig imponert over Ovid.
– Ovid går etter den mektigste mannen i sin tid og risikerer veldig mye. Han ble jo også sendt i eksil på grunn av forfatterskapet. Han ble riktignok ikke drept da, det kunne han jo også fort ha blitt. Men han var en skikkelig tøffing.
Her kan du se noen linjer som professoren har gjendiktet:
