Oppdrettslaksen trenger riktig balanse mellom næringsstoffer i fôret sitt.

Den er spesielt avhengig av å få i seg nok marint omega-3 og sink.

En ny studie fra Nofima viser nå at dersom fisken ikke får i seg nok av disse stoffene, kan både skinnet, tarmene og gjellene dens påvirkes.

Påvirker førstelinjeforsvaret

Det er flere grunner til at forskerne har undersøkt sammenhengen mellom sink og de marine omega-3-fettsyrene EPA/DHA i fôret og effekt på skinn, tarm og gjeller, som til sammen utgjør det som kalles barrierevevene hos laks.

Barrierevevene utgjør laksens førstelinjeforsvar mot all slags ytre påvirkning, fra dårlig vannkvalitet og håndtering til sykdomsfremkallende organismer. I en tid hvor stadig flere oppdrettslaks går i resirkulert vann, eksponeres de for et helt annet vannmiljø med forskjellig tetthet av fisk, mikrobiota og partikler enn i gjennomstrømmingssystemer.

Samtidig består fôret deres nå av en høy andel planteråvarer. Hvordan dette påvirker funksjonen til barrierevevene er ikke godt nok kjent.

Påvirker cellene

For fiskens skinn, tarm og gjeller har mengden sink i fôret en tydelig effekt på sammensetning av såkalte fosfolipider. Fosfolipider er byggesteiner i fiskens celler, og forandringer i sammensetning kan ha en avgjørende betydning for hvordan vevene fungerer som førstelinjeforsvar.

Mengden omega-3 fisken får i seg ser ut til å ha effekt på fiskens opptak av sink i tarmen.

– Vi har sett at det er nødvendig med nok omega-3 for å utnytte sink i fôret best mulig, og nok sink er viktig for å få en god sammensetning av fosfolipider, som igjen gir god barrierefunksjon. Slike samspill mellom næringsstoffer er viktig å forstå, sier Gerd Marit Berge, seniorforsker i Nofima.

Ikke for mye sink

Tilsetning av sink i fôr er omdiskutert. På den ene siden skal fiskens behov for dette mineralet dekkes, men på den andre siden er det ideelt med lavest mulig innhold i slam om det skal brukes som gjødsel til planter. Men samtidig har ikke laksen lett for å ta opp mye sink fra de aktuelle kildene.

– Så vi ville teste om endringene i fôrsammensetningen, både når det gjelder de marine omega-3-fettsyrene og sink, ville påvirke helse og robusthet hos laks, sier Berge.

Forsøkene ble gjort med laks i ulike stadier i resirkuleringssystemer i akvakultur hos Nofima på Sunndalsøra, hvor det ble tatt omfattende prøver av laksen underveis i forsøket.

Lite næringsstoff ga stor effekt

Redusert innhold av omega-3-fettsyrene EPA og DHA i fôret ga redusert innhold av de samme fettsyrene i fosfolipider, altså byggesteinene i cellene, i skinn, tarm og gjeller.

Forskningen viser at mindre omega-3 i fôr kan redusere tarmens barrierefunksjon ved at væskeopptak og regulering av saltbalansen forstyrres. Siden tarmfunksjonen endres, kan det tenkes at nivå av omega-3 i fôr også kan påvirke opptak av andre næringsstoffer enn sink.

Forskningen viser også at de ulike lagene i skinnet styrkes av omega-3 og sink, og at begge næringsstoffene bidrar til å styrke sårhelingsevnen.

Forandret genene

I gjellene førte ulike nivåer av både sink og omega-3 til endret uttrykk av et stort antall gener, spesielt rundt tiden da laksen overføres til sjøvann. Genene var knyttet til funksjoner som vevsorganisering, metabolisme og signaloverføring.

– Generelt kan man si at endringene i genuttrykk tyder på en omfattende reorganisering av gjellevev ved overføring til sjøvann. Laksen går gjennom en prosess med store fysiologiske forandringer før den overføres til sjøvann, og hvis vi kan gi den et fôr som bedre dekker behovene i denne perioden, kan det bidra til høyere overlevelse i sjø, sier Berge.

Mangel på omega-3

Det er mangel på marint omega-3 og det er tak på hvor mye sink det er lov å ha i fôr til oppdrettslaks av miljøhensyn.

Samtidig er disse næringsstoffene viktige for laksen.

Berge mener det nettopp derfor er spesielt viktig å utnytte omega-3 og sink godt, og det gjør kunnskap om samspill viktig.

– Dette er et av få prosjekter hvor vi forskere får anledning til å dykke ned i samspillseffekter mellom ulike næringsstoff. I prosjektgruppen gikk flere disipliner innen ernæring, fôr, helse og genetikk sammen, og det var full klaff. Vi fant viktige samspillseffekter og jeg tror det er mye å hente ved å jobbe på denne måten, sier Berge.

Kan bidra til bedre fiskevelferd

Forskningen er gjort i prosjektet «Ernæringens betydning for skinn-, tarm- og gjellehelse hos laks», hvor av Nofima har samarbeidet med Göteborgs Universitet og Oslo Universitetssykehus. Prosjektet var finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF).

– Vi håper resultatene fra prosjektet gir ny kunnskap som bidrar til å forbedre barrierevevenes funksjon og helse, vil dermed kunne bidra til bedre fiskevelferd og økt overlevelse, og mindre tap etter utsett i sjø, sier Sven Martin Jørgensen, fagsjef fiskehelse i FHF.

Artikkelen er produsert og finansiert av Nofima

Nofima er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Nofima?

Å stenge laksen inne kan gi bedre oppdrett

Slik kan lakseprodusenter enkelt redusere plastforbruket sitt

Forsker: Mye ligger til rette for norsk oppdrettstorsk