70 millioner settefisk av laks og regnbue ble aldri smolt i 2001 i følge Fiskeridirektoratet. Dårlig vannkvalitet er sannsynlig en vesentlig årsak til dette.- Nå intensiveres forskningen på sammenhengen mellom vannkvalitet i settefiskanlegg og prestasjoner i sjø, sier professor Brit Salbu ved Norges landbrukshøgskole.
- Forskningsinnsatsen fokuserer på endringer i vannkvalitet for eksempel under flom som medfører fysiologiske effekter på smoltifiserende lakseunger og som påvirker smoltens prestasjoner i sjø i form av overlevelse og vekst, sier professor Brit Salbu ved NLH.
"Professor ved NLH Brit Salbu"
Driftsformene i dagens settefiskproduksjon blir stadig mer intensive. Vannmengde og vannkvalitet har blitt begrensende faktorer for produksjonen. Grunnleggende kunnskap om “eksponering og biologisk effekt” er en forutsetning for at næringen optimalt skal kunne utnytte vannressursene og møte fremtidens krav til kvalitet. 70 millioner settefisk av laks og regnbue ble aldri smolt i 2001 i følge Fiskeridirektoratet. Dårlig vannkvalitet er sannsynlig en vesentlig årsak til dette.
Fiskeri og Havbruksnæringens forskningsfond
Fiskeri og Havbruksnæringens forskningsfond (FHF) har avsatt sju millioner kroner over en fireårsperiode til forskning på sammenheng mellom vannkvalitet i settefiskanlegg og prestasjoner i sjø. Fondet inviterte sentrale fiske- og vannforskningsmiljøer i Norge til å lage et forskningsprogram.
Forskningsprogrammet “Vannkvalitet - smoltkvalitet” er nettopp igangsatt og omfatter både produksjonsforsøk og laboratorieforsøk, med vekt på relevante problemer for næringen.
- Prosjektet omfatter også villaks, spesielt vannkvalitetsproblemer og fare for luseangrep, sier Salbu.
Programmet utføres i samarbeid med Norsk institutt for vannforskning, Akvaforsk, Fiskeriforskning, Norsk Institutt for naturforskning, Høgskolen i Bergen, KPMG Consulting, og med professor Sigurd Stefansson ved Universitetet i Bergen som leder.
Kritiske nøkkelfaktorer
Norges forskningsråd har også innvilget prosjektet “Vannkvalitet, vannbehandling og intensiv smoltproduksjon” som skal bidra til grunnleggende kunnskap som fundament for FHF-programmet.
- Dette prosjektet skal identifisere kritiske nøkkelfaktorer og etablere grunnleggende sammenhenger mellom vannkvalitet, vannbehandlingsmetode og smoltkvalitet i settefiskanleggene, og overlevelse, vekst og sykdomsutvikling, spesielt utvikling av fiskesykdommen IPN (Infeksiøs Pankreas Nekrose) hos laks i sjøanleggene, sier Brit Salbu.
Nøkkelfaktorer
Forskningsrådsprosjektet skal spesielt frembringe basiskunnskap om hvordan ulik råvanns- og driftsvannkvalitet kombinert med høyt forbruk av oksygen (superoksygenerering og oksydativt stress) påvirker smoltkvaliteten. I tillegg studeres ulike råvannskvaliteter i kombinasjon med vannbehandlingsmetoder brukt i dagens smoltproduksjon (sjøvannstilsetning, bruk av UV/ozon etc.). Dette skal kobles til fiskehelse, spesielt utbrudd av fiskesykdommen IPN i aktuelle smoltanlegg og matfiskanlegg.
Ett annet mål er å fastsette grenser og operasjonelle mål for maksimal utnyttelse av vannressursene i settefiskanlegg ut fra naturgitte råvannskvaliteter, også i lys av fiskens helse- og miljøkrav. Prosjektet skal dessuten bidra til utdanning av Dr. scient. kandidater og hovedfagsstudenter ved NLH.
"Avsetning av aluminium (blåfarget) på gjeller hos smolt."
Vannkvalitetsundersøkelse
Som basis for Forskningsråds- og FHF-satsingen ligger Vannkvalitetsundersøkelsene VK-99 til VK-2002 som omfatter studier av vannkvalitets- og driftsforhold i 120 norske smoltanlegg, et samarbeid mellom Norsk institutt for vannforskning, NLH (Isotoplaboratoriet) og KPMG Consulting. Dette arbeidet viser at om lag 40 prosent av settefiskanleggene i Norge er flomutsatt og at råvannskvaliteten har stor betydning for smoltens prestasjon i sjø.
Prosjektet utføres i samarbeid med Norsk institutt for vannforskning, Veterinærinstituttet, KPMG Consulting og Universitet i Bordeaux, Frankrike. Professor Bjørn Olav Rosseland ved NLH er prosjektleder.
