– Kvinners motivasjon for å delta på Birken Skifestival varierer veldig avhengig av hvilket av arrangementene de deltar på. Flertallet av dem som deltar på selve Birkebeinerrennet, ser på deltagelse som et treningsmål. Kvinner som går Ingalåmi ser på deltagelse mer som en sosial begivenhet, sier Giovanna Calogiuri.

Birken Skifestival arrangeres i Innlandet i mars hvert år og består av Birkebeinerrennet, StafettBirken, UngdomsBirken, TurBirken, BarneBirken ski, Ingalåmi, SkøyteBirken og TurBirken.

Rennene har ulik lengde og til dels ulike målgrupper. Se faktaboks nederst i saken.

Har analysert deltagertrender

Calogiuri er førsteamanuensis ved Fakultet for helse- og sosialvitenskap ved Høgskolen i Innlandet. Sammen med Patrick Foss Johansen, Alessio Rossi og Miranda Thurston har hun gjennomført en studie som retter oppmerksomheten mot kvinner i Birkebeinerrennet og Ingalåmi.

De ønsket å analysere deltagertrender blant kvinner helt tilbake til 1996 for selve Birkebeinerrennet, se nærmere på deres karakteristikker som for eksempel alder, bosted og inntekt, i tillegg til mulige forskjeller blant de drøyt 1000 kvinnene som deltok i ulike varianter av Birken i 2016.

Med motivasjonsprofiler menes motiver, årsaker og følelser som får en person til å gjøre eller ikke gjøre noe.

– Kvinner som deltar i Birkebeinerrennet, har en motivasjonsprofil som skiller seg klart fra kvinner som deltar i Ingalåmi. Dette har også stor betydning for tiltak som iverksettes fra arrangørens side for å trekke flere kvinner til de ulike Birken-arrangementene, mener Calogiuri.

Dataene ble samlet inn ved bruk av åpne spørsmål hvor kvinnene selv kunne skrive svarene. I tillegg brukte forskerne mer standardiserte spørreskjemaer.

Kombinasjonen av åpne og standardiserte spørsmål ga forskerne et overordnet blikk, i tillegg til mer dyptgående innsikt.

Dominert av menn

Funnene i studien er ifølge Calogiuri i tråd med hennes tidligere forskning på hvem som deltar i de ulike Birken-arrangementene på ski, sykkel og til fots. Funn tydet på en sammenheng mellom sosioøkonomisk status og massedeltagelse på idrettsarrangement.

Tendensen den gang var at spesielt de store arrangementene i Birken ble dominert av mange mannlige deltagere og personer med høyere utdannelse enn gjennomsnittet for befolkningen og i idretten.

• Les også saken Birken for de rike og velutdannede

– Det har blitt forsket lite på idrettsarrangement for vanlige mennesker, og da spesielt der oppmerksomheten har vært rettet mot rekreasjon fremfor konkurranse, sier Calogiuri.

I den nye studien ser hun nærmere på kvinners motivasjon hvor funn tyder på at Birken-arrangementene engasjerer en relativt stor andel av lokale kvinner fra Innlandet, noe hun beskriver som interessant i et folkehelseperspektiv.

Har fornyet arrangementet

Informasjonsansvarlig i Birken AS, Randi Bolstad, sier at de på grunn av påstander om at Birken var for rike, velutdannede menn, har måttet jobbe målrettet for å vise at «Birken er utfordringer og opplevelser for alle».

Derfor har arrangøren gjort grep for å nå ut til flere. Allerede for tre–fire år siden fikk de blant annet kvinnelige ambassadører som skal rekruttere damer til de ulike arrangementene fra hele Norge.

– En gjennomsnittlig birkebeiner, mann eller kvinne, trener 2–3 ganger i uka og har moderat utstyr. De godt utdannede mennene som har blitt beskrevet som rike bedriftsledere, har utgjort en veldig liten prosent av våre deltagere, sier Bolstad.

I forkant av Birken Skifestival i 2019 så arrangøren seg nødt til å innføre enda flere tiltak for å fornye arrangementet, blant annet med å opprette distanser som passer for kvinner og familier.

TurBirken kom i to varianter på 28 og 54 kilometer, i tillegg til blant annet Skøytebirken.

– TurBirken ble innført for å forsterke inntrykket av at Birken er for alle. Å gå på tur er noe vi forbinder med noen fint – ikke fokus på tid og resultat, men det tar den tida det tar. SkøyteBirken er for de som vil bruke skiteknikken skøyting og skøyte turen fra Rena til Lillehammer. Dette er spesielt populært blant våre utenlandske deltagere, sier Bolstad.

Det er nå også mindre fokus på tid, resultat og merkekrav, ifølge arrangøren selv.

Økt interesse blant kvinner

Calogiuri mener at med noen få unntak så har kvinner generelt vært underrepresentert som deltagere i store sportsarrangement rettet mot massene. Men funnene i denne studien tyder på at det er en økende interesse blant kvinner for Birkebeinerrennet.

Dette harmonerer godt med en mer global trend hvor flere kvinner nå deltar i flere typer kondisjonsidretter som triatlon og maraton.

– Den økte interessen blant kvinner er riktignok ganske treg, så flere ting kan bli gjort for å gjøre Birken enda mer attraktiv for kvinner, mener Calogiuri.

Lokale kvinner strømmer til Ingalåmi

Per desember 2019 er antall påmeldte for Birkebeinerrennet 2020 på drøyt 4000. Det er omtrent identisk som på samme tid i fjor.

For sidearrangement til skifestivalen, som inkluderer SkøyteBirken og TurBirken, ligger arrangøren litt foran skjema sammenlignet med i fjor.

Kvinneandelen var på fjorårets Birkebeinerrenn på 20 prosent, bare 3 prosent opp fra da rennet ble arrangert helt tilbake i 2008. Men Birkens egne tall for 2019 viser at kvinneandelen er langt høyere på sidearrangementene.

TurBirken på 28 kilometer har en kvinneandel på 51 prosent, mens TurBirken på 54 kilometer har en kvinneandel på 27 prosent. 4 av 10 som gikk UngdomsBirken på ski i 2019, er kvinner og årlig går drøyt 1500 kvinner ulike varianter av Ingalåmi.

– Ingalåmi er spesielt viktig i et folkehelseperspektiv for kvinner. Studien viser at dette arrangementet engasjerer kvinner som er litt mindre sporty, og som deltar flere år på rad på grunn av det sosiale. Spesielt lokale kvinner fra Innlandet tiltrekkes av dette, sier Calogiuri.

Referanse:

Giovanna Calogiuri mfl.: Do “Girls Just Wanna Have Fun?” Participation Trends and Motivational Profiles of Women in the Birkebeiner Races, Norway’s Ultimate Mass Participation Ski Event. Frontiers in Psychology, november 2019. Doi.org/10.3389/fpsyg.2019.02548

Artikkelen er produsert og finansiert av Høgskolen i Innlandet

Høgskolen i Innlandet er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Høgskolen i Innlandet?

Mer å tjene på hytteboomen lokalt

Gutter drikker dobbelt så mye energidrikk som jenter

– Mange bekymringsmeldinger til barnevernet skulle ikke vært sendt