Han er palestiner, oppvokst i Betlehem, er statsviter og
filosof og førsteamanuensis i internasjonal politikk ved Høgskolen i Innlandet
på Lillehammer.
Nadim Khoury har forsket på konflikten i Midtøsten i en
årrekke, blant annet om identitet og den kollektive hukommelsen på begge sider.
Han har interessert seg for hvordan forståelse av motpartens lidelse kan være
med å legge grunnlaget for en varig og rettferdig fred.
– Men akkurat nå er situasjonen slik at alt snakk om fred virker
veldig fjernt, sier Khoury.
En lørdagsmorgen i oktober
7. oktober var Khoury i Jerusalem for å besøke familie sammen
med sin norske kone og deres barn. Tidlig på morgenen begynte meldingene på
sosiale medier å komme: Hamas hadde satt i gang et angrep i Israel.
– Det tok litt tid før vi innså omfanget. Det var helt
uvirkelig da vi innså hvor store dødstallene var på israelsk side og hvor mange
gisler som var tatt. Det som fylte hodet mitt da, var en følelse av frykt, virkelig
eksistensiell frykt. Frykt for hva dette ville utløse av israelsk motreaksjoner
og krig.
Hendelsene de siste ukene er mye å ta inn både faglig og menneskelig.(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
Likevel: Ingen kunne være overrasket at det eksploderte i
Gaza, mener han.
– Før eller senere ville det eksplodere. Jeg visste bare
ikke når. Det kunne ikke fortsette som det var. Jeg må likevel si jeg er
overrasket over hvordan det skjedde. Omfanget av Hamas´ angrep er noe jeg aldri
trodde vi ville få se.
Menneskelighet
Folk rundt ham i Jerusalem fulgte med på nyhetene. Det var
et sjokk. Mange begynte å dra til supermarkedet for å hamstre mat og
doruller.
Selv slet han med motstridende følelser rundt det som
skjedde:
Khoury forteller at han har vokst opp sammen med jøder og blir berørt av å se
sivile bli skadd og drept.
– Jeg støtter ikke Hamas. Men: Når du er del av et
folk som har vært dehumanisert i årtier, og verden har akseptert det, oppleves det
merkelig å bli bedt om å fordømme handlingene. Det er som å be meg bevise min
menneskelighet. Og det er mulig å snu på det, hvor har menneskeligheten vært i
alle disse årene palestinerne har lidd?
7. oktober var forsker Nadim Khoury i Jerusalem for å besøke familie sammen med sin norske kone og deres barn.(Foto:Privat)
Hendelsene de siste ukene er mye å ta
inn både faglig og menneskelig.
– Noen ganger utfolder historien seg så raskt at du ikke har
mulighet til å forstå. Jeg var, og er, i en slags tilstand av sjokk. Dette er
sammensatt og komplisert og reiser store moralske problemstillinger.
Kollektiv hukommelse
Angrepet 7. oktober har blitt kalt det verste angrepet på
jøder siden holocaust, nazistenes folkemord under annen verdenskrig. På
palestinsk side er det store nasjonale traumet Nakba, fordrivelsen av
palestinere ved opprettelsen av staten Israel fra 1948.
Når Israel nå angriper tett
befolkede Gaza, snakkes det om en ny katastrofe, nærmest en Nakba 2.0.
Annonse
– Folk leter i
historien når de skal prøve å forklare det som skjer i dag. Og disse to
tragediene er svært sentrale i selvforståelsen på begge sider: Holocaust som
berettigelse for behovet for et jødisk land. Nakba for å mobilsere og
legitimere motstand mot den israelske staten.
Nadim Khoury har forsket på nasjonalisme, kolonialisme og
kollektiv hukommelse, spesielt i Israel/Palestina-konflikten.
Nå skriver han en bok om «the politics of
memory».
Der tar han opp forholdet mellom historiske nasjonale traumer og det politiske. Særlig har han søkelys på fredsprosessene som startet med Oslo-avtalen i 1993.
Fredsprosessene har hatt en pragmatisk tilnærming. De har unnlatt
å gå til røttene av problemene: de to nabofolkenes lidelseshistorier, mener
han.
Optimismen på vegne av diplomati og fred er borte for lenge siden hos
palestinerne.
– Det kom ikke noen palestinsk stat, bare stadig nye
israelske bosetninger. Folk ble skuffet og desillusjonert, og med det økte
troen på at vold er veien å gå. Oppslutningen om Hamas økte, og nå er vi der vi
er i dag, sier den palestinske statsviteren.
Frykter folkemord
Han sier det er vanskelig å se hva strategien til Hamas er,
hva de ville oppnå. Alt han ser er mer blod, når israelerne nå slår knallhardt
tilbake med enorme dødstall på palestinsk side.
Han frykter et regelrett folkemord på Gazastripen.
– Som statsviter tar jeg ikke lett på bruken av et slikt
begrep, men forholdene ligger til rette for et folkemord. Flere eksperter på folkemord
har påpekt dette. Hvis Israel skal bli kvitt Hamas, kan det innebære et folkemord,
for palestinerne på Gaza vil ikke flykte.
Samtidig frykter han at vi vil få se blodige sammenstøt også
på Vestbredden. Han viser til at Israel nå har tatt svært mange politiske fanger.
Hans andre bekymring er vold fra de israelske bosetterne.
– Jeg har aldri vært særlig
håpefull, men akkurat nå har jeg mindre håp enn jeg noen gang har hatt i mitt
liv, sier Nadim Khoury.
Annonse
Referanser:
Nadim Khoury: Israel and Palestinian Peoplehood: The
Power to Eliminate and the Power to Constitute. Confluences Méditerranée, 2021. Sammendrag.
