Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nofima - les mer.

Stillehavsøsters er en fremmed og uønsket art i Norge. Når en slik gyter kan den slippe opptil 200 millioner egg i havet. Arten har derfor
et enormt reproduksjonspotensial, med svært høy økologisk risiko. (Foto: Sigurd Øines, Nofima)
Stillehavsøsters er en fremmed og uønsket art i Norge. Når en slik gyter kan den slippe opptil 200 millioner egg i havet. Arten har derfor et enormt reproduksjonspotensial, med svært høy økologisk risiko. (Foto: Sigurd Øines, Nofima)

Skal vi kvitte oss med stillehavsøstersen, må vi spise fem tusen tonn av den hvert år

Stillehavsøstersen som invaderer Skagerrakkysten skaper hodebry for såvel grunneiere som miljømyndigheter. Nå har forskere sjekket om det kan være mulig å spise opp problemet.

Publisert

Er du blant dem som liker å slurpe i deg østers ved sjøen en sval sommerkveld? Det er ikke uten grunn at østersen er en delikatesse på mange restaurantbord. Østersen har en karakteristisk smak og konsistens som gjør den attraktiv for kokker og matkunstnere verden over.

For noen år siden kom stillehavsøstersen for alvor til norskekysten, hvor den trives svært godt – det vil si, altfor godt. Hver østers kan produsere 50-200 millioner egg i gytetiden, den sprer seg raskt og har i flere områder dannet store rev.

Men mens skalldyret invaderer stadig nye områder og valser over eksisterende økosystem langs sørlandskysten, er forskere klare for å tenke nytt om problemet.

Kan østersen brukes til noe fornuftig?

Stillehavsøsters (Crassostrea gigas)

  • Fremmed art i Norge, kategorisert med «Svært høy risiko» på invasjonspotensial og økologisk effekt i artsdatabanken.
  • Utbredelse: Skagerrak, Sørlandskysten nordover til Trøndelag
  • Habitat: Ned til 2 m dyp, der den fortrenger flatøsters og blåskjell
  • Kan danne harde rev
  • Kjønnsmoden etter ett år, gyter 50-200 mill. egg per individ

Forskere testet østers-oppskrifter

Restaurantmarkedet kunne synes som en opplagt kandidat, men da må størrelsen være riktig, kvaliteten forutsigbar, og skallet lett å åpne. Dette er krav som mesteparten av stillehavsøstersen langs kysten vår ikke tilfredsstiller. I det minste trengs det god sortering og bedre måter å åpne skallet på.

Forsker Sigurd Øines ved matforskningsinstituttet Nofima har likevel tro på å bruke østersen som mat, om enn i andre former enn tradisjonelle østersretter.

På oppdrag fra stiftelsen Norconserv gjorde han og kollegaene noen innledende forsøk for å teste potensialet for østersprodukter. De kom opp med flere ideer hvor problem-skalldyret kan gjøre god nytte for seg.

Her er fire retter som forskerne testet:

1) Østers- og chorizogryte

Østersen kan inngå som ingrediens i gryteretter. (Foto: Sigurd Øines, Nofima)
Østersen kan inngå som ingrediens i gryteretter. (Foto: Sigurd Øines, Nofima)

2) Fiskebolle med østerssmør

Smør tilsatt østers ble avkjølt og formet til en liten kule. Deretter pakket forskerne farse rundt kula, og kokte den. Resultatet ble riktig lekkert. (Foto: Morten Sivertsvik, Nofima)
Smør tilsatt østers ble avkjølt og formet til en liten kule. Deretter pakket forskerne farse rundt kula, og kokte den. Resultatet ble riktig lekkert. (Foto: Morten Sivertsvik, Nofima)

3) Smaksforsterker

Kraften fra dampede østers ble kokt inn og tømt over i fryseterningsposer. Flere restaurantkokker uttrykte ønske om å bruke østers som smaksforsterker i sine retter, og dette kan være en måte å gjøre det på. (Foto: Sigurd Øines, Nofima)
Kraften fra dampede østers ble kokt inn og tømt over i fryseterningsposer. Flere restaurantkokker uttrykte ønske om å bruke østers som smaksforsterker i sine retter, og dette kan være en måte å gjøre det på. (Foto: Sigurd Øines, Nofima)

4) Østerskake

Fiskefarse ble tilsatt østers og stekt som fiskekake, eller «østerskake». Fiskefarsen har i utgangspunktet en mild smak, og østersen ga de nye fiskekakene særpreg. (Foto: Laila Budal, Nofima)
Fiskefarse ble tilsatt østers og stekt som fiskekake, eller «østerskake». Fiskefarsen har i utgangspunktet en mild smak, og østersen ga de nye fiskekakene særpreg. (Foto: Laila Budal, Nofima)

– Dette er bare noen eksempler på hva østersen kan brukes til. Det finnes flere østersprodukter på markedet, spesielt i USA og Østen. Det er et stykke fram enda, men jeg tror vi vil se slike og flere andre norske østersprodukter i årene som kommer. Vi har vist at det går an, sier matforsker Sigurd Øines.

Hvordan behandle stillehavsøsters i matproduksjon

Forskningstekniker Laila Budal klargjør stillehavsøsters for forskningsforsøk. (Foto: Sigurd Øines, Nofima)
Forskningstekniker Laila Budal klargjør stillehavsøsters for forskningsforsøk. (Foto: Sigurd Øines, Nofima)

Hvis stillehavsøsters skal kunne brukes som en fremtidig råvare i matproduksjon, må man vite hva den tåler av behandling og oppbevaring på ulike måter.

Derfor gjorde forskerne også noen enkle forsøk med varmebehandling, trykkbehandling, kjøling, frysing og tining av østers.

– Gjennom disse forsøkene ble vi bedre kjent med egenskapene til stillehavsøstersen vår, om den skal brukes som mat. Dette er nyttig kunnskap om det skulle bli aktuelt å satse på den som råvare i matproduksjon, sier Øines.

Du kan lese mer om forsøkene i faktaboksen nederst i saken.

Hvem skal spise stillehavsøstersen?

Til tross for at den er en delikatesse mange steder i verden, er ikke nordmenns appetitt for østers stor nok til å ta unna alt som vokser frem langs kysten vår.

I 2016 fikk Nærings- og fiskeridepartementet en strategiplan fra Nofima og Havforskningsinstituttet som slo fast at hele 25 000 tonn må fjernes hvert år for å stoppe spredning.

Nordmenn spiser mellom femti og hundre tonn østers hvert år, et tall som sakte stiger, men som ikke er i nærheten av å ta unna for all østersen som må fjernes.

– Om vi tar ut bløtdelene av de 25 tusen tonnene med østers som må bort hvert år, får vi opp mot fem tusen tonn mat å sette til livs. Det er flere hundre ganger så mye østers som vi klarer å spise selv, sier Øines.

Heller ikke verdensmarkedet er umettelig. Årlig eksporteres seksti tusen tonn på verdensbasis. I rapporten «Markedsmessige muligheter og barrierer for norsk stillehavsøsters» fra 2017 viser markedsforskere i Nofima at det norske markedet kan ha størst utviklingspotensial, ettersom norsk østers har godt omdømme i Norge.

Betalingsviljen for norsk stillehavsøsters i utlandet er usikker. Hvordan kan østersen høstes? Kan den lagres levende? Legger regelverk til rette for handel? Alt dette er faktorer som vil påvirke mulighetene for eksport.

– Selv om det er lite realistisk at nordmenn skal spise opp all østersen som må fjernes hvert år, kan vi spise mer av den hvis den blir mer tilgjengelig, og i nye former. Forskningen vår peker på muligheter som kan legge til rette for dette, så sant produksjonen kan bli så god som mulig og at lovverkene blir tilpasset, sier Sigurd Øines.

Forskning på lagring

  • Kjølelagring: Levende skjell ble lagret på is i et kjølerom. De mistet noe væske og sjøsmak etter hvert, men forsøket viste at de fint kan lagres levende ved 0-2 grader C i fire uker.
  • Frysing og tining: Når råvarer fryses, er det interessant å se hvordan prosessen med innfrysing og tining påvirker både væskeslipp, smak, utseende og tekstur. I forsøket ble østersen fryst både med og uten skall. Den som ble fryst inn uten skall, fikk en litt bedre smak og tekstur enn den med skall, og den holdt bedre på væsken. Frysing og tining av hele skall har også en god effekt på prosessen med å åpne østersen – da åpner skallet seg litt, slik at det er lettere å få lirket det opp.
  • Varmebehandling: Forskerne varmebehandlet stillehavsøsters på høy og lav varme. Dette var tinte østers som var fryst både med og uten skjell. Alle slapp mye væske under varmebehandlingen. Kraftig varmebehandling ga mykere råstoff enn mild varmebehandling, og østers som var fryst med skjellet på, ga en mer grumsete væske etter varmebehandlingen. Østers som var renset før frysing og varmebehandlet på høy varme, fikk best vurdering på smak, lukt og konsistens.
  • Holdbarhet: Hvis stillehavsøstersen skal brukes som halvfabrikat eller som ingrediens i andre matprodukter, er det viktig å vite hvor lenge den er trygg å spise. Lagringsforsøkene til Nofima viste at rå, renset stillehavsøsters som er behandlet med høyt trykk på 6000 bar, har en holdbarhet ved 0-2 °C på 4-7 uker, mens varmebehandlet stillehavsøsters er trygg å spise i minst femti dager.
  • Tekstur: Forskerne målte kraften man må bruke for å skjære gjennom en østers. Skjellmat som var utsatt for relativt kraftig varmebehandling, var mykere enn lett varmebehandlet østers.En detaljert beskrivelse av disse forsøkene på oppbevaring og holdbarhet finner du i Nofima-rapporten Stillehavsøsters som råstoff for bearbeidede produkter.