Mot slutten av 800-tallet skal vikinghøvdingen Ottar fra Hålogaland ha kommet til Hedeby i dagens Tyskland. Med seg hadde han pelsverk og hvalrosstenner som han tok med videre til Kong Alfred den Store av England.
Møtet mellom Ottar og Kong Alfred er nedtegnet i Anglernes kirkes historie der Norge for første gang er nevnt. Det er her Ottar forteller om reisen innom Hedeby på vei til England.
Så langt har historiske nedtegnelser og utgravninger vært de viktigste kildene til kunnskap om fortiden, men nå har forskere fått et nytt og til dels revolusjonerende verktøy: DNA.
Gammelt DNA
Alt levende inneholder DNA, som er selve oppskriften på liv. Det meste av DNAet holder seg dårlig fordi det er vanskelig å bevare organisk materiale over lang tid.
Nå har forskere funnet ut at gamle fiskebein fremdeles kan inneholde nok DNA til å gi oss informasjon. Forskere fra Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo har utviklet metoder for å hente ut DNA i skjøre fiskebein.
– Hvordan er det å jobbe med noe som er så skjørt?
– Dette er kanskje kontraintuitivt, men det er faktisk en fordel heller enn en ulempe. For at vi skal kunne hente ut DNA fra bein, må vi male dem til veldig fint mel, og med fisk er dette veldig lett, forklarer Bastiaan Star, som er en av forskerne bak studien.
– For annet materiale som vi undersøker, for eksempel hvalrossbein, er dette virkelig vanskelig fordi beinmaterialet er veldig hardt. Fiskebein er lett å jobbe med på laboratoriet så lenge de er godt bevart, sier han.
Arkeologer har antatt at tørrfisk var en viktig handelsvare for vikinger fra gammelt av. Likevel er det ikke mulig å bekrefte dette ved hjelp av de vanlige arkeologiske metodene fordi fiskebein fra nærliggende områder er altfor like fiskebein fra Lofoten og norskekysten.
Torsk har nemlig ganske stor utbredelse, så det er vanskelig å bekrefte hvor den kommer fra.
Ved hjelp av DNA-analyser av torskebein er det nå slått fast en gang for alle: Den kommer fra Lofoten. Dette kan bety at vikingene handlet med tørrfisk lenge før forskerne tidligere har trodd.
Likevel kan ikke dette funnet fastslå med sikkerhet at den norske fisken har vært handelsvare. Den kan også bare ha vært nistemat.
En torskekjeve fra utgravningen i Tyskland. (Foto: Bastiaan Star)
Historien om handel med vikingene må kanskje skrives om
– Hva forteller dette funnet om gamle handelsruter?
Annonse
– Det har lenge vært spekulert i om handel med tørrfisk fra Norge kan ha startet så tidlig som vikingtiden, altså fra 800 til 1066. Men denne tolkningen har vært kontroversiell fordi det tidligste historiske beviset dateres til det 12. århundre. Og i forkant av dette var det tidligste beviset fra det 13. århundre, sier James Barret fra University of Cambridge, som også har vært med på studien.
Forskning på fortiden ved Cambridge viser også at fiskerestene i Hedeby ikke bare var fra lokale farvann, men forskerne kunne ikke slå fast hvor de var blitt fisket.
– Med gammelt DNA-bevis vet vi nå med høy grad av sikkerhet at dette var Nord-Norsk torsk. Hvis restene er fra 1066 – som er det senest mulige tidspunktet, så har vi bare endret nåtidens kunnskap litt. Men det er like sannsynlig at beina er fra det niende eller tiende århundre, og i dette tilfellet kan det være at vår forståelse for vikingenes handel må skrives om, sier forskeren.
Forskerne håper nå at mer eksakt daterte fiskebein kan bli gravd ut i fremtiden, ved Hedeby selv eller ved andre utgravningssteder i området. Da kan de begynne å kartlegge hvor mye handel det faktisk var snakk om.
– Var disse beina bare nistemat til reisen, eller ser vi at dette er tilførsel av mat til byene fra lange avstander? spør Barrett.
De nye metodene handler om hvordan man kan hente ut gammelt DNA fra beinvev. Tidligere har har forskere trodd at fiskebein ikke inneholder så mye DNA. Det er nå tilbakevist. Dette betyr altså at DNA-metoden kan brukes til å kartlegge eldgamle handelsruter og bekrefte teorier som så langt bare har vært antagelser.
Var vikinghøvdingen Ottar noen gang i Hedeby? Det kan vi ikke være sikre på, men helt sikkert er det nå at folk fra Hålogaland har tatt med seg tørket torsk til Hedeby minst én gang i løpet av 800 til 1000-tallet.
Bastiaan Star og Sanne Boessenkool jobber på Ancient DNA-laboratory ved Naturhistorisk museum. Det er deres arbeid som har resultert i ny kunnskap om torsk fra vikingtiden. De har undersøkt flere bosetninger både fra vikingtiden og fra tidlig middelalder.
Annonse
På flere av bosetningene de undersøkte, har norsk fisk vært til stede. Kun på ett sted, et lite samfunn ved Orkenøyene, var det lokal fisk.
Hvordan ble dere opptatt av gammelt DNA i torsk?
– Gammelt DNA har revolusjonert vår forståelse for vår nyere fortid. Siden vi alltid er interessert i oss selv, er en stor del av forskningen fokusert på å forstå menneskelig utvikling og migrasjon eller dyr som er assosiert med oss, slik som hester, kuer, griser, hunder og katter for å forstå de evolusjonære endringene som er underliggende for at dyr blir temmet. Det er derfor mange eksempler på hva gammelt DNA har blitt brukt til, men så langt er dette første gang at hele genomet av gammelt DNA har blitt sekvensert hos fisk, noe som åpner et potensial for å studere fiskerester på en liknende måte som man studerer andre beinrester fra dyr som lever på land, forklarer Bastiaan Star.
For å være sikre på hvor fisken er fra, har Bastiaan Star og Sanne Boesenkool også undersøkt moderne fisk fra de samme områdene. Ved å sammenlikne DNA fra dagens fiskebestander med DNA fra fiskebein fra arkeologiske utgravninger kan man si hvor fiskene er fra.
Selv om det kan skje små endringer og mutasjoner i DNAet, er det stabilt nok til at det er mulig å spole endringene tilbake i tid. Slike sammenlikninger kan også være viktige for å forstå evolusjon eller menneskers og dyrs utvikling over tid.
Selv om vi ikke vet om torsken i Hedeby var niste eller handelsvare, er det temmelig sikkert at den ikke havnet der av seg selv. Med de avanserte metodene kan vi kanskje få vite mye mer om Ottar fra Hålogaland og hvordan han levde.
