Denne artikkelen er produsert og finansiert av Høgskolen i Østfold - les mer.

Tilbakemeldinger og jevnlige vurderinger kan bidra for å lette overgangen fra videregående skole og forhindre at studenter faller fra høyere utdanning.
Tilbakemeldinger og jevnlige vurderinger kan bidra for å lette overgangen fra videregående skole og forhindre at studenter faller fra høyere utdanning.

Skippertak er ingen god metode for studenter

To forskere har funnet ut at ved å la studentene gi hverandre tilbakemeldinger gjennom hele studieåret, blir det enklere for dem å jobbe jevnt.

Marianne Maugesten er opptatt av hvordan studenter lærer best mulig og hvordan de blir gode lærere.

Hun er dosent og underviser i matematikk ved grunnskolelærerutdanningene ved Høgskolen i Østfold. Allerede i 2003, da den nye kvalitetsreformen for høyere utdanning kom, startet hun et utviklingsprosjekt på gjensidige studentrettinger.

– Vi ønsket å gjøre noe med den høye strykprosenten. Jeg og kollega Per Lauvås så gode resultater i prosjektet, som innebar at studentene ga hverandre ukentlige tilbakemeldinger på oppgaver. På denne måten fikk vi rett og slett mange flere studenter gjennom studiene, forteller Maugesten.

Sammen med høgskolelektor Monica Nordbakke har hun fortsatt å forske på og utvikle egne undervisningsmetoder.

Nordbakke forteller at den gang hun selv tok lærerstudiet, rundt årtusenskiftet, var det 50 prosent som strøk.

– Gjennom at studentene retter oppgaver og gir hverandre tilbakemeldinger, har vi i løpet av de siste 20 årene funnet en god nøkkel til å hjelpe dem gjennom studieåret og minske strykprosenten, forteller Nordbakke.

Dosent Marianne Maugesten underviser i matematikk ved Grunnskolelærerutdanningene ved Høgskolen i Østfold.
Dosent Marianne Maugesten underviser i matematikk ved Grunnskolelærerutdanningene ved Høgskolen i Østfold.

Oppgaver som gjør dem godt forberedt til undervisningen

I alt ni ganger hvert semester gjennomfører studentene i matematikk retteoppgaver. Det er et arbeidskrav at studentene retter og gir hverandre tilbakemeldinger på oppgavene, såkalte hverandrevurderinger.

Studentene får oppgaver den ene uken som skal forberedes til uken etter. Oppgavene omfatter både ukens og neste ukes tema.

– På den måten sørger vi for at de jobber videre med det tema vi har fokus på akkurat for tiden. De forbereder seg også på oppgaver som blir neste ukes tema. Slik får de satt seg litt inn i tema i forkant av undervisningen, sier Nordbakke.

Arbeidskravet brukes både i grunnskolelærerutdanningen 1–7 og 5–10, og for de som tar videreutdanning i matematikk i kompetanse for kvalitet.

Hverandrevurderingene er skriftlige på høsten og muntlige i grupper på våren.

– Studentene får kriterier de skal gi tilbakemeldinger etter. Og vi som er lærere må godkjenne arbeidskravet, forklarer Maugesten.

Hun forteller at studentene er nødt til å møte opp for å gjøre arbeidskravet, og de må prøve seg på alle oppgavene. På denne måten stilles det krav om at studentene henger med fra første stund og ikke så lett kan sluntre unna frem til slutten av semesteret eller studieåret.

– Vi lærere er tilgjengelig hele den uken som studentene jobber med oppgavene hjemme, forteller hun.

Studentene oppfordres til å jobbe sammen i mindre grupper om de ønsker det.

Høgskolelektor Monica Nordbakke.
Høgskolelektor Monica Nordbakke.

Jevn jobbing er nøkkelen til suksess

Ifølge Maugesten og Nordbakke handler det om jevn jobbing fra første uke på studiet. Studentene kan rett og slett ikke utsette, for da får de ikke gå opp til eksamen.

– Du må ha gjennomført sju av ni gjensidige retteoppgaver for å kunne gå opp til eksamen. Ved langvarig sykdom eller andre uforutsette hendelser kan vi sette opp en ekstra vurdering, forteller Maugesten.

Studentene ser selv verdien i å arbeide med retteoppgavene. Underviserne forteller at studentene også blir mer forberedt til undervisningen.

Skal lære seg å tilrettelegge for læring

– Vi er en profesjonsutdanning, og studentene skal lære seg mer enn bare selve matematikken. De skal lære seg hvordan elever lærer matematikk. Vi skal jo faktisk lære dem å tilrettelegge for sine fremtidige elever. Dette har vi spesifikke oppgaver om, forteller Nordbakke.

Hun forteller at mange studenter ikke er vant med å tenke på denne måten. De er mer vant til å pugge matematikk.

– For å bli en god lærer må studentene forstå matematikken. Det hjelper ikke bare å pugge formler og fremgangsmåter, sier hun.

Forsker på egen undervisning

Vurdering av og for læring har fått større fokus de siste årene. Det er også mer og mer fokus på utvikling av egen undervisning, og dette blir det forsket på.

– Da den nye femårige lærerutdanningen kom i 2017, fikk jeg og Nordbakke forskningsmidler for å undersøke og videreutvikle arbeidet med fokus på gjensidige studentrettinger som arbeidskrav, forteller Maugesten.

Studentrettingene har utviklet seg fra å være individuelle og skriftlige, til gruppesamtaler der studentene forklarer og diskuterer seg gjennom oppgavene. Dette startet forskerne opp etter forslag fra studentene.

– Vi har også sett på hva studentene mener forståelse er og hvordan andre studenters løsninger påvirker forståelsen, forteller hun.

Den første vitenskapelige artikkelen fra prosjektet kom høsten 2020. Forskerne har også en artikkel inne til fagfellevurdering for øyeblikket. Den handler om hvordan hverandrevurderingen kan bidra til mer profesjonsretting av studiet.

Studentene ser hvor betydningsfullt tilbakemeldinger er i seg selv, men også det å tilrettelegge for optimal læring for alle elever.

Maugesten og Nordbakke får tilbakemeldinger fra studentene på at det å gi hverandre tilbakemeldinger også kan gjøres når de kommer ut i jobb.

– De gir uttrykk for at de ønsker å lære enda mer om å formulere gode tilbakemeldinger, for det opplever de som vanskelig, forteller Nordbakke.

Nordbakke og Maugesten mener også hverandrevurderingen har stor overføringsverdi til andre studier, ikke bare til de som skal bli lærere.

Studenter ønsker tilbakemeldinger og vurderinger

Overgangen fra videregående opplæring til høyere utdanning er stor for mange. Tilbakemeldinger og jevnlige vurderinger kan være viktige bidrag for å lette overgangen og forhindre at studentene faller fra.

Behovet for tilbakemeldinger er også noe studentene svarer at de ønsker mer av i den årlige, nasjonale studentevalueringen Studiebarometeret.

– Det å ha et trykk på å måtte prestere hver uke er viktig. På den måten holder de seg à jour på temaene, sier Maugesten.

Fanger opp de som sliter

Hverandrevurderingen styrker også studentene foran muntlig eksamen som de skal ha på våren.

– Språket er viktigere enn man tror i matematikk. Det er viktig i alle fag å kunne uttrykke seg muntlig og å kunne resonnere og argumentere sammen, sier Nordbakke.

– Gjennom arbeidskravet der studentene gjennomfører hverandrevurdering, fanger vi også opp de som sliter med å forstå alt fra undervisningen. Dette er en veldig god måte å få studentene til å henge med fra starten av, sier Nordbakke.

Referanser:

Marianne Maugesten og Monica Nordbakke: Studenters forståelse av matematikk ved bruk av gjensidige studentrettinger. Uniped 04, 2020. Doi.org/10.18261/issn.1893-8981-2020-04-06

Kunnskapsdepartementet: St.meld. nr. 27 (2000-2001).

Webinarrekke om vurdering

Temaet hverandrevurdering skal legges frem i en webinarrekke om vurdering i et nyopprettet kunnskapsnettverk ved Høgskolen i Østfold fra 6. mai til 22. juni.

I webinaret vil forskerne beskrive hvordan hverandrevurderingene foregår i praksis, både med og uten korona-restriksjoner, vise eksempler på oppgaver og kriterier og si noe om hvilket forbedringspotensial vi ser i dette arbeidskravet.

Powered by Labrador CMS