Mye av behandlingen av psykose i dag går ut på å behandle symptomer som hallusinasjoner eller vrangforestillinger.

Nå har forsker Ingvild Haugen ved Sykehuset Innlandet undersøkt utbyttet av det som heter kognitiv trening på hverdagsmestring.

Hva er kognisjon?

– Kognisjon er menneskets tenkning. Det er vår evne til å ta i bruk og lagre informasjon. Kognitiv trening kalles også noen ganger for hjernetrening – det vil si å øve på ferdigheter som gjør det enklere å manøvrere i hverdagen.

Det sier forsker Ingvild Haugen ved Sykehuset Innlandet.

Hun forteller at mennesker som lever med psykose, kan oppleve store utfordringer i hverdagen. Å huske avtaler, planlegge oppgaver og gjennomføre daglige gjøremål kan være vanskelig på grunn av de kognitive vanskene.

– De kognitive vanskene, slik som konsentrasjon og hukommelse, har sterkere sammenheng med hverdagsfunksjon enn psykosesymptomene. Likevel gis ikke kognitiv trening systematisk til pasienter med schizofreni eller andre psykoselidelser, sier hun.

Hjernetrening kan virke

Psykoselidelser som schizofreni er sjeldne, men svært kostbare for de som er rammet. Det gjelder også de pårørende og samfunnet. Dessverre er det fortsatt sånn at mennesker med slike lidelser oftere faller utenfor skole og arbeidsliv.

Siden årene da man skal etablere seg i livet ofte sammenfaller med tiden da tegnene på psykose begynner å bli åpenbare, blir det ekstra viktig å opprettholde hverdagsfunksjonen i disse årene.

Nå har en ny studie ved Sykehuset Innlandet vist at kognitiv trening kan hjelpe til med å forbedre hverdagen til unge pasienter med psykose.

Tidlig inn med tiltak

– Snittalderen på deltakerne i denne studien var på 25 år. Selv om spredningen i alder var fra 16 til 42 år, var de aller fleste i tjueårene.

I studien deltok pasienter ved sykehuset med schizofreni eller risiko for å senere utvikle psykose.

– De fleste studiene av kognitiv trening ved schizofreni er gjort blant voksne i aldersgruppen 30 til 50 år. Derfor var det viktig å finne ut om også unge voksne kan nyttiggjøre seg slik behandling, sier Haugen.

Foreløpig vet ikke forskerne om kognitiv trening kan forhindre funksjonsfall hos mennesker med psykose dersom man kommer tidlig til. Det er en av grunnene til at det er særlig interesse for å forske på tidlige tiltak.

Hjernens dirigent

Behandlingen i studien fra Innlandet er rettet mot såkalte eksekutive funksjoner.

Det er kognitive funksjoner som tillater oss mennesker å styre tenkningen og oppmerksomheten vår slik at vi når målene våre.

– Vi kan tenke på de eksekutive funksjonene som hjernens orkesterdirigent, som koordinerer alle aspektene av vår tenkning til å harmonisere sammen.

Disse funksjonene er nødvendige for å planlegge, huske på, sette i gang, fokusere på, løse problemer og gjennomføre daglige gjøremål. Derfor er de også forbundet med utdanning og arbeid.

Hjelp til å fungere i hverdagen

Merete Glenne Øie, professor ved Universitetet i Oslo og forskningsrådgiver ved Sykehuset Innlandet, tok initiativ til prosjektet.

Hun har forsket på eksekutive funksjoner hos personer med schizofreni i en årrekke. Hun ønsket å undersøke en behandling utviklet spesifikt for eksekutive vansker.

– Fordi medisiner i liten grad bedrer eksekutive funksjoner, var jeg motivert til å forske på en behandling som potensielt kan hjelpe pasientene til å fungere bedre i hverdagslivet, sier Merete Glenne Øie.

Trener på egen oppmerksomhet

Forskerne ved Sykehuset Innlandet valgte å teste et treningsprogram kalt «Goal Management Training» (GMT).

– I korte trekk går det ut på å stoppe, fokusere på pusten og spørre seg selv: Hva er målet mitt i denne situasjonen? Og så sjekke at man gjør det man har satt seg fore.

Målene kan variere i vanskelighetsgrad, fra å pusse tennene til å lage middag.

Gjennom å øve på å minne seg selv om målet blir deltakerne mer bevisst på egen oppmerksomhet. De lærer seg å styre den mot det som er viktig.

En metode for å holde seg på sporet

– Det får pasientene til å stoppe og tenke seg om. Hva gjør jeg egentlig nå? Lager jeg middag eller har jeg blitt distrahert? Kort og godt en metode for å holde seg på sporet.

81 personer med psykoselidelser eller risiko for å utvikle dette deltok i prosjektet.

Halvparten av deltakerne fikk treningen i ni gruppesamlinger i tillegg til vanlig behandling. Den andre halvparten fikk kun vanlig behandling.

GMT er utviklet i Canada og oversatt til norsk av Jan Stubberud. Denne studien er, så vidt Haugen vet, den første utprøvingen av GMT som tidlig behandling for psykose i verden.

Gode resultater

Bedring i eksekutiv funksjon ble målt med både kognitive tester og et omfattende spørreskjema.

Alle deltakerne bedret sin presentasjon på kognitive tester i løpet av prosjektet. Etter treningen rapporterte bare deltakerne som hadde mottatt treningsprogrammet GMT om betydelig bedring av eksekutive funksjoner i hverdagen.

Forbedringen ble sammenlignet med de som mottok vanlig behandling. Forbedringen vedvarte i seks måneder etter at treningen var ferdig.

Deltakerne erfarte størst endring i å planlegge og sette i gang aktiviteter, flytte oppmerksomheten mellom oppgaver og følge med på hva de selv gjorde.

Mindre depresjon og angst

– Noen personer med psykose kjenner på manglende initiativ som en del av symptombildet. Derfor var det spesielt gledelig at GMT-deltakerne rapporterte økt igangsetting.

For personer med psykose er nettopp det å sette i gang med noe et stort problem.

– Etter behandling kunne deltakerne også gi eksempler på å få til aktiviteter som å komme tilbake fra butikken med det de hadde tenkt å kjøpe, konsentrere seg bedre om lesing eller oftere holde på med hobbyen sin.

Resultatene viste også en nedgang i angst og symptomer på depresjon etter treningen.

Systematisk behandling

Det finnes allerede et etablert forskningsgrunnlag for kognitiv trening for personer med psykoselidelser. Flere treningsprogrammer inkluderer mentale strategier. Likevel er det få studier som har tidligere sett på effekten av strategitrening alene.

– Våre funn viser at strategitrening er et verktøy helsepersonell på psykosefeltet bør ha mulighet for å tilby pasientene. GMT kan tilbys i gruppe og følger en manual som gjør behandlingen enkel å implementere, forteller forskeren.

Forskerne bak studien håper at kognitiv trening i fremtiden vil inngå enda mer systematisk i behandlingen for pasienter med alvorlig psykiske lidelser som erfarer kognitive vansker.

– GMT kan brukes på tvers av diagnoser fordi det er relevant for alle med eksekutive vansker. Vi har nylig startet opp en ny studie ved Sykehuset Innlandet, Lovisenberg Diakonale Sykehus og Universitetet i Oslo som ser på effekten av GMT blant barn og ungdom med ADHD, sier Haugen.

Referanse:

Ingvild Haugen mfl.: A randomized controlled trial of Goal Management Training for executive functioning in schizophrenia spectrum disorders or psychosis risk syndromes. BMC Psychiatry, 2022. Doi.org/10.1186/s12888-022-04197-3

Artikkelen er produsert og finansiert av Sykehuset Innlandet HF

Sykehuset Innlandet HF er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Sykehuset Innlandet HF?

• 

  Hva skjer når pasienten selv får være med å bestemme egen behandling?

• 

  Ammende kvinner og små barn spiser for lite jod

• 

  ADHD eller autisme: – Noen ganger kan det se litt håpløst ut i barndommen og ungdomsårene

• 

  Pasienter sliter med utmattelse etter hjerne­slag, og behandlerne vet ikke hva de skal gjøre

• 

  Pasienter og pårørende bør involveres mer ved langvarig sykdom

• 

  Slik kan traumatisert ungdom oppleve mening i livet

Les flere saker fra Sykehuset Innlandet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER