Kroppen bruker jod til å regulere
hormoner og bidrar til at hjernen utvikler seg godt. Riktig mengde jod i
kroppen er viktig gjennom hele livet, men feil mengde i fosterstadiet og de
første barneårene kan gi negative helseeffekter på sikt.
Tonje Eiane Aarsland har forsket på
hvordan det står til med jodnivåene blant kvinner og små barn under to år.
Hun
har fra før også skrevet en kokebok for å øke kunnskapen og
fremme et mer jodrikt kosthold blant disse gruppene.
Både for lite og for mye kan gi skader
– Det var først da jeg skrev masteroppgaven om
jod og begynte på boken, at jeg ble klar over hvor mange kvinner som får i seg
for lite jod og hvor lite kunnskap vi har om jodinntak blant små barn, sier
Aarsland.
Hun har nå tatt en doktorgrad ved
Sykehuset Innlandet HF og Universitetet i Bergen. Forskningen har handlet om jod.
Tonje Eiane Aarsland har forsket på hvordan det står til med jodnivåene blant kvinner og små barn under to år.(Foto: Privat)
Totalt har hun vurdert 463 mor-barn par for å
se hvor mye jod de får i seg gjennom kostholdet. Hun har også sett på hvor mye jod de har i
kroppen gjennom prøver av urin og morsmelk.
– Jod trengs for produksjonen av hormoner for stoffskiftet. De er spesielt viktige for vekst og utvikling av hjernen
og nervesystemet. Barn som ammes, får jod fra morsmelk. Derfor er det viktig
at ammende kvinner får i seg nok jod.
Både for mye og for lite jod kan føre til
hormonforstyrrelser. Det påvirker stoffskiftet, vekst og utvikling.
I de mest
alvorlige tilfellene kan det hindre mental og fysisk utvikling.
Viktigst for små barn og ammende
Selv om alvorlig jodmangel og relaterte
konsekvenser har blitt redusert de siste tiårene, er mild-til-moderat jodmangel
fortsatt utbredt blant enkelte grupper.
Spedbarn som ble ammet, hadde lavere
nivåer av jod enn de som fikk erstatning eller hadde begynt å spise fast føde. Hvor
mye jod barnet får gjennom morsmelka, kommer an på hvor mye jod mor spiser.
Barn som får i seg fisk og
meieriprodukter, får også i seg mer jod. Andre kilder er beriket barnegrøt og
egg.
Hvor mye jod mor får i seg under
graviditeten, er også av betydning for barnet. Det gjør det ekstra viktig
for kvinner som er eller planlegger å bli gravide, å få i seg nok jod.
– Kvinner med små barn fikk i seg lite jod. Det var både basert på det de selv rapporterte at de spiste og ifølge målinger i urin og
morsmelk. Blant barna så det ut til at en tredjedel hadde et for lavt inntak.
Kan gi utviklingsforstyrrelser og varige hjerneskader
Det var få barn som så ut til å få i seg for
mye jod.
Annonse
– Det var noen få barn som så ut til å få i seg
for mye. Det kan også ha negative helseeffekter.
For lite jod er
den største utfordringen og kan få store konsekvenser.
– Alvorlig jodmangel i viktige faser av barnets
utvikling kan føre til utviklingsforstyrrelser og varige hjerneskader.
Forskningen peker på at ammende kvinner har
for lite jod og at de har et lavt inntak av jodrike matvarer.
Ammende kvinner trenger også ekstra jod for å
holde høye nok nivåer i morsmelken. Er jodnivået i morsmelken for lavt, har det
ammede barnet økt risiko for jodmangel.
Viktig allerede før man blir gravid
Aasland peker på at lavt jodnivå i salt og synkende forbruk av melk og hvit fisk
blant kvinner generelt trolig fører til at de har mindre jod i kroppen enn det
som er anbefalt.
– I dag er det mildere former for jodmangel som
er mest utbredt, men konsekvensene av dette er mer usikre. Det vi vet, er at
jod er viktig tidlig i livet og at unge kvinner bør sørge for å få i seg nok
allerede før de blir gravide.
– At unge kvinner har jodmangel, er kjent fra
tidligere. Prosjektet har derimot gitt oss mer informasjon om jodinntak blant
små barn.
Ønsker mer bevissthet om jod
Mange er ikke klar over hvor viktig jod er. De vet heller ikke hvordan de kan sikre at de får i seg riktig mengde.
– Jeg håper forskningen kan bidra til økt
bevissthet rundt inntak av jod, spesielt før, under og etter svangerskapet.
Annonse
Aasland sier at det derfor er en utfordring at mange tror at de får i
seg nok jod gjennom bruk av jodberiket salt. Enn så lenge inneholder dette
saltet imidlertid langt mindre jod enn hva som kreves for å dekke behovet.
– Derfor er det viktig å spre kunnskap om
hvilke kilder til jod som kan bidra til et tilstrekkelig inntak, sier hun.
Slik får du nok jod i kostholdet
Funnene er viktige i det pågående arbeidet med
økt jodberikning av salt. I fjor ble det åpnet for å øke mengden jod i
husholdningssalt fra 5 til 20 mikrogram per gram salt. Dette har enda ikke
blitt gjennomført i praksis.
– Vi bør regelmessig overvåke jodstatus ettersom vi heller ikke bør få i oss for mye. Dataene fra studien vil være et
viktig grunnlag for sammenlikning ved fremtidig forskning.
Hvit fisk og meieriprodukter er blant de
viktigste matvaregrupper du bør få i deg om du ønsker å sikre godt inntak av
jod.
– For å bidra til å sikre anbefalt inntak av jod
er tre porsjoner meieriprodukter per dag anbefalt. Det kommer i tillegg til et regelmessig
inntak av hvit fisk.
Forskeren forteller at det finnes noen plantebaserte erstatninger
til melk som er tilsatt jod. I tillegg er det jod i egg.
– Har man et lavt inntak
av meieriprodukter og fisk, kan det være behov for kosttilskudd som inneholder
jod, sier Aasland.
Mor og Barn i Innlandet (MoBI)
Tonje Eiane Aarsland er en del av et forskerfellesskap ved Sykehuset Innlandet på Lillehammer, og forskningsgruppa Mor og Barn i Innlandet (MoBI).
De har som mål å fremme forskning som kan bidra til bedre helse, diagnostikk og behandling av mødre og barn.
Referanser:
Tonje Eiane Aarsland: Iodine in Early Life : A cross-sectional study of children 0–2 years of age and their mothers in Norway. Doktoravhandling ved Universitetet i Bergen, 2024. Sammendrag.
Tonje Eiane Aarsland, Maria Wik Markhus og Lisbeth Dahl: Jodkokeboka. Bok utgitt av Universitetet i Bergen, 2021.
