Årets ulvejakt er i gang, og med det går motstandere og tilhengere av jakten i strupen på hverandre igjen. Alle som har sett en tråd i sosiale medier om temaet, vet hvor hardt ordskiftet er her i landet.
– Det er jakt på ulv i mer enn ti land i Europa. I takt med at ulv har kommet tilbake til mange plasser hvor den har vært borte i mange tiår, har konfliktene økt i flere land, sier rovdyrforsker John Linnell, professor ved Høgskolen i Innlandet og seniorforsker ved NINA.
Han har konflikter og sameksistens mellom mennesker og ville dyr som sitt forskningsfelt.
John Linnell, professor ved Høgskolen i Innlandet og NINA, forsker på konflikter og sameksistens mellom mennesker og villdyr.(Foto: Privat)
– Ulven er alltid kontroversiell. Det er alltid en utfordring å dele et landskap med ulv, og det er få av de som får ulven som nabo som roper «halleluja». Jeg bor selv i Østerdalen, og jeg forstår at mange folk blir ubekvemme når de plutselig har ulv som nabo og at de har lyst til å jakte på ulv for å få noe kontroll over sitt nabolag, sier britiskfødte Linnell.
Mange flere ulv i Europa
Ulven ble utryddet midt i forrige århundre over det meste av det europeiske kontinentet, med unntak av område helt i sør og øst. På 1970-tallet ble det et mål å bevare ulven, og så har den sakte men sikkert etablert seg på nytt.
I dag er det rundt 17.000 ulver i Europa. I Tyskland, for eksempel, har det på få år blitt mer en 150 ulveflokker, mens Norge har satt en grense på fire til seks flokker.
Vi står egentlig midt i et eksperiment: Det er noe helt nytt for oss vestlige europeere å skulle leve med ulven.
– I tusenvis av år har vi kjempet mot ulv og de andre rovdyr, så vi har begrenset erfaring med hvordan vi skal finne en bærekraftig sameksistens med ulv. Vi har aldri tidligere vært der vi er nå, og det krever feiling og prøving. Det krever også forskning, så vi kan lære av våre felles erfaringer, sier Linnell.
Mange likheter mellom landene
Han mener ulvedebatten i bunn og grunn handler om det samme i alle land. De samme argumentene går igjen.
Det dreier seg om tap av husdyr og jaktmuligheter, og det dreier seg om frykt for at ulven skal angripe mennesker eller hunder.
Og – selv om det er delte meninger om ulvespørsmålet både i bygd og by – mener Linnell det også dreier seg om maktforhold mellom distrikter og byer, og sosiale motsetninger i samfunnet.
– Ulven er blitt et symbol i denne maktkampen mellom bygd og by i Europa, om avgjørelsene skal tas lokalt, i hovedstaden eller i Brussel og om hvordan fremtiden for forholdet mellom mennesker og natur skal se ut.
Til tross for utfordringer, finner folk en eller annen måte å tilpasse seg til den nye virkeligheten, mener forskeren. Jakt på ulv kan være en av disse tilpasninger.
Det drives jakt på ulv i flere land i Europa, og mange steder er ulven er kontroversiell. Her fra jakten i Hedmark.(Foto: Bård Løken/Stiftelsen Norsk Skogmuseum)
Norge i en særstilling
Ulvedebatten er mer høylytt i Norge enn i noe annet land, mener Linnell, og det til tross for at vi har færre ulver enn mange andre land.
I Norge er målet fire til seks ulveflokker, noe Linnell mener er veldig lavt i forhold til det potensiale som Norge har.
Annonse
– Ingen andre land har valgt en slik tilnærming. Jeg kjenner faktisk ikke til at noe land har valgt en såpass restriktiv tilnærming til noen rovdyrart.
Ulven er en politisk sak her i landet, hvor alle partier har en mening om ulv. Det har blitt en identitetsmarkør der for eller mot ulv er med å definere hvem du er som person.
– I Norge har bygdene stor politisk innflytelse. Det har resultert i et kompromiss som er ulikt alle andre land. Et ganske ekstremt kompromiss.
– Men er det ikke bra at motstanden her i landet blir hørt, mens den i en del andre land kanskje ligger under overflaten?
– Jo, og jeg forstår hvorfor det er slik det er i Norge. Andre land har en annen virkelighet, en annen maktstruktur, sier professoren.
Fast tilstedeværelse av ulv er markert med mørk blå, mens områder der ulven er mer uregelmessig, er markert med lys blå(Illustrasjon: Studie utført for The AGRI committee/Europaparlamentet)
Advarer mot pekefingeren
Han mener likevel debatten i Norge i dag er låst og uheldig for alle parter – både for ulven, bygdene og naturvernerne.
– Kampen mot ulven tar fokus vekk fra mange andre ting som er mye viktigere for distriktene. Om all ulv blir borte, hva da? Da har du for det første fortsatt bjørn, jerv og gaupe. Og nærbutikken, lensmannskontoret og grendeskolen er fortsatt truet eller nedlagt, sier forskeren.
Han mener følelser og underliggende sosiale motsetninger må bli tatt på alvor.
– De som kommer med enkle svar på rovdyrkonflikten, har ikke forstått hvilke kompliserte spørsmål som ligger her. Det nytter ikke å komme med en moralsk pekefinger. Det handler om hvordan vi kan bygge et samfunn hvor vi har plass til folk som har ulike meninger, og hvordan vi snakker sammen.
– Jeg synes rett og slett vi alle skal ta et par steg tilbake og heller snakke om noe annet enn ulv. Det er en lang liste med langt viktigere problemer – både innen miljøvern og når det gjelder hvordan det er å leve på bygda. Kanskje vi skal legge ned et forbud mot å snakke om ulv i fem år fra nå, sier ulveforskeren med et smil.
