Denne artikkelen er produsert og finansiert av Høgskolen i Østfold - les mer.
Digitalisering må få større fokus og løftes høyere på dagsorden i barnevernet. Statlige myndigheter og kommuner må ta et større ansvar, mener forsker.(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Krav til digitalisering setter barnevernsansatte i skvis
Barnevernet mangler kompetanse om nye digitale kanaler i dialog med brukerne. Konsekvensene for svake brukergrupper kan bli katastrofale, advarer forsker.
I fjor delte medier nyheten om at barnevernsmeldinger og saksdokumenter som ble sendt til barnevernstjenestene digitalt, hadde forsvunnet. Blant annet fant politiet at mange dokumenter de hadde sendt til barnevernstjenestene, aldri ble åpnet av barnevernet.
Årsaken? De var sendt gjennom Altinn og en digital postkasse som barnevernstjenesten ikke hadde tilgang til.
– Jeg mener at dette er et tegn på at endringene som nå skjer, går altfor fort. Det samme gjelder myndighetenes forventninger til at kommunene skal gå over til digitale kommunikasjonsmåter og digital post.
Det sier forsker Minela Kvakic ved Høgskolen i Østfold. Hun har forsket på digitalisering i barnevernet.
– Vi må tilbake til grunnleggende sosialfaglige verdier i barnevernet, også for digitalisering, sier Minela Kvakic.(Foto: Høgskolen i Østfold)
Frykter sårbare grupper rammes hardt
Blant funnene hun gjorde, var at det snakkes lite om digitale praksiser i barnevernet. Dette til tross for at de ansatte i barnevernet har en stadig mer digital hverdag.
Staten tok initiativ til digitaliseringsprosjektet DigiBarnevern. Barnevernet har over tid implementert flere digitale verktøy.
De har nå nye digitale løsninger for saksbehandling. De har også et nytt faglig rammeverk som heter Barnevernfaglig Kvalitetssystem (BFK). Dette gir føringer for hvordan barnevernssaker skal saksbehandles og vurderes. Forskeren mener at dette ikke er nok.
– Mange kommuner og offentlige tjenester er ikke forberedt på det rent tekniske ved å ta i bruk disse systemene. De har heller ikke den nødvendige kompetansen på hvordan systemene fungerer, sier Kvakic.
Hun mener digitalisering må få større fokus og løftes høyere på dagsorden i barnevernet. Særlig statlige myndigheter og ledelsen i kommunene må ta et større ansvar. Det er ofte de som initierer og er pådrivere for digitalisering. Hun frykter konsekvensene dersom dette ikke skjer.
– Det kan få katastrofale konsekvenser for en svært sårbar gruppe i samfunnet, hevder hun.
Søker opp klienter i sosiale medier
Kvakic avdekket at ansatte bruker sosiale medier på ulike måter i jobbhverdagen i mangel på formelle og uformelle retningslinjer for bruk av digitale og sosiale medier i barnevernstjenestene.
– De private praksisene er hovedsakelig basert på de ansattes egne preferanser for bruk av digitale og sosiale medier. Det ble igjen styrende for hvilke digitale kommunikasjonsmåter tjenestemottakerne fikk tilbud om, forklarer forskeren.
Hun fant blant annet at de ansatte brukte nettet og sosiale medier til å søke opp klienter. I noen tilfeller ble det også opprettet falske profiler.
En av årsakene som ble oppgitt til denne fremgangsmåten, var stor grad av bekymring for foreldrenes utøvelse av omsorg. Denne typen fremgangsmåte mener forskeren bidrar til å svekke tilliten til de ansatte i barnevernet. Særlig om den ikke er avklart med klienten/brukeren.
– For å unngå dette mener jeg vi må tilbake til kjerneverdiene i sosialt arbeid. Det handler blant annet om åpenhet, redelighet og brukermedvirkning. Her mener jeg tjenestemottakere må være med på å bestemme hvordan de ønsker å kommunisere med barnevernet. Det være seg digitalt eller ikke, sier Kvakic og legger til:
– Hvis man skal bruke sosiale medier og nett til å søke opp tjenestemottakere i barnevernet, så må det være en åpenhet og en økt bevissthet knyttet til dette.
Annonse
Utfordrende arbeidshverdag
Kvakic har gjennomført gruppeintervjuer med ansatte i barnevernet og individuelle intervjuer med ledere og andre ansatte som har ledet prosessene med digitalisering i barnevernet.
Hun har også intervjuet foreldre og ungdommer i kontakt med barnevernet. Intervjuene ble gjennomført i fire kommuner.
Studien avdekket store ulikheter i hvor stor grad de ansatte var tilgjengelige for klientene. Noen ansatte oppga at de ikke delte egen epostadresse eller jobbmobilnummeret med brukere. De gjorde dette for å skjerme seg selv fra konstant tilgjengelighet og merarbeid.
Andre ansatte valgte å gjøre seg ekstra tilgjengelige ved å ta med jobbmobilen hjem. Noen gav også klienter sitt private telefonnummer.
Kvakic mener spennet som avdekkes i måten de tilnærmer seg den samme brukergruppen på, viser den utfordrende situasjonen som barnevernsansatte står i.
– Det som er felles for de ulike praksisene og måtene å håndtere arbeidet sitt på i en digital hverdag, er at de kan sees som ulike mestringsstrategier for håndtering av stor arbeidsbelastning. De viser også de ulike dilemmaene barnevernsansatte står i daglig og over tid, sier hun.
Forskeren peker på at retningslinjer og lovverket ofte henger etter. Grunnen er at nye digitale løsninger og måter å kommunisere på stadig innføres og gjøres tilgjengelig for offentlig ansatte.
– De ulike måtene å håndtere bruk av digitale verktøy og sosiale medier på, i kombinasjon med mangel på samtaler knyttet til bruken av digitale verktøy, kan også bidra til å forsterke de individuelle og ulike praksisene i barnevernstjenestene, advarer Kvakic.
Digitaliseringens bakside
Som en del av studien har Kvakic også gått igjennom styringsdokumenter for DigiBarnevern og digitaliseringen av barnevernstjenestene.
Hun fant blant annet at det var store forventninger til hva digitalisering skal bidra med for å møte mange av utfordringene som barnevernstjenestene står overfor. Blant disse var:
Annonse
sikre lik praksis gjennom en standardisering av saksbehandlingen.
øke kvaliteten i tjenestene.
sikre brukermedvirkning.
Men Kvakic peker på at digitaliseringen av barnevernet også kan ha noen fallgruver:
– Hvis disse systemene blir for rigide, så kan det bidra til å innskrenke skjønnsrommet til barnevernsansatte. Dette igjen kan hindre individuelt tilpassede tjenester, noe som står sentralt i sosialfaglige verdier, sier hun.
Referanse:
Minela Kvakic: Digitalisering i barnevernet: Korleis barnevernsansattes digitale og sosiale medium praksisar endrar frontlinje arbeid. Doktorgradsavhandling ved OsloMet, 2024. (Nettside om disputas)
