Finnes fotografisk hukommelse?

Spør en forsker:SPØR EN FORSKER: Kan noen ta et blikk på et bilde eller lese en bokside, og deretter nøyaktig framkalle alle detaljer og all informasjon etterpå?
6.8 2009 05:00


(Foto: Colourbox)

En leser lurer på om det finnes folk med fotografisk hukommelse? Han har lest Stieg Larssons trilogi om Millennium. Heltinnen, den supersterke Lisbeth Salander, har fotografisk hukommelse, noe som er til uvurderlig hjelp i etterforskningen av kriminelle.

forskning.no bringer spørsmålet videre en hukommelsesekspert: Pål Johan Karlsen er forsker ved Institutt for psykologi, Universitetet i Tromsø. Karlsen er også redaktør i Tidsskrift for Norsk Psykologforening.

- Fotografisk hukommelse hadde vært fint, men er nok dessverre bare å glemme, svarer Karlsen.

Han avkrefter altså fenomenet, og tar i samme slengen livet av noen andre enkle veier til god hukommelse.

- Man kan også glemme drømmen om en huskepille som gjør at du får automatisk klisterhjerne, eller drømmen om å lære pensum uten å måtte anstrenge seg mentalt, som ved å la hjernen ubevisst lytte til et båndopptak mens man sover, sier Karlsen.

Som melkedråper i vann


Pål Johan Karlsen (Foto: UiT)

Karlsen forsker på hukommelse og har skrevet flere bøker om emnet, blant annet Hva er hukommelse fra 2008. Han forklarer hvordan det har seg at ikke alt lagres:

- Blant hukommelsesforskere er det rimelig stor enighet om at hjernen filtrerer bort store mengder informasjon før noe som helst lagres i hukommelsen. Bevisste erindringer er dessuten ikke nøyaktige gjengivelser, men aktive rekonstruksjoner som mer eller mindre korresponderer med den opprinnelige hendelsen.

- Psykologen Elizabeth Loftus, som er en av verdens fremste eksperter på falske minner, bruker metaforen “som melkedråper i vann” om minner: De er flyktige, og hele tiden i forandring, forteller Karlsen.

Hardnakket myte

 - Men hvis fotografisk hukommelse ikke finnes, hvorfor lever myten om evnen?

- Populærkulturen har stor interesse for hukommelsestap og ulike sider ved hukommelsen. I noen tilfeller er historiene troverdige, andre ganger har nok forfatteren tatt seg kunstneriske friheter, forteller Karlsen.

- Stieg Larsson spekulerer på fotografisk hukommelse i sin krim. Vi kjenner jo også Dustin Hofmanns rollefigur i filmen Rainman, hvor han spiller en autist som har evnen til å gripe helheter.

- I filmen klarer han spontant å oppfatte det nøyaktige antallet fyrstikker som noen mistet på gulvet; folk flest greier rundt fire. Og han husker en tilfeldig servitørs telefonnummer etter å ha lest telefonkatalogen kvelden i forveien.

Spesielle evner

- En forklaring som gis på Lisbeth Salanders fotografiske hukommelse i Larssons bøker er at hun har Aspergers syndrom. Stemmer det at autister og personer med Asperger-syndrom husker spesielt godt?

- Aspergers syndrom er en mild variant av autisme, hvor man har redusert evne til å leve seg inn i andres sinn og lese sosiale situasjoner.

- Enkelte personer med slike syndromer har vist seg å ha spesielle kognitive ferdigheter, som om den manglende evnen til å håndtere visse former for informasjon styrker evnen til å håndtere andre, forklarer Karlsen.

- Det finnes en del kjente anekdoter om slike personers velutviklede hukommelse for visse typer materiale, men også slike personer ser ut til å ha normal glemselskurve.

Noen husker bedre

En annen sak er om at det finnes enkelttilfeller hvor personer har ekstremt god hukommelse.

- Den mest kjente tilfellet av superhukommelse, Shereshevskii, ble utredet av den russiske nevropsykologen Alexander Luria i første halvdel av 1900-tallet. Han skrev også en bok om denne personen.

- Tilfellet “S”, som mannen ble kjent som, var journalist, men trengte aldri gjøre notater. Likevel kunne han huske ordrett hva som ble sagt. Han led også av synestesi: Inntrykk i en bestemt sansemodalitet skapte opplevelser i andre sansemodaliteter. Spisse lyder assosierte han for eksempel med lyse farger. En bestemt persons toneleie opplevde han som smulete og gul.

- Både synestesien og alle assosiasjonene som hele tiden ble vekket til live fra hukommelsen, forstyrret ham i hans daglige liv. Han slet med å lese fordi det ga ham for mange assosiasjoner. Han hadde dessuten problemer med å lære seg utsagn som ikke var ment bokstavelig, og han slet med å gjenkjenne ansikter.

Kan bli bedre

Men det finnes håp – om man ønsker å forbedre sin hukommelse.

- En viktig årsak til at slike personer husker godt, er nok også at de har utviklet bedre innkodingsstrategier enn folk flest. Disse strategiene er ofte ubevisste, de kan nok være et resultat av både talent og lang tids trening.

- Vi kan alle bli bedre til å huske det vi ønsker ved å bruke mer tid på innkoding og ved å skape assosiasjoner, se sammenhenger, og koble det vi skal lære til noe vi kan godt fra før, forklarer Pål Johan Karlsen.

Lenke:

Pål Johan Karlsens nettside
 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Spør en forsker

Vi har startet en ny spalte i forskning.no: Spør en forsker! Her kan dere lesere sende inn spørsmål om alle emner og fra alle fagområder.

Vi velger ut de beste spørsmålene, og viderebringer dem til forskere.

Har du et spørsmål? Send det til info@forskning.no

Emneord

Siste fra forskningsmiljøene

De regionale forskningsfondene

Det krever betydelige ressurser å organisere den frivillige innsatsen på sykehjem og i omsorgsboliger på en god måte. 

NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Vil du være trendy i ferien, velger du ikke 14 dager på ei solseng. Nå er det action fra sykkelsetet, i kajakk eller langs klatrestier som gjelder.

Artsdatabanken

Torvmosene er nyttige myrvekster. Før brukte vi den til å rense sår og som innlegg i hjemmelagede bleier.

Siste fra forskningsmiljøene

UiT Norges arktiske universitet

Inger-Heidi Kjærvik var 33 år gammel og trente nesten hver eneste dag. Ingenting tilsa at hun skulle få blodpropp i lungene – bortsatt fra at hun gikk på p-piller.

SINTEF

Spionasje, sabotasje og utpressing truer bedrifter og myndigheter når datasystemene er koblet sammen via nettet. Men det finnes mottiltak.

NIBIO

De finnes over hele landet, men de er veldig sjeldne. De forlater hjemmene sine tidlig om våren og borer dype hull i jorda. De har følsomme fingre og trent blikk. Vet du hvem de er?

Du måtte passe munnen din i vikingtiden. Hvis du fornærmet noen på feil måte, kunne du bli drept der du sto. forskning.no har tatt en kikk på lov og rett i vikingtiden.

Koffein viser seg å ha en effekt som ingen har visst om før.

Innbyggerne i verdens eneste supermakt er ikke som andre. De er mer individualistiske, mer religiøse og mer materialistiske. 

Flertallet av de som overlevde terrorangrepet var ett år etter fortsatt plaget av ting som minner dem om angrepet, som skarpe lyder, folkemengder eller løping. Det gjør hverdagen vanskelig.