Innenfor de marine næringene er det ventet at bioteknologi først og fremst blir tatt i bruk på to felt: til bioprosjektering og til genteknologisk forbedring av arvemateriale gjennom styrt avl.
- Vi gransker molekyler, gener og andre mekanismer i cellene. Vi renser og rendyrker dem, og setter dem sammen i nye kombinasjoner og miljøer, som f.eks. i en bakteriekultur. Så ser vi hvilke prosesser som settes i gang, og om det er biologiske spesialiteter vi kan avsløre og ta i bruk. Etter hvert håper vi å kunne skreddersy molekyler til ønskede formål, fordi det nå er mulig å kartlegge alt DNA eller arvestoffet (genomet) i en celle. Dermed har vi den informasjon som skal til for å fremstille biokjemikalier i laboratoriene, forklarer professor i marin bioteknologi, Trond Jørgensen, ved Norges fiskerihøgskole i Tromsø.
Upløyd mark
Det har gått nesten 200 år siden den norske marinbiologen Michael Sars oppdaget at det finnes levende organismer på større havdyp enn det som var kjent tidlig på 1800-tallet. Fortsatt er det flere millioner ukjente organismer i havet, som venter på å bli vitenskapelig beskrevet, forstått og utnyttet.
Mange av disse urgamle organismene inneholder kjemiske stoffer. Det har vi altså nå så smått fått øynene opp for, takket være økt generell forskningsinnsats, bioteknologi, genforskning og informasjonsteknologi (bioinformatikk). Stor datakraft er en forutsetning for å fravriste molekylene deres innerste hemmeligheter.
Havet utenfor Norge, og særlig arktiske farvann, regnes som en genetisk gullgruve, og kan være av enda større verdi enn regnskogene. - Organismer tilpasset kaldt vann har unike egenskaper, og arktiske havområder har et mangfold av slike lite utforskede organismer, sier professor Jørgensen.
Ekstreme forhold
I havet finnes arter som lever i temperaturer under frysepunktet. Andre frister tilværelsen i miljøer med temperaturer over kokepunktet. Det finnes arter som klarer seg både med og uten oksygen, med lavt og høyere saltinnhold og med lite eller ekstremt mye lys. Verdifulle stoffer finnes i nær sagt alle marine arter, fra alger, virvelløse dyr (invertebrater) til krepsdyr, fisk og pattedyr.
Uten immunforsvar
Bakteriedrepende stoffer (antibiotika) er påvist i skjell, sandpyntekrabber, dypvannsreker, eremittkreps, kongekrabbe, kråkebolle og sjøstjerne, men også i tang og tare. Mange av de samme artene inneholder spesialiserte enzymer, som virker ved temperaturer ned mot null grader, dessuten sopp- og virushemmende stoffer og stoffer som regulerer celleveksten.
- Nå arbeider vi med genetisk materiale fra slike organismer, som er uten et immunapparat med hvite blodlegemer. Likevel produserer disse enkle sjødyrene bakteriedrepende stoffer - antibiotiske molekyler - som respons på infeksjoner. Det vil få stor betydning om vi finner ut hvordan de greier det. Men vi har bare så vidt begynt å forstå en ørliten del av de kompliserte biologiske prosessene, og beveger oss i hittil uutforsket materie, poengterer Jørgensen.
