Når vi gjenkaller et minne, blir konkurrerende minner slettet fra hukommelsen. Slik forstyrrer de ikke minnene som vi er opptatt av å bevare, viser forsøk med hjerneskanning. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Vi glemmer når vi husker
Vi glemmer aktivt, viser hjerneskanning. Det er bra hvis du sørger, men verre hvis du skal være vitne.
Er du blant de som gjerne lager album fra ferien? Eller er du en av de som heller vil bevare minnene i hodet? Nå kan britiske forskere gi deg innspill på hvilken strategi som er lurest.
De har nemlig funnet ut at når du gjentatte ganger aktivt går inn for å huske ett spesielt minne, vil du glemme andre lignende minner.
Med andre ord: Når du blar i feriealbumet, vil minnene fra albumet jage vekk mange andre fine opplevelser der kameraet ikke ble hentet fram. De forsvinner rett og slett.
Fysisk prosess
Med detaljert hjerneskanning har forskerne faktisk kunnet se forsvinningsnummeret. Mønstrene av minnet du gjenkaller, undertrykker andre minnemønstre.
Dette viser at glemming er en aktiv prosess. Du tar vare på noen minner og fjerner andre lignende minner som kan forstyrre.
Både nyttig og problematisk
Hvorfor gjør hjernen dette? En forklaring er at hjernen sorterer mellom viktig og uviktig. Slik kan vi for eksempel raskt få overblikk over en kritisk situasjon og velge en utvei.
Oppmerksomheten vår velger ut hva vi vil se og hva vi vil overse, slik forskerne beskriver det i fagartikkelen i tidsskriftet Nature Neuroscience.
En annen forklaring er at vi kan trenge å glemme noe trist eller vanskelig for å komme oss videre i livet.
Nyttig og negativt
– Å glemme er ofte regnet som noe negativt, men naturligvis kan det være utrolig nyttig når vi prøver å komme over et negativt minne fra fortida. Det sier en av forskerne, Maria Wimber, i en nyhetsmelding fra University of Birmingham, der studien er gjort.
På den andre siden kan aktiv glemming også slå ut negativt, for eksempel i rettssaker.
– Når et vitne blir bedt om å gjenkalle informasjon om en begivenhet og blir forhørt om og om igjen, kan det godt hende at det fører til at tilknyttede minner svekkes, sier Wimber i nyhetsmeldingen.
Ord og bilder i skanneren
Forsøkene ble gjennomført med 24 unge mennesker i tjueårene, tilknyttet universitetet. De fikk se kort med bilder og ord på. Kortene var ordnet i par. Hvert par hadde samme ord, for eksempel «sand». Bildene var imidlertid forskjellige, for eksempel en dame på ett kort og en hatt på et annet.
Kortet til venstre er hovedkortet, som forsøkspersonene skulle gjenkalle. Kortet til høyre er det forstyrrende minnet. (Foto: (Bilde: Wikimedia Commons/www.colourbox.no, etter original figur i Nature Neuroscience))
Kortet med for eksempel damebilde og ordet «sand» var hovedkortet, som forsøkspersonene skulle huske. Det andre kortet, med for eksempel hattebilde og ordet «sand», var det konkurrerende minnet.
Annonse
Så ble forsøkspersonene plassert i skanneren. Skanneren kunne vise hvordan hjernecellene fyrer opp i tre dimensjoner og stor detalj, ned til en kubikkmillimeter.
I skanneren fikk forsøkspersonene høre ordet, for eksempel sand. De skulle da huske om bildet i hovedkortet var for eksempel et fjes eller en gjenstand.
Så fikk de se bildene uten ord. Målet var da at de husket riktig bilde, altså fjeset og ikke hatten.
Gjelder alle slags minner
Jo flere ganger forskerne gjorde denne testen, desto færre feil gjorde forsøkspersonene. Med andre ord: Jo flere ganger de husket fjeset, desto færre ganger gjorde de feil og husket hatten isteden. Hatten forsvant ned i glemselen.
Selv om forskerne brukte synsinntrykk i forsøkene, gjelder funnene alle slags minner, både kunnskap og episoder og korttidsminner, ifølge University of Birmingham.
