Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nord universitet - les mer.
Manglende forståelse og kunnskap om samisk kultur og språk blant helsearbeidere kan føre til misforståelser og ha konsekvenser for behandlingen, ifølge en ny studie.(Illustrasjonsfoto: Shutterstock)
Helsepersonell ønsker bedre opplæring i samisk språk og kultur
Språk- og kulturforståelse kan ha stor betydning for pasientsikkerheten når sørsamer mottar helsehjelp fra kommunen.
Helsepersonell trenger kunnskap om samisk språk og kultur. Om de får slik kunnskap kan det bli færre forsinkelser i helsehjelp. Det kan også redusere dårlig etterlevelse av behandling, altså sikre at pasienter i større grad følger legens råd om legemiddelbruk.
Mer kunnskap om samisk språk og kultur må til for å sikre god samhandling om helsehjelpen.
Det viser en ny studie ved Nord universitet
Intervjuet helsearbeidere
14 helsearbeidere i tre kommuner i Midt-Norge deltok i gruppeintervju om hvor godt tjenesten er tilpasset behovene til den sørsamiske befolkningen.
De tre kommunene hadde hver mellom 100 og 200 sørsamiske innbyggere.
Utvalget representert disse yrkesgruppene: fastlege, sykepleier, helsesykepleier, helsefagarbeider, fysioterapeut, ergoterapeut og helsesekretær.
Deltakerne, i alder fra 27 til 63 år, 13 kvinner og 1 mann, var alle ansatte i ulike deler av kommunens tjeneste: legekontor, helsestasjon, sykehjem og hjemmesykepleie.
Målet med studien er å utvikle kunnskap om helsepersonells erfaringer med å ivareta pasientsikkerhet hos sørsamiske brukere av helse- og omsorgstjenester.
– Helsetjenesten trenger mer kunnskap om hva samiske innbyggere selv tenker om forholdet til helsetjenesten og hva som fungerer og ikke, sier førsteamanuensis Siri Andreassen Devik.(Foto: Privat)
Opplever ikke å bli forstått
Andre studier viser at brukere av helsetjenesten som har samisk bakgrunn, ikke alltid opplever å bli forstått eller ivaretatt godt av det offentlige tilbudet. Det kan for eksempel henge sammen med at samer har mange ulike uttrykk for smerte, og at de venter i det lengste med å uttrykke det.
Helsearbeiderne i studien oppfattet at personer med samisk bakgrunn ofte var spesielt tilbakeholdne når det gjaldt å snakke om den psykiske helsen, men det ble også tiet om kroppslige symptomer.
I sum kan dette føre til misforståelser og ha konsekvenser for behandlingen, går det fram av studien. Og denne studien peker på at helsetjenesten må bli bedre på samisk kultur og språkforståelse.
Informantene sier at de har erfart at det er en risiko for forsinkelser i hjelpen eller fravær av hjelp.
– Skal vi ta dette på alvor, kreves det en vurdering av hvorvidt dagens tilbud sikrer likeverd, og faktisk er orientert mot personen som skal motta helsehjelpen, sier Siri Andreassen Devik, førsteamanuensis ved Senter for omsorgsforskning, midt, på Nord universitet.
– Inntrykket er at både myndighetene, helsepersonell og forskere unnviker begrep som særomsorg. Samtidig tilsier våre funn et tydelig behov for en særskilt oppmerksomhet og kompetanse dersom man skal gjenopprette ubalansen som samiske innbyggere kan oppleve, sier hun.
Historien preger forventninger
De historiske konfliktene og undertrykkingen som har vært forbundet med den samiske befolkningen, var tema hos alle som ble intervjuet.
Annonse
Devik utdyper at dette var mer merkbart i enkelte kommuner. Helsearbeiderne de snakket med mente at erfaringer av urett eller diskriminering fremdeles kunne føre til at samer møtte helsetjenesten med negative forventninger.
Flere av dem mente at de kunne spore en iboende skepsis til helsevesenet blant mange samer. Denne mistilliten ble sett som et resultat av tidligere hendelser, som enten hadde utspilt seg lokalt i kommunen eller kunne knyttes til fornorskningsprosessen og diskrimineringen av samene generelt i Norge.
– Eldre generasjoner kunne framstå avventende, forsiktige og praktiserte tilsynelatende i liten grad det samiske språket og skikkene, men både språk og gamle praksiser kunne aktualiseres ved demenssykdom. Eksemplene viste at både misforståelser og mistillit hadde lett for å oppstå og kunne påvirke samhandlingen, sier Devik.
Personsentrering var en viktig tilnærming for helsearbeiderne i undersøkelsen. Dette betyr at helsehjelpen tar utgangspunkt i pasientens særskilte situasjon og behov.
Dette kan gjelde alt fra alder, kjønn, levevaner, familieforhold, helsekompetanse og geografi til hva helsehjelpen omfatter.
Funnene i studien viser at helsepersonellets forståelse for samisk kultur var en svært viktig komponent for å tilby en tjeneste som var tilpasset den enkelte pasients situasjon og behov.
Tilgjengelighet
Helsetjenestens tilgjengelighet var spesielt aktuelt om samer drev med reindrift og flyttet mye på seg. Det kom fram eksempler på at brukere ikke var lenge nok på et sted til å få tilstrekkelig oppfølging.
Informantene omtalte kunnskap om den samiske kulturen som viktig og en nøkkel til kontakt og forståelse når de skulle gi helsehjelp. Samtidig gav de fleste inntrykk av at de lente seg mye på samisk helsepersonell og pårørende som ressurser.
Noen fortalte om kurs og språkopplæring som kommunene hadde arrangert for helsepersonell, men savnet en mer systematisk og kontinuerlig innsats fra kommunens side. De gav flere eksempler på situasjoner der misforståelser hadde oppstått.
En sykepleier som jobbet ved et sykehjem, fortalte om en eldre samisk bruker som var svært urolig og lå og ropte noe som de ansatte fant helt uforståelig.
I dette tilfellet var det en sommervikar som hadde spurt sin mor som kunne noe samisk, om hun visste hva ordet som brukeren ropte, betydde: «Men da må dere gi henne vann! Hun er jo tørst …», hadde moren sagt. Det hadde ingen forstått.
Annonse
Helsepersonellets forståelse for samisk kultur er viktig for å tilby helsetjeneste tilpasset den enkelte pasients situasjon og behov. Her fra reinsamling på Fosen.(Foto: Asbjørn Kolberg)
Råd med bakgrunn i studien
– Helsepersonell trenger opplæring og vedlikehold av kunnskap om samisk kultur og historie, ikke bare gjennom utdanningen, men også på arbeidsplassen. Det savnes systematisk opplæring og kontinuitet, sier Devik.
Hun forteller at tilgjengelighet er viktig. Bruk av offentlig tolketjeneste er lite utbredt og spørsmålet er om den dekker behovet. I praksis utføres tolking ofte av kolleger som kan noe samisk eller av pårørende.
– Helsetjenesten trenger mer kunnskap om hva samiske innbyggere selv tenker om forholdet til helsetjenesten og hva som fungerer og ikke. Det er behov for mer involvering og dialog om utformingen av tilbud, sier Siri Andreassen Devik.
