I en ny studie har forskere fra Høgskolen i Innlandet og Sykehus Innlandet undersøkt inntaket av energidrikker blant norske ungdommer.

Data for studien ble samlet gjennom Ungdata-undersøkelsen i 2015 og 2016 og forskerne fikk svar fra over 30 000 ungdommer fra hele Norge.

Resultatene er nå publisert i det vitenskapelige tidsskriftet BMC Public Health. I studien har forskerne kartlagt hvem det er som drikker energidrikk.

Risiko for koffeinforgiftning

Noe av bakgrunnen for kartleggingen er at tallrike rapporter viser uønskede effekter av energidrikker. Effektene er en konsekvens av drikkenes høye koffein- og sukkerinnhold, i kombinasjon med innhold av mineraler, vitaminer, aminosyrer og andre tilsetningsstoffer.

– Når vi snakker om mulige negative helseeffekter av høyt inntak av energidrikk, så er det viktig å presisere at det er koffeinholdig energidrikk vi snakker om, sier Arild Vaktskjold ved Høgskolen i Innlandet og en av forskerne bak kartleggingen.

I tillegg til fare for koffeinforgiftning, tyder studier på at å drikke mye energidrikke kan påvirke blodtrykk og nyre- og hjertefunksjon. Vaktskjold forteller at det i Norge har vært tilfeller hvor barn er blitt innlagt på sykehus fordi de har drukket for mye energidrikke.

Videre kan det å drikke koffeinholdig energidrikke regelmessig forårsake søvnvansker, uro og svekket konsentrasjonsevne. Men det er ikke helt klart hva det er ved energidrikkene som fører til de negative effektene. Forskningen tyder imidlertid på at de skadelige utfallene overstiger de direkte effektene av koffein alene.

Fikk svar fra over 30 000 ungdommer

Ungdata er en nasjonal, anonym undersøkelse utført blant norske ungdommer i alderen 12-19 år. Målet er å undersøke helse og trivsel blant unge.

I denne undersøkelsen fikk ungdommene 272 spørsmål, hvor ni handlet om de unges inntak av energidrikk.

På denne måten kunne forskerne se inntak av energidrikk opp mot alle mulig andre sider ved de unges liv som det ble spurt om. Det var for eksempel hvor de kommer fra i Norge, hvor gamle de er, kjønn, foreldrenes utdannelse og inntekt, interesser, holdninger og livssyn.

Cirka 30 000 ungdommer svarte på undersøkelsen.

Gutter drikker mer enn jenter

Resultater fra undersøkelsen viste at litt over halvparten av ungdommene, 52,3 prosent, drakk energidrikk minst én gang i måneden. Av de spurte ble 3,5 prosent kategorisert som høykonsumenter.

Gutter drakk dobbelt så mye som jentene. Det var også flest gutter som var høykonsumenter. Ungdom på landet drakk 13 prosent mer per dag enn de som bodde i by. På landet ble her definert som kommuner med færre enn 20 000 innbyggere.

Forskerne fant en sammenheng mellom lav fysisk aktivitet, mye skjermbruk, og inntak av energidrikk. De fant også sammenheng mellom lav utdannelse og inntekt hos foreldrene og høyere inntak av energidrikke blant ungdommene.

Sliter på tannemaljen

Studier viser at dårlig tannhelse er forbundet med inntak av energidrikker.

– I motsetning til kaffe, inneholder koffeinholdig energidrikke også masse sukker, noe som gir den lav pH-verdi, forteller Vaktskjold.

Det mest utbredte problemet ved å drikke sure drikker, slik som koffeinholdig energidrikke, er syreskader på tennene.

Ifølge Norsk tannpleierforening har rundt 40 prosent av 18-åringene syreskader på tennene.

Barn og unge er mer sårbare for bivirkninger

Bivirkninger av energidrikke har oppstått etter varierende inntak av drikken. Det tyder på at enkelte mennesker er mer sårbare for stoffene i drikken enn andre. Barn og unge kan ha økt risiko for de negative effektene av energidrikke på grunn av lav kroppsmasse og større sårbarhet for effekten av koffein og dermed energidrikker.

– Det er avdekket at barn helt ned i 10-års alder drikker energidrikk, sier Vaktskjold.

Oppmerksomheten til forskerne har derfor vært spesielt rettet mot inntak av energidrikk blant barn og ungdom.

En økning i salg og forbruk

I løpet av de siste årene har forbruket av energidrikker økt raskt, med barn og unge som de største forbrukerne.

Leskedrikker med høyt koffeininnhold var forbudt å selge i vanlig dagligvarehandel frem til 2009, men etter det har det ikke vært en offentlig regulering av kjøp og salg.

Dermed tok salget helt av, og stadig nye merkevarer kom til. Allerede i 2014 ble det omsatt 16 millioner liter på landsbasis, og i 2017 var volumet steget til 25 millioner liter.

– Behov for å regulere markedsføring og salg

Forskerne mener at den nye studien kan gi myndigheter og helsepersonell informasjon slik at de i større grad kan rette tiltak direkte mot de som trenger det mest.

– Gitt det vi vet om mulige helseskader ved høyt inntak av energidrikke, bør nasjonale helsemyndigheter se nærmere på behovet for å regulere markedsføring og salg av disse produktene, sier Arild Vaktskjold.

Forbrukerrådet har nylig foreslått at det innføres 18-års aldersgrense for kjøp av energidrikk med høyt koffeininnhold.

I tillegg til regulering av markedsføring og salg, anbefaler Vaktskjold at både helsevesen og skoler bør være oppmerksomme på de ungdommene som tilhører gruppene med høyt forbruk av energidrikk og dermed også farene for bivirkninger.

Referanse:

Degirmenci, N. m.fl: Cosumption of energy drinks among adolescents in Norway: a cross-sectional study. BMC Public Health. (2018).

Artikkelen er produsert og finansiert av Høgskolen i Innlandet

Høgskolen i Innlandet er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Høgskolen i Innlandet?

Hvorfor liker så mange av oss å se skrekkfilm?

Slik får du mest ut av grønnsakene dine

Hvor usunn er frossenpizzaen?