Tag: genterapi

Et tiår med gensaksen CRISPR. – Det har vært en kjempeutvikling

Gensaksen brukes til alt fra å behandle sykdommer til å avsløre svakhetene til kreftceller.

Genterapi bremset muskelsvinn hos eldre mus

Ennå er det ikke aktuelt å redigere i genene til mennesker på samme måte.

Medisinsk genterapi hindrer alvorlig sykdom, hvorfor får ikke norske pasienter ta det i bruk?

Barn som risikerer å bli blinde får fra og med mai en ny type genterapi i Norge. Men mange andre genterapier er ikke godkjent, fordi de koster flere millioner kroner. – Systemet for vurdering bør endres, sa Sigrid Bratlie, spesialrådgiver i Kreftforeningen, under Arendalsuka.

UTVALGTE STILLINGER:

Dyrket minihjerner og fant årsaken til sjeldne syndrom

Et protein er skurken bak et stort antall kreftsvulster. Nå er det for første gang vist at samme protein er årsaken til en rekke sjeldne syndrom.

Så langt har forskere kommet med å bruke gensaksen CRISPR på mennesker

Det ser allerede lovende ut i kliniske studier av blodsykdommer. I kreftbehandling har verktøyet stort potensial.

Gjorde mus mindre avhengig av kokain med genmanipulering

Fikk transplantert anti-kokain-hud.

Genredigering: CRISPR brukt til å bremse muskelsykdom hos valper

Nå har forskere med hell brukt CRISPR-teknologi til å gjøre hunder med sykdommen Duchennes muskeldystrofi friskere.

Her lager forskere små hjerner av hud

Gjennom å kode om hudceller til å bli hjerneceller, har forskere klart å dyrke frem mange små menneskehjerner. På noen av dem har det begynt å gro frem pupiller.

Immunforsvaret truer verdens store genteknologiske håp

Immunforsvaret angriper en del av CRISPR-Cas9-genteknologien og kan stanse mange lovende behandlinger med genterapi.

Fjernet arvelige sykdommer fra mus uten å kutte i arvestoffet

Ny metode gir håp for tryggere genterapi mot muskeldystrofi, leversvikt og diabetes.

Har sprøytet genredigerende virus inn i et menneske for første gang

Vil stoppe sjelden, genetisk sykdom.

Nature setter advarsel på omdiskutert genredigerings-artikkel

Amerikanske forskere som hevder de fjernet arvelig hjertesykdom fra menneskeembroyer ved hjelp av genredigering møter hard kritikk.

Fjernet arvelig hjertesykdom med genredigering

Men det er fortsatt mye som gjenstår før teknologien kan brukes utenfor laboratoriet.

Har genredigert menneske-embryoer for første gang i USA

Skal ha fjernet arvelig sykdom fra befruktede egg, ifølge amerikansk nyhetsside.

Nytt skritt mot behandling for Huntingtons

DNA-redigering med CRISPR-teknologi reverserte den dødelige sykdommen hos mus.

– Det er viktig å diskutere substansen i det Braanen Sterri sier

– Det Aksel Braanen Sterri sier om Downs syndrom, er så grunnleggende problematisk at det blir en avsporing å snakke om ytringsfrihet, argumenterer professor Jan Grue.

Nå har vi kanskje fullstendig oversikt over genene som fører til brystkreft

Forskere og legemiddelfirmaer skal bruke den nye listen til å utvikle nye og målrettede medisiner.

HIV utmanøvrerer CRISPR igjen

Forskere har de siste årene forsøkt å bruke genredigeringverktøyet CRISPR til å bekjempe HIV.

Genstudie viser sammenheng mellom fem ulike sykdommer

Genene våre gjenbrukes i mange sammenhenger - også i sykdommer. Forskere har funnet en slik sammenheng mellom fem autoimmune sykdommer, som psoriasis og Bekhterevs sykdom.

Født sånn, blitt sånn, eller redigert sånn?

Den nye genredigeringsteknologien CRISPR kan kurere sykdom og brukes som våpen. Vi står foran en genterapirevolusjon, og trikset vi bruker har vi lært fra bakterier.

Genterapi kåret til årets gjennombrudd

Tidsskriftet Science har kåret omstridt genteknologi til årets vitenskapelige gjennombrudd.

Mysteriet ME

Kari gjekk frå å vere ein energisk student, til å ha nok med å stå opp morgonen. Dette er det vi veit – og ikkje veit – om kronisk utmattingssyndrom.

Gener skrur opp immunforsvaret om vinteren

Årstidene påvirker når vi blir syke, og kanskje når vi bør vaksineres.

Vil slutte å genmanipulere menneske-embryoer

Teknikker som kan brukes til å forandre arvematerialet i menneskelige embryoer, kan forhindre alvorlige sykdommer. Men flere forskere er bekymret for ukjente konsekvenser.

Lettere å skille mellom høy og lav risiko for å dø av brystkreft

Svaret på om risikoen for å dø av brystkreft er stor eller liten finnes kanskje i merkelapper festet på 18 punkter i DNAet.

Kan sjå langt etter brillene

Eit gen som forklarar kvifor folk blir nærsynte, kan gjere briller overflødige om få år.

Øyner dobbelt synsløsning

Genterapi kan redde synsevne ikke bare på ett øye, men muligens på begge, antyder ny studie.

Den store dopingtrusselen

I skyggen av Vancouver-OLs jubelbrus er en ny dopingform i anmarsj. Den handler om manipulering av gener for å øke prestasjonene.

Prøver vaksine mot hjernekreft

For første gang i Norge er det startet utprøving av en vaksine mot kreftstamceller. Bak skjuler det seg årelang forskning, og et unikt samarbeid mellom en rekke av landets fremste kreftforskere.

Genterapi mot impotens

Amerikanske forskere rapporterer om positive resultater etter en utprøving av genterapi mot impotens. For noen kan dette komme til å erstatte medikamenter som Viagra, og kanskje gjenopprette spontaniteten i sexlivet.

Privat fremdyrking av stamcellelinjer

Forskere fra Harvard University i USA har dyrket fram 17 nye embryonale stamcellelinjer ved hjelp av private penger. Stamcellelinjene er nå tilgjengelige for alle som vil bruke dem.

Menneskelige genom-data frigis

Husker du kappløpet mellom det private selskapet Celera og en offentlig forskningsgruppe for å fravriste det menneskelige genomet sine hemmeligheter? Nå frigir det private selskapet sine funn.

Ja eller nei til genmodifisert mat?

"To be or not to be?" er ikke det heteste spørsmålet i Storbritannia for tiden. Det er snarere ja eller nei til genmodifisert mat. Etter lekkasje fra en regjeringskomité har spekulasjonene tatt av i pressen.

Genterapi kan skape superatleter

Forskere har laget et virus som kan injiseres direkte i muskelen, og hos rotter har dette doblet muskelstyrken. En slik behandling kan ikke spores ved urin- eller blodtester.

RNA i ny rolle

DNA har lenge vært stjernen i molekylærbiologien, men nå viser lillebror RNA muskler. Ny forskning tyder på at RNA regulerer gener.

Mens vi venter på genterapi

Når gentester kommer for fullt vil det bli et voldsomt behov for korrekt informasjon om muligheter og begrensninger. Kompetanse innen genetisk veiledning må bygges opp.

Til Tromsø for å bli genpoliti

Hvordan regulere en privatisert genindustri som har potensial til å ødelegge menneskenes framtid. Det er tema for et kurs i Tromsø der genetikkeksperter fra 48 land samles.

Oppdaget ukjent sykdomsforsvar

Organismen har flere forsvarssystemer enn tidligere antatt. Oppdagelsen kan få betydning for sykdommer som har vært regnet som uhelbredelige.

Når hjertet reparerer seg selv

Hva som skjer hvis du kutter vekk 20 prosent av hjertet? Jo, det vokser ut nye celler som gjør hjertet like bra - ja faktisk bedre. Riktignok er det sebrafisken det er snakk om, men forskningen kan hjelpe mennesker med hjertesykdommer.

På mønsterjakt i arvestoffet

No legg forskarane ut på vandring i ein ufatteleg stor database: det menneskelege genomet.

Bakgrunn: Hva er genterapi?

Man kan lett bli svimmel av begreper som genteknologi og DNA. Vi hører stadig om genterapi som kan redde oss fra skumle sykdommer, men vi hører også at det er lett å få til i teorien, langt vanskeligere i praksis. Hva er egentlig genterapi?

Lys hjelper genoverføring til kreftceller

Innen genterapi har man lenge prøvd å finne effektive måter å overføre gener til celler. Nå viser det seg at lys kan være en løsning på problemet.

Genterapi - en umoden teknologi

Genterapi er en umoden teknologi som fortsatt er på forskningsstadiet. DNA-vaksiner vil bli den første vanlige formen for genterapi, og kreft er den sykdommen der genterapi er mest anvendbar. Det mener den tyske genterapieksperten professor dr. Ernst Wagner som nylig var i Norge.

HIV-virus kan gjøre mennesker friske

Aldri så galt at det ikke er godt for noe. Et slitent ordtak får ny mening idet engelske forskere finner ut hvordan HIV-viruset kan hjelpe til i hjertetransplantasjoner, skriver BBC.

Genprofiler blir viktige for kreftbehandlingen

Om noen år kan en analyse av genprofilen i kreftsvulster være i bruk i klinikken for å fastslå hvilken behandling den enkelte pasient vil ha nytte av. For lymfekreft har forskerne allerede funnet 17 gener som kan analyseres for å avgjøre om pasienten vil ha effekt av cellegift.

Ny medisin mot hjernekreft: Kuler med krutt

Hvert år blir mellom 300 og 400 nordmenn rammet av hjernekreft. I dag finnes det ingen kur mot sykdommen, og de fleste taper kampen mot sykdommen i løpet av et knapt år. Nå kan et samarbeid mellom forskere i det medisinske miljøet ved Universitetet i Bergen og alginat-produsenten Pronova Biomedical gjøre noe med dette.

Framtiden ligger inni oss

Du har hørt om spåkoner? Sånne skumle damer med lange negler som ser inn i en krystallkule og sier at de kan se inn i framtiden din? Nå har forskerne greid å lage et kart over alle genene i menneskekroppen. Med dette kartet er det mulig å si noe om hva som kan komme til å skje med deg og andre i framtiden.

Bakgrunn: Kva skal vi med kloning?

Du har kanskje hørt om kloning av menneske: det å lage fleire, prikk like kopiar av ein person. Kvifor i all verda skulle nokon finne på noko slikt?

Norsk genforskning opp i teten

I regjeringens budsjettforslag er det øremerket 100 millioner kroner til det nasjonale krafttaket FUGE - funksjonell genomforskning i Norge. Forsknings-Norge står parat til en felles innsats for å komme på høyden internasjonalt innen dette fremtidsrettede feltet.

Blåmyra full av biologisk gull

Fiskeriforskerne har funnet genetisk gull i havet, og regner i årene som kommer med å gjøre storfangst av biologisk materiale i marine organismer.

Genterapi med norsk patent

Spesialdesignede DNA-molekyler kan i fremtiden bli brukt til å behandle og forebygge en rekke sykdommer. Hittil har det vært vanskelig å bringe DNA effektivt inn i kroppens celler, men bioteknologiselskapet Electrofect AS har patentert en teknikk som kan bidra til å løse problemet.

Tidlig krøking gir fargerik professor

Det måtte bli naturvitenskap og genetikk for Inger Sandlie. Jentungen var bare fem år gammel da moren forklarte hvordan recessive arveanlegg hadde gitt henne rødt hår. I dag vil Sandlie helst være en helt vanlig kvinne, som klarte å bli professor og internasjonalt anerkjent molekylærbiolog innenfor barnehagenes åpningstid.

Ulikhetene gjør at vi overlever

Når vi får mer innsikt i genetikken bør vi også bli mer tolerante overfor ulikhet. Det mener Hans Krokan, en av Norges fremste spesialister på DNA og genreparasjoner.

Norske genomforskere samler kreftene

Forsknings-Norge har på rekordtid samlet seg rundt en nasjonal plan for funksjonell genomforskning, som vil bli et helt sentralt fagfelt innen både grunnforskning og viktige industrier i årene som kommer. Planen legger opp til en økt bevilgning på 300 millioner kroner i året, som til gjengjeld skal gi svært store positive ringvirkninger for samfunnet.

Når dårlige gen kan byttes

Mange av de nye medikamentelle behandlingstilbudene som vil komme i årene fremover, vil være resultat av fremskritt i den genteknologiske forskningen, deriblant det som kalles genterapi.

Jakta på den genetiske Rosetta-steinen

IT-giganten IBM bestemte seg nyleg for å byggje neste generasjons superdatamaskin for å løyse ei av "livsens gåter": den tredimensjonale strukturen til proteina. Ved Universitetet i Bergen arbeider ei gruppe bioinformatikarar med det same, om enn i ein noko mindre skala.

Datakraft skal avdekke skjulte genmønstre

Vår innsikt i det menneskelige arvematerialet øker. En av bioinformatikkens store utfordringer er å omsette kunnskapen om gener og proteiner til dataleselig form - for å forstå de dypere sammenhengene.

Kloning - hvor går grensen?

Hvis kloning av virveldyr tillates, hvor stor er da faren for misbruk innenfor humanmedisin? Hvilken betydning har kloningsteknikker for liv og helse? Er kloning av menneskeceller etisk forsvarlig? Det er noen av spørsmålene vi tok opp med professor, dr.med. Hans Prydz ved Bioteknologisenteret, Universitetet i Oslo.