Studien som nå er gjort, er den største i sitt slag. Den er også den første som bruker en kombinasjon av satellittdata og langsiktige temperatur- og bakkemålinger. Totalt 235 innsjøer, som representerer mer enn halvparten av verdens ferskvannstilførsel, er blitt overvåket i minst 25 år.

Resultatene tyder på at temperaturen i innsjøene stiger med et gjennomsnitt på 0,34 grader Celsius hvert tiår. Det er en større temperaturøkning enn i både havet og i atmosfæren og kan få alvorlige konsekvenser, er artikkelforfatternes advarsel.

Den omfattende studien, som er finansiert av blant annet NASA, ble publisert rett før jul i tidsskriftet Geophysical Research Letters. 

Rekordvarm Mjøsa

Norske innsjøer er ikke representert i undersøkelsen. Det er derimot rundt ti svenske innsjøer, som også er med i Sveriges nasjonale overvåkning.

– De store sjøene i Sverige viser samme trender, med en betydelig økning i temperatur, slår Salar Valinia fast. Valinia er forsker ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

Selv om Norge ikke var inkludert i den amerikanske studien, har NIVA målinger fra norske innsjøer som bekrefter funnene.

NIVAs langtidsserie fra overvåkingen av Mjøsa, som representerer mer enn 40 års overvåkning, viser en generelt stigende trend i temperaturene fra de øvre vannlagene. Fra 1970-tallet og fram til årene etter 2010 har gjennomsnittstemperaturen økt med omtrent 1,5 grader. I 2014 var Mjøsa rekordvarm.

– Mjøsa har vært islagt kortere perioder og færre vintre i den senere tid enn det som var vanlig tidligere, sier Jarl Eivind Løvik, forsker ved NIVA.

Nær en halv grad varmere hvert tiår

– Gjennomsnittstemperaturen for perioden juni til oktober har økt med cirka 1,8 grader Celsius i perioden 1972–2015. Det vil si 0,4 grader økning per tiår, forklarer Løvik. Han legger til at dette gjelder temperaturen for Mjøsas øvre vannlag, det vil si sjiktet 0–10 meter under overflaten.

– Dersom vi regner ut middeltemperaturen for hvert tiår som vi har målinger fra, finner vi en suksessiv økning og at temperaturen i årene 2011–2015 var 1,3 grader høyere sammenlignet med temperaturen mellom 1972 og 1980. Den største økningen skjedde fra 1980-tallet til 1990-tallet. Høyeste middeltemperatur ble registrert i 2014. Den var på 13,8 grader Celsius, mens høyeste makstemperatur ble registrert i 2006. Den målte 20,5 grader.

Spørsmål som reiser seg er hvilke konsekvenser den økte temperaturen og andre klimarelaterte påvirkninger, vil ha for Mjøsa som økosystem, for vannkvaliteten med tanke på drikkevannsforsyning, for fiske, rekreasjon og andre aktiviteter.

Farlige alger blomstrer opp

Algeoppblomstringer, som kan tappe vann for oksygen, er anslått til å øke med 20 prosent i innsjøer over det neste århundret dersom temperaturen fortsetter å stige. Algeoppblomstringer som er giftige for fisk og dyr, vil kunne øke med fem prosent.

Også utslipp av metan, en klimagass som er 25 ganger kraftigere enn karbondioksid på en 100-års tidsskala, vil med denne utviklingen øke med over fire prosent i løpet av det neste tiåret. Det skriver Science Daily.

Varmere også i vest

NIVA-forsker Lars Golmen har på ad-hoc-basis overvåket temperaturen i Hornindalsvatnet i Sogn og Fjordane fra 1994 til høsten 2015. Målingene er utført fra overflate til bunn med sonde noen ganger hvert år. 

Innsjøen er Europas dypeste – offisielt hele 514 meter. Datamaterialet er ikke analysert og publisert, men Golmen kan avsløre at også her har temperaturen steget merkbart.

– Temperaturen i dypvannet har økt med cirka 0,3 grader siden jeg startet målingene, sier Golmen. 

Gjennomsnittstemperaturen ser ut til å ha økt med en grad i perioden. 

Referanser:

C. M. O’Reilly mfl: Rapid and highly variable warming of lake surface waters around the globe. Geophysical Research Letters, 2015.

A. Hobæk mfl: Eutrophication, recovery and temperature in Lake Mjøsa: Detecting trends with monitoring data and sediment records. Freshwater Biology, 2012.

J. E. Løvik mfl: Tiltaksorientert overvåking i vannområde Mjøsa. Årsrapport for 2014. NIVA-rapport 6848, 2015.