Nettet flommer over av tips for hvordan du kan trene opp hukommelsen. Har du dårlig husk kan kjøpe bøker og apper som lover å hjelpe.

Men er det et medfødt tak på hvor god hukommelsen kan bli?

– Noe av hukommelsen er medfødt, men vi vet ikke hvor mye, sier Ylva Østby.

Hun er psykolog ved Oslo universitetssykehus hvor hun jobber med pasienter som har problemer med hukommelsen. I tillegg forsker hun på hjerneutvikling og hukommelse.

Østby forteller at selv om vi kan gjøre mye for å få bedre hukommelse er vi også født med noen forskjellige muligheter og begrensninger.

Quiz, musikk og trening

Til doktorgradsarbeidet sitt undersøkte Østby utviklingen av hukommelsen. Hun fant blant annet ut at evnen til å bevare et minne over tid var nesten ferdig utviklet i sen barndom, mens evnen til å gjenhente minner ble bedre i ungdomsårene.

Østby sier at trening av hjernen hjelper:

– Hjernetrim gir deg bedre husk nå og hjelper deg å beholde hukommelsen i alderdommen.

Hjernen får for eksempel trening av å lese og skrive, løse kryssord, bli med på quiz eller løse vanskelige mattenøtter. Musikktimer hjelper hukommelsen, eller du kan lære deg et nytt språk. Hukommelsen blir også bedre av fysisk aktivitet fordi trening gir bedre blodtilførsel til hjernen.

– Men vi vet ikke om treningen faktisk gir deg bedre hukommelse, eller om du bare blir flinkere til å bruke den hukommelsen du er født med, legger hun til.

For at vi skal huske noe som helst, må tre deler i hjernen vår samarbeide. Og vi kan være født med bedre eller dårligere deler.

Må samarbeide

– For å huske trenger vi et godt arbeidsminne og evne til å lagre ting over tid, og vi må kunne hente frem informasjonen igjen, sier forskeren.

– Disse tre delene befinner seg på tre forskjellige steder i hjernen, og de må samarbeide.

En svikt i et av leddene kan dermed gi oss dårligere hukommelse. Østby sier at noe av dette er medfødt. Genene våre påvirker både hvor gode hukommelsesdelene i hjernen er når vi blir født og hvordan de utvikler seg derfra:

– Men vi vet altså ikke hvor mye vi er født med, sier hun.

Husker forskjellig

Vi vet i hvert fall at alle har forskjellig hukommelse. Både hvor god den er og hvordan vi bruker den.

Noen husker for eksempel detaljer veldig godt. Som hvor de så en ting sist eller hvor på boksiden den setningen de skal huske står. Mens andre husker ved å sette det de lærer i sammenheng med noe de kan fra før.

Og noen kan ha ekstremt dårlig husk. Østby forteller om en sjelden tilstand som heter utviklingsamnesi hvor hukommelsen rett og slett ikke utvikler seg.

– Dette skyldes en skade i hukommelsessenteret i hjernen, hippocampus, tidlig i utviklingen, utdyper hun.

På den andre siden kjenner vi til karakterer i filmer og bøker som har så ekstremt god hukommelse at det blir som om de tar et mentalt bilde av det de ser. Men fotografisk hukommelse finnes dessverre ikke i den virkelige verden.

Ylva Østby sier at vi egentlig har ganske så dårlig hukommelse alle sammen.

Alle glemmer mye

– Det er vanlig å tro at vi har unormalt dårlig hukommelse fordi vi glemmer så mye, sier forskeren.

Det er ikke plass til å lagre alt som skjer, så vi filtrerer og beholder bare noe av det vi opplever.

forskning.no har tidligere skrevet en sak om at vi glemmer når vi husker. For når vi gjenkaller et minne, blir konkurrerende minner slettet fra hukommelsen. Slik forstyrrer de ikke minnene som vi er opptatt av å bevare.

–Hukommelsen har dermed et tak, men det er vanskelig å måle akkurat hvor det taket er for hver enkelt, sier Østby.

I tillegg kan vi tulle til taket vårt med å stresse og bekymre oss.

Tar opp plassen

Arbeidsminnet er det som tar imot minner og sender dem videre til riktig sted i hjernen. Eller ikke sender dem videre slik at de bare forsvinner. Arbeidsminnet har liten plass og kan ikke håndtere mange ting på en gang.

Østby forteller at hvis du er stresset og bekymret kan det hende du fyller opp arbeidsminnet med tanker som: Jeg må rekke det ene og huske det andre. Da blir det ikke plass til det du faktisk prøver å huske.

Du kan da synes at du har dårlig hukommelse selv om du kanskje egentlig har en helt fin husk når du ikke overbelaster arbeidsminnet.

Hundre milliarder hjerneceller

Forskningen på hukommelse raser videre.

– Hjernen har hundre milliarder hjerneceller, og det vi forstår er bare biter og fragmenter, sa nobelprisvinner Edvard Moser til forskning.no i 2011.

Kanskje kan vi i fremtiden få svaret på akkurat hvor mye av husken vår som er medfødt. Men foreløpig vet vi altså ikke.