– Mitt hovedmål her nå er å finne denne fyren.

Ordene tilhører den pensjonerte marinbiologen Jan Pawlowski. Han deltar på forskningstoktet Extreme24 i Barentshavet. Pawlowski refererer til at han i 2022 fant DNA som tilhørte en hittil ukjent art på havbunnen utenfor Svalbard.

– Vi vet den er der nede

Arvestoffet som han oppdaget, er analysert, og det er laget en DNA-profil av det. Profilen viser at organismen er en type encellede organismer som finnes nesten overalt. Forskerne kaller dem foraminifera eller forams.

Ingen genbanker har registrert eksakt denne profilen tidligere. Det betyr at nettopp denne organismen er ukjent for oss. 

– Det som er mysteriet, er at vi vet det er noe der nede. Vi har DNA-bevis. Sporene er helt tydelige, og jeg har en ide om hvordan han skal se ut. Men jeg klarer bare ikke å finne han, sier Pawlowski.

I 2022 ledet UiT Norges arktiske universitet forskningstoktet AKMA. Det hadde som formål å undersøke metanutslipp fra havbunnen i Arktis. 

Vi har hatt svært liten kunnskap om livet på havbunnen nær slike utsig av gass fra jordens indre. Under toktet i 2022 ble forskerne overrasket av artsmangfoldet i området rundt utsigene.

Lever under harde forhold

Det var på dette toktet at Jan Pawlowski fikk bunnprøver som viste seg å inneholde det ukjente DNA-et. Området hvor organismen lever, er svært ugjestmildt. Det er dypt, det er uten sollys, og det er mye metan der.

Pawlowski forklarer at normale organismer ikke vil kunne leve under slike forhold. De vil dø veldig raskt. Så det er svært interessant å finne ut hvordan denne ukjente organismen har klart å tilpasse seg livet under disse ugjestmilde forholdene. 

– Jeg leter ikke etter den for å tilfredsstille egne ambisjoner, men det vil være interessant å finne ut hvordan den kan klare å leve der, sier Pawlowski.

Marinbiologen er overbevist om at organismen finnes fordi de har funnet spor av den i flere bunnprøver fra områdene rundt metanutslipp.

– Du kan ikke ha DNA fra noe og ikke ha en kilde til DNA-et. Dette er ikke et mysterium som ved Loch Ness hvor man har mange historier og myter om et sjømonster, men ingen bevis. 

Han forteller at de her har dataene. Prøvene viser at det er noe der nede som overlever i det ekstreme miljøet. Det finnes det ikke noen tvil om.

– Nå gjenstår det bare å finne det, sier han.

Et perfekt team

Med på jakten får han hjelp av marinbiolog Inés Angeles fra UiT. De to har kjent hverandre i over ti år, men dette er første gang de er på tokt sammen. 

De er et perfekt team: Han vet hvor de skal lete for å finne de mikroskopiske organismene og hun jobber med å identifisere DNA-et. 

Angeles deler sin eldre kollegas entusiasme for å finne den mystiske skapningen.

– Selvfølgelig vil jeg gjerne fortsette å søke etter den. Nå har vi bare funnet deler av arvestoffet, så når vi klarer å finne organismen, så ønsker jeg å få frem hele DNA-sekvensen. Slik kan vi begynne å studere hvilke egenskaper den har, sier hun.

Extreme24 foregår om bord på forskningsskipet «Kronprins Haakon» og ledes av UiT ved professor Giuliana Panieri. Hun har i mange år også bidratt til innhenting av DNA-prøver fra samme område. Det er prøver som har bidratt til at forskerne nå står overfor et gjennombrudd.

Panieri er glad for å se det utstrakte samarbeidet som foregår om bord. Det er et samarbeid som går over faggrenser og fra en generasjon til den neste.

– Kunnskap fra de eldre går til de yngste, og kunnskap fra de yngste går mot de eldre. De yngste kjenner for eksempel ganske godt til hva som er den teknologiske utviklingen. De er også oppdatert om de store vitenskapelige spørsmålene vi arbeider med akkurat nå, sier Panieri.  

Hun forklarer videre at de eldre har kunnskapen som de selvfølgelig har samlet gjennom et langt liv som forskere. 

– Så du har i bunn og grunn fortid og nåtid som smelter sammen for å forutsi og undersøke hva som kommer til å skje i fremtiden. 

Leter fjernstyrt

På dette toktet har forskerne fått låne undervannsfartøyet «Aurora» fra forsknings- og ekspedisjonsfartøyet «REV Ocean». «Aurora» er fjernstyrt og kan dykke ned til store dyp, filme og hente opp prøver fra havbunnen.

På toktet har «Aurora» gjennomført cirka 40 dykk og hentet opp sediment fra bunnen, vann fra ulike dybder, gass fra utslipp på bunnen og store steinformasjoner. De er dannet av organismene som lever på bunnen. 

Alle de ulike prøvene blir preservert og senere analysert av forskerne.

Noe skjer

I fem dager har Jan Pawlowski og Ines Angeles klargjort bunnprøvene de har mottatt. De har tilbrakt uendelig mange timer over mikroskopene for å lete etter den manglende organismen. Uten resultat.

Helt til dag seks. Da skjer det noe.

Sent på kvelden tar «Aurora» en bunnprøve midt i et bakterieteppe på cirka 450 meters dyp. Et par timer senere er prøven fraktet trygt om bord i «Kronprins Haakon». 

Prøven ser svært lovende ut, og Ines behandler den med forsiktighet når hun henter et par teskjeer av den brune massen for å preservere og for å klargjøre den for analyse.

– I utgangspunktet er det vanskelig å finne noe som er så smått at det bare er synlig i mikroskop. Enda vanskeligere blir det å finne dem dersom de er få i antall. Bakteriemattene hvor de lever, kan ofte være flere kvadratmeter i utstrekning. Vi henter opp prøver som bare er noen centimeter i diameter. Av disse henter vi ut noen få teskjeer for analyse. Da kommer det godt med å ha litt flaks innimellom, forklarer Angeles.

Så i totiden natt til dag syv kommer meldingen fra Pawlowski: Han funnet en organisme i prøvene som passer til beskrivelsen av den savnede.

– Jeg føler meg sikker på at dette er fyren vi har lett etter. Vi kan ikke være helt sikre før vi har fått analysert den og hentet ut DNA-profilen, men jeg har en god følelse. 

Han sier det er frustrerende å lete så mye som de har gjort og vite at den skal være i nærheten, men ikke klare å finne den. 

– Så nå kan jeg pakke sammen og reise hjem med en god følelse, så blir det opp til Ines å avdekke denne organismens hemmeligheter. Hvilke egenskaper er det den har som gjør at den kan leve under slike forhold og hvordan har den klart tilpasningen til det fiendtlige miljøet? undrer Pawlowski.

Mysteriet er med andre ord ikke løst helt enda.

Artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet

UiT er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra UiT Norges arktiske universitet?

• 

  – Trump fremmer anti-kvinnehelse, anti-migranter og anti-klimaendringspolitikk

• 

  – Russiske myndigheter utnytter vår felles krigshistorie og sympati

• 

  Hva skjer om du drikker for mye energidrikk?

• 

  Jordas fortid: Smeltende sjøis førte trolig til en betydelig avkjøling i Nord-Europa

• 

  Med dette superinstrumentet kan forskarane forstå større og meir komplekse molekyl

• 

  – Presidentvalget i USA kan bli avgjort i rettssalen

Les flere saker fra UiT Norges arktiske universitet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER