Innlandet har i mange år vært en rød flekk på det politiske
Norgeskartet. Ved flere valg har Hedmark fylke vært Arbeiderpartiets sterkeste. Oppslutningen har i gjennomsnitt vært på nesten 60 prosent i perioden 1945–1969.
I en fersk bok tar Jon
Helge Lesjø oss med på en ferd
gjennom de historiske svingningene i politikken i Hedmark og Oppland. Det er regionen
vi i dag kjenner som Innlandet fylke. Lesjø er professor emeritus ved Høgskolen i Innlandet.
Han ser på de lange linjene gjennom 100 år, fra valget i
1921 til valget i 2021. Han viser at selv i de røde innlandsfylkene har
Arbeiderpartiet falt sakte og sikkert gjennom de siste tiårene.
Om trenden
fortsetter, er de snart der de var for et århundre siden.
I politikken er det vanlig å snakke om bølger når
oppslutning om partier går opp og ned. Er Arbeiderpartiets lange hundreårsbølge i Innlandet i ferd med å ebbe ut?
Bølgen
Arbeiderparti-bølgen bygde seg opp gjennom mellomkrigstiden.
Partiets suksess lå i å forene interessene til velgere i byene og velgere på
bygda.
Ap sto sterkt både i bykommunene og småkommunene på det indre Østlandet. De sterkeste bastionene var i klassedelte landbrukskommuner som Nord-Odal og
Søndre Land, forteller Lesjø.
– Dette var en tid preget av klassekamp, og kampen for et
organisert arbeidsliv mobiliserte bredt i skog- og jordbruksbygdene i denne
delen av landet, sier han.
Ved valget i 1936 fikk Ap 60,3 prosent i Hedmark og 49,0
prosent i Oppland. Denne oppslutningen beholdt de også i tiårene etter annen
verdenskrig. I Hedmark lå partiet mellom 11 og 15 prosent høyere enn de gjorde
på landsbasis.
– I etterkrigstiden hadde Einar Gerhardsens politikk for
industrialisering og velferdsvekst høy oppslutning i Hedmark og Oppland. Folk
opplevde politikken som en del av et framtidsretta prosjekt. Det hjalp også
at folk fra regionen var godt representert i politikkens toppdivisjon.
Særpreget blekner
Innlandet har definitivt hatt et politisk særpreg. Det mener Lesjø har fått for lite forskningsmessig oppmerksomhet.
Senterpartiet har i
mange kommuner vært Arbeiderpartiets hovedmotstander. Sammen har de to
dominerende partiene i perioder fått tre av fire stemmer.
Men særpreget er i ferd med å blekne. Selv om resultatene
selvsagt varierer fra valg til valg og Senterpartiet gjorde det sterkt i
stortingsvalgene i 2017 og 2021, er den langsiktige trenden tydelig: Andre
partier gjør seg gjeldende, og Innlandet blir mer likt resten av landet.
Ap/Sp
har gått fra en gjennomsnittlig oppslutning på 75 prosent i perioden 1945 til
1969, til 66 prosent i perioden 1973 til 1997 og til 55 prosent i perioden 2001
til 2021.
Dette nye rommet i politikken i Innlandet er erobret av
høyrepartiene. Særlig av Fremskrittspartiet, men også av partiene til venstre
for Ap. Det politiske landskapet har blitt blåere, også i Innlandet.
– Det er store samfunnsendringer som er drivkreftene bak
dette. Nasjonale og internasjonale tendenser virker standardiserende på tvers
av regioner og landegrenser. Det gjør at regionale særtrekk også i partivalg
svekkes, sier Lesjø.
Annonse
Han peker på økonomisk liberalisering og en sterk omdanning
av mediene og den demokratiske offentligheten.
De store klassekonfliktene er
ikke slik de var og nye allianser har oppstått, legger han til.
Inn i framtida
Likevel er ikke folk i Innlandet helt som folk ellers i
landet. Det fins fortsatt et politisk særpreg.
Da Senterpartiet gjorde sine
brakvalg i 2017 og 2021, var tendensen enda sterkere i Innlandet enn i resten
av landet. Høyresiden har lavere oppslutning enn ellers i landet, og Ap har
høyere.
Lesjø peker på at det i denne regionen er mange som jobber i
det offentlige og er avhengig av en sterk offentlig sektor. Innlandet har et
klart distrikts- og periferipreg. Utdanningsnivået er lavere enn ellers i
landet. Og så ligger det en politisk
kultur i bunn som ikke er helt borte.
– Mentaliteten og de politiske skillelinjene fra
klassekampens år besto lenge, men har de siste tiårene vist tegn til å smuldre
opp, sier Lesjø.
Det er ikke til å komme fra at det er et illevarslende tegn
for det tidligere så dominerende Arbeiderpartiet når de etter valget i fjor
står uten ordføreren i alle de fire store kommunene ved Mjøsa – Hamar, Gjøvik,
Lillehammer og Ringsaker.
Så, er Arbeiderpartiets hundreårsbølge i ferd med å ebbe ut?
– Det er ikke lett å spå om framtida, men ja, det er klare
tegn til det. Ap kommer neppe tilbake til det stabile høye nivået partiet
hadde. De store struktur- og kulturendringene har gjort at Ap er blitt et parti
på linje med de andre, sier Jon Helge Lesjø.
Referanse:
Jon Helge Lesjø: Innlandets
politiske landskap. Partier, profiler og mobiliseringsbølger 1921–2021.
Oplandske bokforlag, 2024.