– Dette er den første boka i sitt slag. Det har ikke vært laget en slik samlet oversikt over hvordan totalforsvaret fungerer i ulike europeiske land tidligere, sier forsker Gjermund Forfang Rongved ved Universitetet i Innlandet.

Han er redaktør og den som tok initiativ til boka. 

Bidragsytere fra elleve europeiske land skriver om totalforsvaret i sitt land. NATO har også fått et eget kapittel.

Sammen med et knippe av forfatterne av noen av kapitlene i boka ble Forfang Rongved invitert til NATOs generalsekretær Mark Rutte i Brüssel for å presentere funnene sine for han onsdag 2. april. 

Veldig varierende

Totalforsvar er en fellesbetegnelse for det militære forsvaret og den sivile beredskapen i et land og hvordan de to sektorene støtter hverandre og samarbeider i en krisesituasjon. 

Dette kan gjelde alt fra forebygging og beredskapsplanlegging til operative forhold.

Med den urolige og spente situasjon verden står i nå, er totalforsvar definitivt blitt noe mange snakker om. NATO-sjefen er intet unntak.

Dette er et tema forsvarsalliansen er opptatt av. Det er også en av grunnene til at Forfang Rongved og noen av forfatterne ble invitert til hovedkvarteret i Brussel for å presentere noen av konklusjonene i boka. 

I boka er det gjort en grundig analyse av de fire store nordiske landene, de baltiske landene, Polen, Ukraina, Sveits og Nederland. I tillegg er det et perspektiv fra NATO selv.

Og en av hovedkonklusjonene er at det er betydelige forskjeller fra land til land i Europa på hvordan det står til med totalforsvaret.

– Det er noen land som ligger langt fremme i å legge planer og koordinere godt for at den sivile og den militære sektoren skal virke sammen i en krise eller en krig. Norge og Finland er eksempler på det. Men mange land, kanskje spesielt i tidligere Øst-Europa, har fokusert mest på avskrekking og å bygge opp militær sektor, sier Forfang Rongved.

Fra halvannen til tre streker under svaret

I boka trekkes det fram at landene i Europa har fått sterkere incentiver til å utvikle planer om totalforsvar sammen. 

USA har fjernet seg mer og mer fra Europa, spesielt de siste ukene under Donald Trump. Krigen i Ukraina har også satt fart på tankene om at totalforsvar må bli mer sentrale.

– Dette kommer til å bli veldig viktig fremover. Det var halvannen strek under det svaret for et halvt år siden. Nå er det to eller tre streker under det svaret. Det å tenke på totalforsvar er helt essensielt for at Europa skal kunne klare å beskytte seg selv, sier Gjermund Forfang Rongved.

Professor Paal Sigurd Hilde står bak kapittelet om NATO i den nye boka. Han er fra Institutt for forsvarsstudier på Forsvarets høgskole og var også med på presentasjonen for NATO-sjefen.

Han har blant annet sett på i hvilken grad NATO er en ramme for nasjonalt totalforsvar og helhetlig samfunnsavskrekkelse.

Spesielt i Europa danner NATO-prosedyrer, standarder og systemer kjernen i de kollektive, omfattende sivilt-militære innsatsene som understøtter avskrekkelse og forsvar, ifølge boka.

– Nå som vi med nokså stor sikkerhet kan si at dette blir et fokusområde fremover og viktig på tvers mellom landene i Europa, så er det lurt å kunne vise frem gode og dårlige erfaringer med hvordan totalforsvaret fungerer. Det er viktig for å kunne lære.

Lær av Ukraina

Et landene som har gjort det, er Ukraina. Der har det nemlig skjedd noe som er svært interessant, ifølge forskeren.

Han forklarer at man kan plassere landene i Europa på en tenkt linje. Den ene siden representerer land som har prioritert konvensjonelt forsvar og militærmakt. I den andre enden av linjen er de som har en god samordning mellom det sivile og det militære. 

Ukraina var før krigen helt ytterst på den første. Det har endret seg totalt.

– Vi har endt opp i boka med å plassere Ukraina langt ute på totalforsvar-siden. De har på grunn av krigen blitt blant de beste på dette, forteller Forfang Rongved.

Han forteller at vi har fryktelig mye å lære av det som har skjedd i Ukraina. Det handler ikke om at de har vært gode til å planlegge for et godt totalforsvar, men om de praktiske erfaringene de har gjort seg etter at Russland gikk til angrep. 

– De har blitt nødt til å få sivile og militære ressurser til å virke sammen, sier Gjermund Forfang Rongved.

Forfang Rongved har tidligere utgitt boka Totalforsvaret i praksis som tar for seg det norske totalforsvaret.

Referanse:

Gjermund Forfang Rongved (red.): European Total Defence - Past, Present and Future. Routledge, 2025. Sammendrag.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Innlandet

Universitetet i Innlandet er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.