- Vi har etablert ny kunnskap om hvordan man kan skape immunitet hos laks mot infeksiøs lakseanemi-virus (ILA), som er grunnleggende forskjellig fra den kunnskapen tradisjonell vaksine bygger på, sier stipendiat Aase Mikalsen ved Norges veterinærhøgskole (NVH).

Hun har nylig tatt doktorgrad på i hvilken grad DNA-vaksine kan holde viruset i sjakk og redusere dødeligheten i laksemerdene. DNA-vaksine er kort fortalt en vaksine hvor man bruker deler av DNA (det arvestoffet som kontrollerer livsprosessene i levende organismer) til å oppnå immunitet.

Det finnes enkelte tradisjonelle vaksiner som har en viss effekt mot ILA, men disse er ikke tillatt brukt i Norge. Og myndighetene stiller samtidig strenge krav til oppdrettsnæringen:

Slakt og destruksjon

Dersom et oppdrettsanlegg er smittet, må all fisk slaktes ned. Dersom fisken får kliniske tegn til sykdom er den ikke egnet som menneskeføde og må destrueres.

Dette fører naturlig nok til store tap for næringen. Det har derfor store interesse å finne en vaksine mot viruset.

- I tillegg er det stort behov for mer grunnleggende kunnskap om ILA og hvordan det smitter, sier Mikalsen.

DNA-vaksine

ILA-viruset smitter fra vannet og kommer inn i laksen gjennom gjellene. Derfra går det inn i blodomløpet og jakter på celler det kan trenge inn i for å formere seg.

På Overflaten av viruset er det proteiner. Et av disse proteinene, hemagglutinin, som Mikalsen har vært spesielt opptatt av i avhandlingen sin, har som hovedoppgave å hekte viruset fast til en frisk fiskecelle.

Når viruset har hektet seg fast, trenger det inn i cellen og formerer sitt destruktive arvemateriale, og trenger deretter ut igjen for å angripe nye celler.

Lærer opp immunforsvaret

Ved tradisjonell vaksine tilfører man en lav dose dødt eller ødelagt virus for å “lære opp” immunforsvaret til å bekjempe det samme viruset dersom det skulle angripe i levende tilstand.

En risiko ved dette er at viruset ikke kan være ødelagt nok og dermed kan gi en motsatt effekt ved å utløse et sykdomsutbrudd. Mikalsen har sett på hvordan man kan oppnå samme opplæring av immunforsvaret ved hjelp av DNA-vaksine.

Fordelene med dette er at man bruker bare en isolert del av viruset og fisken tilføres ikke nok virusdeler til å gi sykdom.

- Jeg har isolert genet til hemaglutinin. Dette har jeg så tilført friske fiskeceller. Cellene vil ta opp genmaterialet og bruke det til å lage hemagglutinin selv.

- Cellene oppdager så at de står overfor et fremmedlegeme, en trussel, og immunforsvaret begynner å produsere antistoffer mot og trene opp celler i immunforsvaret til å gjenkjenne dette fremmede proteinet, sier Mikalsen.

Lovende resultat

Immunforsvaret har nå blitt satt i beredskap i forhold til hemagglutinin. Dersom laksen angripes av ILA, vil den kjenne igjen det proteinet som skal sørge for sammenhekting mellom virus og celle.

Så går alarmen og immunforsvaret går til motangrep og sørger for at en stor andel virus ikke vil klare den avgjørende sammenhektingen. I tillegg vil det også være trent til å ødelegge celler som rekker å bli angrepet av viruset.

Men selv om resultatet er lovende - Mikalsen har registrert en nedgang i dødeligheten på 40-60 prosent ved bruk av DNA-vaksine - innrømmer hun at veien til en kommersialisert vaksine lang.

Trenger mer kunnskap

I dag er det et internasjonalt forbud mot DNA-vaksine, som blant annet skyldes usikkerhet om hvordan fisken generelt påvirkes når den tilføres et fremmed arvestoff.

Kan det for eksempel gå over i fiskens avkom, og i verste fall over i konsumentene og påvirke deres arveanlegg?

- Vi trenger mer kunnskap om dette. Vi vet at ILA finnes langs hele norskekysten og blant annet i Skottland, USA og Canada. Enkelte funn peker på at viruset opprinnelig kommer fra villaks, eventuelt ørret.

- Vi vet fortsatt for lite om hvordan det smitter, men vi har fått fram ny kunnskap som det er viktig å arbeide videre ut fra. Kanskje vil DNA-vaksine en gang i fremtiden ikke bare reduserer ILA, men også andre virus som angriper oppdrettslaks, sier Aase Mikalsen.

EU-regler foreløpig et hinder

Mattilsynet ser positivt på forskning som er rettet mot vaksiner fordi man ønsker å forebygge sykdommene frem for å behandle fisken med legemidler etter at sykdommen har brutt ut.

- Men vi har i dag et regelverk som legger begrensninger på hvilke sykdommer det er tillatt å vaksinere mot. ILA er ført opp som en såkalt “liste I-sykdom” i EU (Norge har tatt i bruk regelverket), noe som betyr at det ikke er tillatt å vaksinere.

- ILA betraktes som en eksotisk sykdom i EU. Det innebærer at dersom viruset påvises, skal det settes i gang tiltak for å utrydde det. Dette skjer om regel ved at all fisk slaktes og destrueres. En vaksinasjon vil i dag derfor ikke være aktuell, sier rådgiver Stian Johnsen i Mattilsynet og legger til:

- Men EU holder for tiden på med å revidere fiskehelseregelverket sitt. Listeføring av sykdom er en naturlig del av det som blir diskutert.

Ikke like fremmed?

- Det ikke umulig at ILA i fremtiden blir flyttet til “liste II” dersom det viser seg at den ikke er like fremmed i fellesskapet som man til nå har trodd, sier han.

- Prosjektet har fremskaffet kunnskap som sier at DNA-vaksine kan være effektivt mot ILA. Hva bør vi gjøre med denne kunnskapen?

- Dersom ILA blir nedklassifisert til en “liste II-sykdom”, kan kunnskapen brukes til å utvikle kommersielle vaksiner med tilstrekkelig virkningsgrad for å forebygge ILA, sier Johnsen.

- Hvilke forutsetninger må til for å kommersialisere slike vaksiner i fremtiden?

- Sett i fra myndighetenes side må ILA ikke lenger stå på “liste I” og medikamentet må ha tilstrekkelig virkning før en vaksine og bruken av denne blir godkjent.