Det er voksne menn med penger og utdannelse som fyller skiløypene mellom Rena og Lillehammer. (Foto: Geir Olsen)
Det er voksne menn med penger og utdannelse som fyller skiløypene mellom Rena og Lillehammer. (Foto: Geir Olsen)

Birken for de rike og velutdannede

Den typiske Birkebeiner-deltageren er en rik, velutdannet, godt voksen mann. Skal det endres, må arrangørene satse mer på å markedsføre kortere distanser.

Birkebeinerrennet

Birkebeinerrennet er et årlig skirenn på 54 km hvor deltakerne må gå med en 3,5 kg tung sekk på ryggen. Deltakerantallet er begrenset til 16 000.

Birkebeinerrittet og -løpet arrangeres i sommerhalvåret over samme trasé.

Ideen til Birkebeinerrennet er hentet fra den historiske ferden over fjellet fra Lillehammer til Østerdalen i år 1205.

Da tok birkebeinerne Torstein Skjevla og Skjervald Skrukka skiene fatt for å bringe det snart to år gamle kongsemnet Håkon Håkonsson i sikkerhet for Baglerne.

Strekningen dagens birkebeinere må gå er den samme, om enn motsatt vei, og den obligatoriske sekken skal symbolisere kongssønnen Håkon Håkonsson.

Birkebeinerrennet ble arrangert for første gang i 1932 med 155 mann på startstreken. Siden den gang har rennet blitt arrangert hvert år med noen unntak. Kvinnene fikk bli med fra 1976.

Les mer om Birkebeinerrennet

På arbeid vil de gjerne fremstå som nyskapende ledere som viser vei. Når de får på seg skiene, derimot, går de i flokk og følge over fjellet mellom Rena og Lillehammer.

Det er lett å vitse om treningsnarkomane næringslivstopper som bruker store penger på utstyrsgaloppen. Men det er da ikke slik i virkeligheten? Akkurat det vil ikke Giovanna Calogiuri si noe om. Førsteamanuensen ved Høgskolen i Innlandet presenterer likevel tall som ikke etterlater tvil om at én myte stemmer: Birken-deltageren har flere penger, mer utdannelse og flere år på baken enn gjennomsnittet både i befolkningen og i idretten.

Slagsiden blant deltagerne er et problem spesielt når Birken-arrangørene gjerne vil presentere seg som folkehelseaktører, sier Giovanna Calogiuri. (Foto: Høgskolen i Innlandet)
Slagsiden blant deltagerne er et problem spesielt når Birken-arrangørene gjerne vil presentere seg som folkehelseaktører, sier Giovanna Calogiuri. (Foto: Høgskolen i Innlandet)

– Dette er et problem spesielt når Birken-arrangørene gjerne vil presentere seg som folkehelseaktører, sier Calogiuri.

Åtte av ti

Sammen med kolleger på Høgskolen i Innlandet og på det engelske University of Chester har hun sett på hvem som stiller opp på de forskjellige Birken-arrangementene på ski, på sykkel og til fots.

I 2010 ble deltagerne undersøkt ved hjelp av spørreskjema. Nå er det 2016-deltagerne som er studert ut fra dataene som arrangørene samler inn. Tendensen er den samme:

– Det er spesielt på hovedarrangementene, og ikke minst på det ikoniske skirennet, at du ser et slikt mønster. Mer enn 80 prosent av deltagerne er menn. Mer enn 80 prosent har høy eller middels sosioøkonomisk status, forteller hun. Dessuten har Birken-deltagerne høyere utdannelse enn gjennomsnittet – og, ikke uventet, er de bedre trent.

Høy sosioøkonomisk status, god utdannelse, godt voksne og med grei inntekt – forskning viser at kronprins Haakon kom til sine egne da han gikk Birkebeinerrennet i fjor. (Foto: Geir Olsen)
Høy sosioøkonomisk status, god utdannelse, godt voksne og med grei inntekt – forskning viser at kronprins Haakon kom til sine egne da han gikk Birkebeinerrennet i fjor. (Foto: Geir Olsen)

Sidearrangementene hjelper

Giovanna Calogiuri tror likevel at arrangørene er på rett vei. I år er det åttiende gangen Birkebeinerrennet arrangeres. Det som opprinnelig var ett langt skirenn, er blitt en skifestival med sju arrangement i løpet av en uke, sykkelritt med fem distanser og et løpearrangement med seks distanser.

– I disse sidearrangementene ser det litt annerledes ut. Disse arrangementene har ikke like mange deltagere, men andelen med lavere sosioøkonomisk status og andelen kvinner er høyere, forteller hun.

– Jeg tror virkelig at organisatorene prøver å bli flinkere til å inkludere. Alle sidearrangementene som går i riktig retning, ser ut til å bevise det. Spørsmålet er hvordan de kan gjøres mer populære, sier Calogiuri.

Lavterskelarrangementene – de kortere distansene med mindre tydelig konkurranseelement – bidrar til å trekke flere kvinner og flere med lavere inntekt. (Foto: Geir Olsen)
Lavterskelarrangementene – de kortere distansene med mindre tydelig konkurranseelement – bidrar til å trekke flere kvinner og flere med lavere inntekt. (Foto: Geir Olsen)

Birken ut til folket?

Et lyspunkt er at deltagerne har planer om å komme tilbake. Etter kvinneskirennet Ingalåmi, 41 kilometer lange Halvbirken på sykkel og det 12 kilometer lange Halvbirken-løpet sier 70 prosent av deltagerne at de er helt sikre på at de kommer tilbake neste gang.

– Heller enn å prøve å hente folket til Birken, kan det være mer potensial i å ta Birken ut til folket, mener Giovanna Calogiuri. 

Det vil si å bruke den kulturelle appellen som et så godt kjent arrangement har, som trekkplaster for å få med seg dem som trener mindre. Forskerne foreslår å kombinere Birken med den internasjonale parkløp-bevegelsen. Hver helg er det over en halv million mennesker rundt i verden som løper et fem kilometers mosjonsløp i en park.

Sjefen klar for nye tanker

Daglig leder Olaf Johan Thomasgaard i arrangørselskapet Birken har sansen for tanken.

– Det er mange veldig interessante tanker der. Så må vi prøve å få det til å henge i hop i en slags strategi. Hvor mye skal vi spre oss? Hva er viktig? spør han, og tenker litt høyt:

– Skal vi kjøre veldig «chore business», eller skulle vi kanskje reist landet rundt og hatt barne- og ungdomsarrangementer i samarbeid med skoleverket? Kunne vi hatt Birkebeinerrennet i Trøndelag for barn?

Birken-sjef Olaf Johan Thomasgaard ser ikke nødvendigvis noen motsetning mellom å appellere til eliteutøvere og mosjonister.
Birken-sjef Olaf Johan Thomasgaard ser ikke nødvendigvis noen motsetning mellom å appellere til eliteutøvere og mosjonister.

Han er svært klar over at arrangementene ikke trekker noe typisk tverrsnitt av befolkningen.

Trenger mange nye

– Der har vi en utfordring som vi har begynt å jobbe med. Vi er avhengige av mellom 30 og 40 prosent nye deltagere hvert år. Så har vi prøvd å gi sidearrangementene våre en annen profil. Men hvis vi ser på for eksempel Halvbirken som gikk søndag, er det nesten som et elitefelt der, også. Det må vi kanskje akseptere? lurer han på.

– Vi nordmenn er ganske opptatt av konkurransen. Jeg som ikke er så god, kan ha stor glede av å gå i samme skirennet som disse langløpskarene. Det er ikke sikkert det behøver å være noen motsetning der, sier han, men er samtidig opptatt av å få med flere kvinner.

Vil ha med alle

Thomasgaard mener at Birken-arrangementene har en rolle å spille for folkehelsa.

– Vi er det desidert største mosjonsarrangementet i Norge. Ski er nasjonalidretten vår – Birkebeinerrennet burde være noe alle nordmenn går en gang i livet. Vi kan jo leke oss med tanken på at alle rekruttene i Forsvaret burde gjennomført rennet som fysisk test, sier han.

– Noen ganger snakkes det om at Birken er blodslit. Det må vi prøve å få flere til å skjønne at det ikke er. Du vinner over deg selv og flytter noen grenser for deg selv, men det er overkommelig for de fleste, sier Birken-sjefen til forskning.no.

Referanser:

Giovanna Calogiuri, Miranda Thurston, Patrick Foss Johansen, Ken Green, Sam Moss og Jamie Highton: Sport for all? Exploring the public health reach of the Birkebeiner races, Norway’s ultimate mass-participation sporting events. Prosjekt 2017–18.

Miranda Thurston og Ken Green: The public health reach of the Birkebeiner races. Presentasjon på Terningen Arena 12. desember 2017.

Powered by Labrador CMS