Hjerneslag kan være invalidiserende. Avhengig av hvilken del av hjernen som rammes, kan det oppstå lammelser, og man kan miste taleevnen.

Av og til blir man heller ikke helt frisk igjen etter et hjerneslag. Har man allerede hatt ett slag, så er risikoen større for at man får det igjen. Av denne grunnen er det spesielt alvorlig om yngre får det. Yngre i denne sammenhengen er definert som alle under 49 år. 

Mye er uklart

Forskere sier at det de kaller slagbyrden er høyere hos yngre:

– De har flere gode leveår år igjen og lever lenger med ettervirkningene. De har også flere år igjen på å oppleve nye slag, sier Rasmus Bach Sindre.

Han er student på forskerlinjen ved Universitetet i Bergen (UiB). Som en del av utdanningen sin i medisin har han undersøkt hva som kan være årsakene til at flere yngre får hjerneslag. 

Per i dag kan ikke ekspertene forklare hvorfor halvparten av disse slagene oppstår. Det gjør både forebygging og behandling vanskeligere.

– Det handler også om hva man som lege kan formidle til pasienten om hvorfor man har fått slag og hva man kan gjøre for å forhindre at det skal skje igjen, sier Sindre.

Måler funksjonen til hjertekammeret

Typen hjerneslag som Sindre har forsket på, kalles kryptogeniske iskemiske slag. At de er kryptogeniske, betyr at de er uforklarlige. Iskemiske henviser til at de skyldes blodpropp og ikke en hjerneblødning. 

Hvorfor havner blodproppen i hjernen? Det er dette de til nå ikke har kunnet finne fullgode forklaringer på.

Vanligvis er gode forklaringer på disse typene av hjerneslag enten atrieflimmer, åreforkalking eller genetiske risikofaktorer. Disse risikofaktorene er mye vanligere hos eldre enn hos yngre.

Sindre har sett på om det er mulig å koble disse hjerneslagene til stivhet i venstre forkammer i hjertet.

Mindre bevegelse av blodet

– Ideen bak denne hypotesen er relativt enkel: Mer stivhet i denne delen av hjertet fører til mindre bevegelse av blodet. Og når blodet står mer i ro, øker det sjansen for blodpropper som senere løsner og havner i hodet, sier han.

I tidligere studier har forskere undersøkt funksjonen til forkammeret basert på dens størrelse. De har tenkt at et stort venstre forkammer tyder på dårligere funksjon.

Ved å ta i bruk nye og avanserte ultralydteknikker har forskerne i denne nye studien sett at funksjonen er uavhengig av hjertekammerets størrelse:

– Med den nye teknologien måler vi endringer i hjertekammerets størrelse i løpet av et pulsslag og relativt til forkammerets størrelse i starten av pulsslaget, med andre ord kammerets tøyning. Det gir et bedre bilde på funksjonen, forklarer Sindre.

Kan gi nye behandlingsmetoder

De så videre på sammenhengen mellom å ha stivt venstre forkammer og risikoen for kryptogeniske iskemiske slag. De fant at de med stivt forkammer og redusert kammerfunksjon har over to ganger så høy risiko for slag.

De nye funnene kan gjøre det mulig med nye, mer målrettede studier på behandling:

– Tidligere har det blitt gjort studier hvor man har sett på effekten av å gi for eksempel blodfortynnende medisiner til en gruppe man har tenkt har endret størrelse på venstre forkammer. Da har man tatt utgangspunkt i hvor stort volum pasienten har på kammeret og ikke funnet noe effekt, forklarer Sindre.

– Det naturlig neste steget videre er derfor å se om denne typen medisin kan ha effekt på en pasientgruppe som har fått påvist dårligere funksjon på forkammeret basert på de nye målemetodene, fortsetter han.

Ingen kjønnsforskjeller 

I studien har de analysert data fra 150 pasienter i alderen 18–49 år innlagt med førstegangs kryptogenisk iskemisk hjerneslag. Alle deltagerne er inkludert i en internasjonal studie kalt SECRETO.

Funnene hos pasienter ble sammenlignet med 150 kontroller som ikke har hatt hjerneslag. Deltagerne har også blitt matchet i alder og kjønn. All studiedata analyseres i Bergen som har kjernelabfunksjon i den internasjonale studien. 

Man fant ingen kjønnsforskjeller i forekomst av stivt venstre forkammer blant pasientene. Forskerne fant dog noen andre risikofaktorer for å få stivt venstre hjertekammer. Disse var for eksempel overvekt, alder og høyt blodtrykk.

– Deler av økningen kan forklares med at flere er overvektige nå enn tidligere, men ikke hele økningen, sier Sindre. Han legger samtidig til at å leve sunt sannsynligvis vil redusere risikoen for å få hjerneslag også som ung.

Medfødt hull i hjertet

Forskernes beregninger viset at stivhet i venstre forkammer kan forklare om lag 40 prosent av de kryptogeniske iskemiske hjerneslagene hos yngre. 

Videre skal de se om også en annen tilstand kan endre forkammerets funksjon og stivhet og være en årsak til disse hjerneslagene. Det de skal se på er et medfødt hull mellom høyre og venstre hjertekammer.

– Om lag en fjerdedel av alle voksne har dette. Det kan være en annen mulig årsak til hjerneslagene. Vi skal undersøke dette med utgangspunkt i den samme pasientgruppen. Å tette hullet kan for noen muligens forhindre nye slag, foreslår Sindre.

Referanse:

Rasmus Bach Sindre mfl.: Association of Left Atrial Stiffness With Risk of Cryptogenic Ischemic Stroke in Young Adults. JACC Advances, 2024. Doi.org/10.1016/j.jacadv.2024.100903

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra UiB:

• 

  Også under vann kommer høsten senere enn før

• 

  Jenter med symptomer på ADHD selvskader seg mest

• 

  Arkeologen la flaskepost i vikinggraven. 150 år etter er den nå åpnet

• 

  Forskere: Nå må vi rette fokus mot Europa

• 

  Naturtoppmøte: – Mange av de godene vi mennesker er vant til å høste fra naturen, er truet

• 

  Professor tror amerikanerne er klare for en kvinnelig president

Les flere artikler fra Universitetet i Bergen her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER