Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalt senter for e-helseforskning - les mer.

Det er ulike grunner til at folk leter etter helseinformasjon på nett. Det kan være et ønske om bekreftelse på symptomer, at du trenger mer informasjon om en sykdom eller at du bare skal til legen.
Det er ulike grunner til at folk leter etter helseinformasjon på nett. Det kan være et ønske om bekreftelse på symptomer, at du trenger mer informasjon om en sykdom eller at du bare skal til legen.

Blir vi hypokondere av å søke om helse på nett?

Etter en runde med nettsøk er sjansen større for at du føler deg roligere og mer kunnskapsrik enn engstelige og forvirret.

Vi har alle vært der, søkt etter symptomer på sykdommer en sein kveld, eller sett en video på YouTube om et helsetema.

Det er ulike grunner til at folk leter etter helseinformasjon på nett.

Det kan handle om at du ser etter bekreftelse på symptomer, at du trenger mer informasjon om en sykdom eller at du bare skal til legen.

– Informasjonen på nett er ofte unøyaktig, man kan finne hva som helst. Derfor ville vi finne ut hva folk føler når de bruker e-helsetjenester, sier forsker Andrius Budrionis. Han har nylig publisert en vitenskapelig artikkel om psykologiske effekter av helsesøk på nett i tidsskriftet Journal of medical Internet research.

Flere opplevde søket som positivt

Årsakene til at folk søker, var ikke et tema for denne forskningen, men felles for deltakerne var at de skulle oppgi hva de følte etter at de hadde brukt de ulike e-helseverktøyene: engstelig, forvirret, beroliget eller mer kunnskapsrik.

Resultatet viste at søk på nett fikk 72 prosent av deltakerne til å føle seg mer kunnskapsrike og at 47 prosent følte seg beroliget.

Samtidig oppga 26 prosent at de ble mer engstelig og 28 prosent at de bare ble mer forvirret.

Artikkelen til Budrionis er én i en serie på fire om e-helse med data fra den sjuende Tromsøundersøkelsen. Denne befolkningsundersøkelsen er en av Norges mest omfattende, der over 45 000 personer har deltatt en eller flere ganger.

Undersøkelsen ga forskerne unikt forskningsmateriale om hvordan digitale verktøy påvirker folks forhold til egen helse.

Undersøkte bruken av digitale tjenester

Forskerne studerte de psykologiske effektene av at folk bruker e-helsetjenester. Rett og slett hvordan de føler seg når de googler et helsespørsmål eller leter etter informasjon på YouTube.

De undersøkte hvordan fire forskjellige digitale tjenester påvirker folks følelser når det kommer til spørsmål rundt egen helse:

  • søkemotorer som Google
  • videosøkemotorer som YouTube
  • helseapper som Apple Health
  • sosiale media som for eksempel Facebook
– Vi må lytte til de som kjenner seg engstelig og mer forvirret etter et søk på nett, sier forsker Andrius Budrionis.
– Vi må lytte til de som kjenner seg engstelig og mer forvirret etter et søk på nett, sier forsker Andrius Budrionis.

Flest positive effekter

Resultatet forbauset forskerne. For å søke på nett ga som oftest flere positive effekter enn negative.

– Vi har prøvd å se på faktorer som kan spille inn på om folk opplever det som positivt eller negativt.

Budrionis forteller at folk med høyere utdanning i større grad enn andre opplever at de både blir beroliget og får mer kunnskap av de digitale verktøyene. Forskerne mener det kan ha noe å si om at de er bedre til å filtrere og tilpasse informasjon på nett.

– Noen er mer selektive til informasjon de finner og dropper det som ikke er relevant for dem, sier han.

Blir forvirret av å ikke forstå

De som opplevde negative effekter av å bruke e-helseverktøyene, var de med dårlig helse. Denne gruppen opplevde å bli mer engstelig og mer forvirret etter å ha googlet eller sett på YouTube.

– Det spiller en rolle hvilken helsestatus du har. Og kanskje har du ikke noen rundt deg som kan korrigere inntrykket ditt. Dermed blir du ofte mer engstelig og forvirret av den informasjonen du finner på nett, sier Budrionis.

Må lytte til de som ikke ivaretas

Totalt sett føler folk at e-helseverktøy hjelper. Det har altså en positiv effekt. Men forskeren mener vi ikke må undervurdere de negative effektene.

– Vi må lytte til de som både kjenner seg engstelig og mer forvirret etterpå. Denne gruppen må hjelpes mer, mener han.

– Kanskje kan vi gjøre verktøyene enda bedre og informasjonen mer korrekt. Vi må finne ut hva det er som gjør at helseinformasjon på nett gjør noen engstelige, sier forskeren, som mener at denne gruppen kanskje ikke er ivaretatt godt nok i helsesystemet.

– Hvordan kan man tilpasse helseinformasjonen bedre, slik at folk får god nok informasjon der de er?

– Det er min anbefaling at vi ser nærmere på hvem de er. For om det er noen som ikke føler de får god nok informasjon, ja – da er det noe som mangler. Ingen bør jo bli engstelige og mer forvirret av å bruke e-helseverktøy, selv om dette var den minste gruppen i vår undersøkelse, sier Budrionis.

– På lang sikt bør lignende pasientens erfaringer og resultater danne grunnlag for anbefalte behandlingsvalg. Dette kan føre til mer proaktive og lærende helsesystemer.

Fakta om undersøkelsen

Impact of the Use of Electronic Health Tools on the Psychological and Emotional Well-Being of Electronic Health Service Users (The Seventh Tromsø Study - Part 3): Population-Based Questionnaire Study.

  • E-helsestudie i Tromsøundersøkelsen med spørreskjema som undersøker folks følelser når de har søkt etter helseinformasjon på nett.
  • De ble spurt hva de følte etter at de hadde søkt i søkemotor, videosøkemotor, i helseapper eller i sosiale media.
  • Alle deltakere var over 40 år.
  • Den største gruppen følte seg beroliget og mer kunnskapsrik etter at de hadde lett etter helseinformasjon.
  • En fjerdedel av de som har søkt etter helseinformasjon ble mer engstelige og forvirret av det.
  • Resultatene viser at positive effekter (beroliget og mer kunnskapsrik) er mer sannsynlig enn negative effekter (engstelige og forvirret) blant e-helsebrukere.

Referanse:

Andrius Budrionis mfl.: Impact of the Use of Electronic Health Tools on the Psychological and Emotional Well-Being of Electronic Health Service Users (The Seventh Tromsø Study - Part 3): Population-Based Questionnaire Study. Journal of medical Internet research, 2020. Doi:10.2196/13118

Powered by Labrador CMS