Marianegropen er et myteomspunnet sted. Det er det dypeste punktet i alle hav på jorden, og dette er en fremmed og mørk verden, men er den stille?
Et amerikansk forskningsprosjekt har prøvd å senke en undervannsmikrofon ned på dette enorme dypet.
– Du skulle kanskje trodd at det den dypeste delen av havet ville vært stille, men det er den ikke, sier Robert Dziak i en pressemelding fra Oregon State University. Han er forsker ved National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA), og har vært med på forskningsekspedisjonen.
Da de hørte på opptakene, fant forskerne massevis av naturlige lyder i havet. Men det viste seg at menneskeskapt støy også dukket opp.
Forskerne hørte mange ulike lyder. Blant annet hørte de små og store jordskjelv som skjedde nede i gropen og langt unna.
De hørte også hvaler og stormer på overflaten.
I videoen under kan du høre hvalsang som ble tatt opp av hydrofonen:
Forskerne kunne også tydelig høre lyden av skip og propeller. Marianegropen ligger i nærheten av Guam, som er et knutepunkt for containertransport i område.
Men hva er poenget med å ta opp lyd langt nede i havdypet?
Ideen er å lage et støy-nullpunkt for de dypeste områdene av Stillehavet. Forskerne vil vite om menneskeskapt støy kommer til å øke i framtiden.
Om noen år kan de gjøre et nytt opptak, og sammenligne med opptakene for å finne ut om det blir mer eller mindre menneskestøy framover.
I videoen under kan du høre et skip på overflaten:
Enormt trykk
Annonse
På så store havdyp som bunnen av denne gropen i Stillehavet, er det et enormt høyt trykk. Trykket er faktisk tusen ganger høyere der nede på bunnen, sammenlignet med her oppe hos oss.
Dette får store konsekvenser for utstyret som skal ned på slike dyp. Det må tåle noen vanvittige påkjenninger, også på turen nedover.
Hydrofonen måtte bygges inn i et titandeksel. Selve nedsenkningen er også en kamp mot naturen, siden trykket endrer seg raskt mens mikrofonen blir sluppet nedover.
Den kunne ikke falle i mer enn fem meter per sekund, siden trykkforskjellene kunne ødelegge utstyret. Selve hydrofonen var bundet til et anker, så den lå nede på bunn og tok opp lyd i 23 dager, til minnekortet var fullt.
Når forskerne kunne hente hydrofonen, sendte de et radiosignal som fikk hydrofonen til å løsne fra mekanismen som holdt den på plass, og så fløt den til overflaten.
Den sveitsiske eventyreren Jacques Piccard og Don Walsh ble de første menneskene som utforsket det enorme dypet. Nedstigningen skjedde i 1960 med det berømte undervannsfartøyet Trieste.
Undervannfartøyet Trieste, som gikk nesten til bunns i Marianegropen i 1960. (foto: Offentlig eiendom)
Det dypeste punktet kalles Challengerdypet, og det har blitt sendt noen ekspedisjoner ned dit. En av disse var roboten Nereus som var der nede i 2009.
Siden det er såpass langt ned, kan det tenkes at det er ganske livløst, men det er det ikke. Som så mange andre steder på jorden finnes det faktisk masse bakterier som lever av død fisk og alger nede i mørket.
