Denne artikkelen er produsert og finansiert av Høgskolen i Innlandet - les mer.
Poeten Henrik Wergeland er kanskje mest kjent for sitt sosiale engasjement for jødene. Men som ung hadde han helt andre holdninger til denne minoriteten.(Tegning: J. Møller / Stortinget.no)
Før Henrik Wergeland ble jødenes fremste talsmann, var han antisemitt
Han hånet og harselerte med dem i sine tidlige tekster. Senere ble han kjent som en forkjemper for deres sak.
– I Norge var det ikke – og er ikke – så mange som har kontakt med jøder i det daglige. Derfor har framstillingen av jødene i litteraturen trolig hatt stor påvirkning på nordmenns bilde av jøder, sier Madelen Brovold som har forsket på Henrik Wergelands syn på jødene.
Brovold er førsteamanuensis i nordisk litteratur ved Høgskolen i Innlandet. I mange år, både gjennom mastergrad og senere doktorgrad, har hun undersøkt framstillingen av jøder i norsk litteratur.
I analyse av norsk litteratur fra 1800 til 1970 har hun sett rene antisemittiske framstillinger, blant annet om jøden som grisk, gjerrig og opptatt av penger. I andre tilfeller finner hun mer skjulte stereotypier der forfatteren har med seg et kulturelt tankegods uten nødvendigvis å være klar over det.
Førsteamanuensis Madelen Brovold mener framstillingen av jødene i litteraturen kan fortelle oss om holdningene til denne befolkningsgruppa gjennom historien.(Foto: Privat)
– Det er en utvikling i disse årene, men det er også ting som går igjen. Vi finner mange av de samme stereotypiene og fordommene i forskjellige former, sier hun.
Wergeland som jødehater
Nå har hun studert Henrik Wergeland, kanskje det fremste symbolet på avskaffelsen av den såkalte «jødeparagrafen», formuleringen i grunnloven som stengte jøder ute fra Norge.
Forfatteren vokste opp med jødehat rundt seg, noe som speiler seg i hans tidlige tekster fra 1820-tallet.
«Moses i Tønden», et drama Wergeland skrev mens han fortsatt var i tenårene og som ikke ble utgitt i hans levetid, er proppfullt av antisemittiske holdninger og metaforer. Her er jøden opptatt av penger, snakker gebrokkent og er annerledes enn «oss».
– Hovedpersonene Moses og Ephraim personifiserer den antisemittiske forestillingen om «jøden», mener hun.
Brovold har bidratt med et kapittel i den nyutgitte antologien Ung må Wergeland ennå være. Sju artikler, redigert av Erik Bjerck Hagen og Elin Stengrundet.
I teksten diskuterer hun forholdet mellom «Moses i Tønden» og Wergelands senere tekster, blant annet «Jøden» og «Jødinnen», utgitt omtrent 20 år senere (1842/1844). Der er synet på det jødiske et ganske annet.
Stor respekt for jødene som gruppe
I årene som hadde gått hadde Wergeland reist, møtt flere jøder og tatt et oppgjør med de antisemittiske fordommene han vokste opp med.
– I «Jøden» og «Jødinnen» framstilles jødiske menn og kvinner gjennomgående svært positivt.
Han har beveget seg fra den ene enden av skalaen til den andre slik at det går over i romantisering og idealisering. Heller ikke her er jødene som andre, de er på mange måter bedre enn dem.
– Det er helt klart et brudd i dikterens tenkning omkring jødene som gruppe, men det er også en kontinuitet. Det er en tendens til å fremheve «jødiske» egenskaper som ualminnelige og annerledes.
Dette viser en tendens til allosemittisme – en tro på at det er noe særegent ved jødene, som av noen oppfattes som negativt (antisemittisme) og av andre som positivt (filosemittisme).
– Det er ingen tvil om at Wergeland hadde stor respekt for jødene som gruppe og ønsket å hindre antisemittisme og å bedre jødenes kår i Europa fra 1830-årene. Likevel er hans orientalistiske, idealiserte og romantiske fremstilling av jøder i Jøden og Jødinden fordomsfull og stereotyp, mener Madelen Brovold.
Annonse
Dagens minoriteter
Brovold mener historien om Wergeland er noe vi kan lære noe av også i dag. Hun synes det er interessant å studere minoritetenes perspektiv, og hvordan befolkningen ellers ser på minoriteter.
– Det som er så fint med Wergeland, er jo at han endret syn på jødene etter å ha lært seg mer om jødedommen og etter å ha blitt kjent med flere jøder. Dette viser hvordan mange av fordommene vi mennesker har mot det ukjente, bunner i manglende kunnskap og generalisering – og at fordommene er mulige å bekjempe, sier forskeren.
Henrik Wergeland
Født 1808. Død 1845
Norsk forfatter, samfunnsdebattant, avisredaktør og riksarkivar
Kjent for sin romantiske poesi
Var en forkjemper for jødenes sak i Norge
Blant høydepunktene i forfatterskapet er diktet Den første Sommerfugl (1837), kjærlighetsdiktet Den første Omfavnelse (1838) og diktene Til Foraaret og Til min Gyldenlak, som han diktet på dødsleiet
Erik Bjerck Hagen og Elin Stengrundet (red.): Ung må Wergeland ennå være. Sju artikler. Alvheim og Eide forlag, 2022.
Madelen Brovold: Jødiske motiver i norsk litteratur cirka 1800–1970. Doktoravhandling ved UiO, 2020.
Madelen Brovold: Jødiske motiver i fortidens og fremtidens litteraturhistorie- et supplement til norsk litteraturhistorieskriving. Litteraturhistoriske muligheter i forskning og undervisning, Mads Breckan Claudi (m.fl.) 2022.
